Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

4 søndag i advent, 1. rekke

Nøtterøy kirke 19. desember 2004 kl 11.00

Salmer

02        Tenn lys

            DÅP

42,1-5 Her kommer Jesus, dine små

42,6-8 La verden ei med all sin makt

JES 52,7-10 GLEDE OVER FRELSESBUD

            FIL 4,4-7 GLED DERE I HERREN!

3          Å kom, å kom, Imanuel

---------------------

            JOH 1,19-27 DØPERENS VITNESBYRD

---------------------

12        Rydd veg for Herrens komme                

            FORBØNN ved familiegudstjeneste, 2. og 3. ledd + «I stillhet…»

66        Gud sin egen Sønn oss gav (offertoriesalme)

            NATTVERD alt 2

19        Kom, konge, kom i morgenglans (Under utdelingen)       

14        Jeg løfter opp til Gud min sang (Under utdelingen)

68        Nå vandrer fra hver en verdens krok

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

I dag er det tre barn som skal døpes - tett oppunder jul. Og tankene går til det barnet vi skal feire senere i uken. Vi ønsker for de tre barna at de må vokse opp med Jesus som sin beste venn. Kristendommen kalles ofte barnas religion. Det har med julen å gjøre, og Jesu fødsel, som gjør slik inntrykk på oss, og det har med den varmen Jesus tok imot de små barna på.

 

Det er fjerde søndag i advent. Det er ikke akkurat den søndag i året det pleier være størst fremmøte. Denne søndagen kalles til og med for SKITTSØNDAGEN. Fra gammelt av har det vært lov å sløyfe gudstjenesten denne dagen, og vaske huset foran helgen.

            Men VI er i hvert fall her. Prekenteksten handler både om å rydde og å renses i vann. Kanskje kan denne søndagen være begynnelsen på en total fornyelse for en som er kommet i dag? Det er rart med det. Når en først har fått skikkelig såpevann i bøtta, kan en få gjort mye mer enn en først hadde tenkt!

Siden dette er skittsøndag, så passer det ekstra godt å innrømme og bekjenne hvordan vi hadde sett ut uten Jesus. Han kom for å ta skitten bort fra oss, for å rense oss og gjøre oss nye. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder. ...

Preken

Jødefolket hadde mange forventninger som Gud hadde gitt dem. I 2000 år hadde Gud forberedt dem for det som skulle komme da Jesus ble født. Jødefolket var okkupert av romerne, og ble daglig ydmyket av overmakten. Det var tre skikkelser de så for seg som sine store befriere: Profeten, Elia og Messias. Når det stod frem spesielle personligheter, spisset de ører:

 

Johannes døperen var en slik spesiell personlighet. Han var uredd, han ropte ut sannheten uten innpakning. Folket toget ut i ørkenen for å høre ham. Og folkets ledere ble urolige. Hvem var han egentlig, døperen Johannes?

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det første kapittel, fra vers 19:

Joh 1, 19-27 Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?» 20 Da svarte han rett ut og bekjente åpent: «Jeg er ikke Messias.» 21 «Hvem er du da,» spurte de, «er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke,» svarte han. De spurte: «Er du profeten?» «Nei,» sa han. 22 «Si oss da hvem du er,» sa de, «så vi kan ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?» 23 Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør veien rett for Herren, som profeten Jesaja har sagt.» 24 Noen av de utsendte var fariseere, 25 og de spurte: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias eller Elia og heller ikke profeten?» 26 Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, 27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»

 

Slik lyder Herrens ord.

«Rydd vei for Herrens komme! Gjør veien rett for Herren!»

Vi som bruker «skittsøndagen» i kirken i stedet for å rydde hjemme, - hvordan kan vi rydde vei for Herrens komme? Hvordan kan vi gjøre veien rett for Herren?

 

La oss stanse litt ved denne måten å si ting på: Veien. «Veien» var et av de første ordene for menigheten. Før sin omvendelse var Paulus på jakt etter «de som hørte til veien». (Apg 9,2) Og Jesus sa: «Jeg er veien, sannheten og livet!» (Joh 14,6) Veien er et godt bilde på troen og livet med Jesus.

 

Og mange gode ord og bilder handler om å gå på den rette veien. Vi tenker kanskje ikke på hvor ordene har sitt sted:

Rett ferd og rettferd og rettferdighet.

Om å være hel i sin ferd.

God fremferd og fremgang.

Motsetningen er å gå krokveier og å gjøre veiene krokete for andre.

Det handler om å vandre mørkets veier.

 

Det står så fint i Ordspråksboken i Det gamle testamente:

Ordsp 2,6-15 For det er Herren som gir visdom, kunnskap og innsikt går ut fra hans munn. 7 Han lar de rettsindige ha fremgang og er et skjold for den som er hel i sin ferd. 8 Han verner de stier hvor retten rår, og vokter veien for sine fromme. 9 Da skal du skjønne deg på rettferd og rett, på rettsinn og all god framferd. 10 For du får visdom i hjertet, og kunnskap skal gjøre deg glad. 11 Omtenksomhet skal vokte deg og innsikt bevare deg. 12 Den skal berge deg fra den onde vei, fra folk som taler galt og vrangt, 13 fra dem som forlater de rette stier og vandrer på mørkets veier. 14 De gleder seg når de gjør ondt, og jubler over det gale og vrange. 15 De ferdes på krokete stier, går seg bort på sine veier.

Ordsp 21,8 Skyldtynget mann går krokete veier, men den som er ren, farer redelig fram.

 

Døperen Johannes ropte ut profetiene fra Jesajaboken, da han trådte frem som forløper for Jesus:

Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal rettes ut, de ujevne stier bli jevne. Luk 3,5

Gjennomsiktighet

Dette er frelsesbudskapet til alle som snubler i andres snikveier, krumspring og kunstgrep, de som må leve med mennesker som ikke unnser seg for å bruke andre mennesker til egen fordel. Jesus kom med rettferd, med rett ferd, med en livsførsel som var gjennomsiktig for alle. Han var forutsigbar. Han hadde ingen skjult agende. Han ville ikke manipulere noen. Han gikk på en offentlig kongsvei tvers gjennom vår verden og vår virkelighet. Profeten Jesaja varslet at dette skulle skje:

Jes 40,3 Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen!

Jes 62,10 Dra ut, dra ut gjennom portene og rydd en vei for folket! Bygg, ja, bygg en kongsvei og rens den vel for stein! Reis en merkestang for folkene!

Jes 35,8 Og der skal det være en kongsvei, Den hellige vei skal den kalles. Ingen uren skal ferdes på den, den skal være en pilegrimsvei for Guds folk; selv ikke dårer skal gå seg vill.

 

Og Paulus følger opp:

2 Kor 4,2 Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet.

 

Det er befriende at det er ett sted, i hvert fall ett sted hvor ting går rett for seg!

 

Dette er Guds vei, dette er den rette vei, dette er sannhetens vei, dette er slik det skal være i en menighet! For noen er dette det store problemet i livet og en lengsel. Andre opplever heldigvis at sannheten ligger fast i nærmiljøet.

«Du vi ha sannhet i menneskets indre» (Salme 51,8)

Hva betyr dette i hverdagen?

 

Noen har sannheten i ryggmargen. Et usant ord ville vokse i munnen deres. Tungen ville rett og slett ikke lystre. Andre driver et daglig spill med sannheten, og bygger opp store og små intriger.

 

La meg ta eksempler fra min hverdag som prest:

 

Når jeg skal besøke et menneske, er det viktig at han eller hun ønsker å snakke med meg. Særlig gjelder det hvis vedkommende er sengeliggende. Da er de ganske forsvarsløse. Mange kan oppleve slike påtvungne prestebesøk som åndelige overgrep.

 

Noen bruker bevisst usannheter når de skal oppdra barn, enten det er for å skremme dem fra det onde eller å gi dem gode opplevelser. Noen sørger til og med for «bønnhørelser» når de vet at barna ønsker til Gud at det og det skal skje, og så fikser de ting så barnet skal tro at Gud har hørt dem. - Det er en ganske grov innblanding i Guds virkeområde!

Et filter

Ved enhver løgn eller halvsannhet, stiller vi oss mellom vårt medmenneske og sannheten. Vi tar på oss det ansvar å være et filter mellom et medmenneske og sannheten. Vi tar på oss å bestemme hva som er best for den andre. Vi satser på at usannheten ikke blir oppdaget. Vi risikerer den andres tillit og trygghet, og tror at vi vet best. Hva er den kalkulerte risiko ved å skjule sannheten, - samme hvor velment det er? Jo, vi tar den risiko å spolere dette menneskets grunnleggende tillit og trygghet! Vi lever med den risiko at vi kan bli oppdaget.

 

«Jeg er veien og sannheten,» sa Jesus. Jesu lidenskap for sannheten stiller oss i en ny livssituasjon. Han tar oss på alvor, og kobler oss direkte til livet - uten filter.

 

Vi merker den samme lidenskapen i formaningene til menighetene i Det nye testamente. De angir den rette ferd på veien til livet:

Ef 4,25 Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer.

Kol 3,9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger.

Et varmt møte

Vi aner noe av sannhetens velsignelse i evangeliet. Sannhet betyr ikke bare brutal avsløring. Det er visdom i det gamle ordet:

Sannhet uten kjærlighet er brutalitet.

Kjærlighet uten sannhet er sentimentalitet.

 

Joh 1, 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Joh 1, 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

2 Joh 1, 3 Nåde, miskunn og fred fra Gud, Faderen, og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, skal være med oss - i sannhet og kjærlighet.

 

Den kristne beskrivelse av sannheten beskrives faktisk som en varm omfavnelse!

Sal 85,11 Godhet og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.

 

I rettsvesenet beskrives sannhetsgudinnen som en kvinne med vekt, sverd og bind for øynene. Det er sannhet uten medmenneskelighet. Det er sverdets makt over synderen.

 

Jesus beskrives som en som ser, en som tar på seg andres skyld, en som elsker og en som vil føre alle syndere frem til det evige liv.

Joh 14, 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

Dette er den Jesus som døperen Johannes vitner om i dagens tekst!

Da Sakarja fikk vite at han skulle få barn, at han og Elisabeth skulle bli foreldre til Johannes, sa engelen til ham:

Luk 1,17 Han skal være forløper for Herren og ha samme ånd og kraft som Elia, vende fedrenes hjerter til barna og gi de ulydige det sinn som rettferdige har, og gjøre folket vel forberedt for Herren.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.