Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
4. søndag etter pinse, 2 rekke, tilleggstekst
Teie kirke
16. juni 2002, kl 1100
0136 Så grønn en drakt
Luk 15,11-32 DEN BORTKOMNE SØNN
Sang ved Ruth og Gudbrand Robsahm Kjørven:
(055) Som når et barn + (071) Tett ved sida mi
1 Pet 5, 5B-11 YDMYK DERE UNDER GUDS VELDIGE HÅND
312 Lær meg å kjenne dine veie
--------------------------
Salme 139,1-12 RANSAK MEG GUD, OG KJENN MITT HJERTE
--------------------------
494 Å for djup i Jesu kjærleik
Kirkebønn 1
Dåp
620 Vi samles til dåp
453 Kor stor min Gud
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.
"Med sjel og kropp skal jeg stå opp og blomstre i Guds rike," sang vi. Det er Guds vilje for den enkelte av oss. Slik skal det i bli i oppstandelsen til det evige liv. Vi skal få utfolde alle evner og gaver Gud har skapt i oss, og blomstre i Guds rike. Mange opplever at denne blomstringen begynner allerede i dette livet, mens andre kjenner kroppen sin som et fengsel, og kjenner at livet har tusen begrensninger. Men vi kan se frem til den dagen da begrensningene skal falle, og vi skal få utfolde oss og blomstre slik Gud har skapt oss.
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
Det er underlig å være samlet i Teie kirke i år 2002 etter Kristi fødsel. Så skal vi lese en tekst som ble skrevet flere hundre år før Jesus ble født, og som han leste da han åpnet Bibelen. Likevel kan vi lese hvert ord, og kjenne oss igjen i det, og merke at det gjør noe med oss!
Teksten vi skal lese var sirlig skrevet inn i bokrullene i tempelet og synagogene i Jødeland. De var reddet unna branner og plyndringer, og ble omhyggelig skrevet av og lært utenat, så ordet ikke skulle gå tapt. 400 år etter Kristus satt Hieronymus i en grotte under fødselskirken i Betlehem og oversatte teksten vi skal lese, fra hebraisk til latin. Denne teksten ble skrevet av og skrevet av i tusen år og spredt til alle verdenshjørner. Skrivekyndige og pålitelige munker satt i timevis hver dag og kopierte sirlig ord for ord og side for side. "Fac simile" var oppdraget deres. Fac simile betyr "Gjør det helt likt". Vi har det samme uttrykket i dag, men vi forkorter det til "fax". Hver gang munkene var ferdig med et kapittel, ventet et kunstnerisk avbrekk. Da fikk de utfolde seg med illuminasjoner, illustrasjoner. Begge ordene betyr belysning og utstråling. Første bokstaven i en salme eller et kapittel ble forstørret og pyntet og utstyrt med tegninger av det som skjedde i kapitlet. Disse håndskriftene av Bibelen utstråler kjærlighet og skaperglede over bibelteksten.
Og så, da Middelalderen tok slutt, skjedde to viktige ting, to bibelrevolusjoner. Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten og begynte å trykke bibler. De var like forseggjort som munkene kunne lage dem, men han kunne lage dem mye raskere og mange flere. Den andre revolusjonen var at Martin Luther begynte å oversette Bibelen til folkespråket, så alle kunne høre Guds ord på sitt eget språk, i stedet for bare å ane det når presten leste på latin. Og nå, fem hundre år etter, er det kommet en tredje bibelrevolusjon: alle i vår del av verden har råd til å skaffe seg sin egen Bibel. Vi kan lese hva vi vil, når vi vil.
Likevel har mange kirker tatt vare på en tradisjon med å be salmene i salmenes bok i en fast rekkefølge hver måned, til faste tider på dagen. Tidebønner kalles det. Da jeg satte meg ned med prekenteksten onsdag ettermiddag, slo jeg opp i planen for tidebønner, og fant ut at akkurat den ettermiddagen leste millioner av kristne over hele verden akkurat den samme salmen som jeg leste. Det var en underlig opplevelse å be de samme ordene som millioner av andre kristne akkurat den ettermiddagen.
Kjære venner, la oss lytte av hele vårt hjerte. Det skylder vi alle som har gitt Guds skrevne ord videre til oss gjennom 3000 år.
Prekenteksten i dag er fra salme 139, vers 1-12 (Til korlederen. En Davids-salme.)
Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
2 Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. 3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. 4 Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. 5 Bakfra og forfra omgir (beleirer) du meg, du har lagt din hånd på meg.
6 Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din (skapende!) Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? 8 Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der. 9 Tar jeg morgenrødens vinger på (øst) og slår meg ned der havet ender (i vest), 10 så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. 11 Og sier jeg: "La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt", 12 så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset. 13 (For) du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv.
Amen.
Denne salmen er en visdomssalme. Visdom, - det er å kjenne den egentlige sammenhengen i tilværelsen, og å leve livet med åpne øyne mot den egentlige sammenhengen i tilværelsen.
Denne salmen åpenbarer den egentlige sammenhengen i tilværelsen:
13 (For) du, Herre, har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv.
Hvis det er grunnen til at vi er kommet til kirke, da er vi sent ute! Vi kan ikke hente Gud inn i vår tilværelse, for det er han som har skapt den! Han har skapt himmel og jord og hvert eneste kryp på jorden, hver fugl under himmelen, og hver fisk i havet. Og han har skapt mitt indre, han har vevd meg i mors liv!
Denne salmen hjelper oss å snu oss i riktig retning, til å feste øynene på vår Skaper, og innstille alle våre sanser og organer i riktig retning, slik vi gjør det i kristendommens tre hovedtekster, i budene, i trosbekjennelsen og i Fadervår. Gud sier til meg: Du skal ikke ha andre guder enn meg, - og jeg svarer: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jorden skaper, - og jeg ber: la din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gud er ikke bare en fjern Gud. Det er ikke grenser for alt han følger med i:
2 Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. 3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. 4 Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. 5 Bakfra og forfra omgir (beleirer) du meg, du har lagt din hånd på meg.
Hvordan kjennes det at Gud ikke er en kraft jeg kan skru av og skru på? At han vet alt om meg, når jeg sitter og når jeg står, når jeg ligger og når jeg går? - Ja, det kommer an på hva du har i sinne, hvilke tanker du har og hvilke planer du går med.
Noen ganger kan jeg ønske å flykte fra ham. Å reise med morgenrødens vinger til soloppgangen i øst, eller ut på havet i vest. Jeg kan ønske å bygge meg en popularitet som kan nå til himmelens stjerner, eller kanskje jeg prøver å bli ingenting og søker ned i dødsriket, eller kanskje vil jeg krype inn i meg selv og mørket, så jeg til slutt bare hører pusten min. - Så røper til og med pusten min at Gud er der, for uten ham kan jeg ikke trekke pusten en gang.
I vår tid med tilbud i alle butikker og tusen valgmuligheter,
er det noe vi ikke kan velge: Om vi vil ha en skaper eller ikke. Vi kan ikke
leve et sekund uten ham.
Vi er ikke her i Teie kirke for å hente Gud inn i vår verden. For denne verden er Guds. Vi bare ser det ikke, uten at vi får visdommen, uten at visdomssalmene åpenbarer de egentlige sammenhenger i tilværelsen.
Jeg leser fra Ordspråksboken, kapittel 8:
1 Hør, hvordan visdommen roper og forstanden hever sin røst! 4 Godt folk, jeg roper til dere, til menneskene lyder min røst. 6 Hør! Viktige ting vil jeg tale om, fra min munn kommer rettvise ord. 12 Jeg, visdommen, har klokskap til granne, jeg har kunnskap og gir gode råd.
22 Jeg var det første som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid. 23 I opphavet ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. 27 Jeg var der da han reiste himmelen og spente hvelvingen over dypet, 28 da han samlet skyene der oppe og lot havdypets kilder strømme sterkt. 29 Da han satte en grense for havet, så vannet stanset der han bød, og han la jordens grunnvoll, 30 da var jeg bygningsmann hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. 31 Jeg lekte på hele hans vide jord og hadde min fryd i menneskebarna. 32 Så hør nå på meg, mine barn! Salige er de som følger mine veier. 35 For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren.
Jesus har mange navn. I begynnelsen av Johannesevangeliet kalles han "logos" - visdommen - Ordet:
Joh 1,1-5+10-12 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. 4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.
Alle som tok imot ham… Det er akkurat dette som foregår akkurat nå: Vi er her for å ta imot ham. Den verden vi lever i er hans, og vi og alt som er til er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke, og tok ikke imot ham, selv om de var skapt ved ham. Verden lever med ryggen mot sin Skaper. Jesus kom og ropte ut til sine skapninger: "Vend om!" Snu dere rundt og se! Vær ikke lenger blinde skapninger som ikke vet hvor de er fra.
Men Jesus kom ikke bare for å opplyse oss og lære oss noe vi ikke kunne vite. Gud gir liv også til den som ikke aner at det er han som gir livet. Jesus kom ikke bare for å forklare oss ting som kan være greit for oss å vite. Kristendom er mer enn å forstå at Gud er skaperen. Gud er ikke bare en leverandør av liv. Guds vilje er mer enn å skape. Hans vilje er å være vår Far! Jesus kom ikke bare for å forklare oss livets store sammenheng. Han kom for å åpne veien til Guds faderhjerte.
12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.
Vi er her for å kjenne at Gud har lagt sin hånd på oss.
5 du har lagt din hånd på meg. 10 din høyre hånd, den holder meg fast.
Vi kan gripe om den hånden som ligger på skulderen vår og kjenne at det er godt at den er der.
1 Pet 5, 6 Ydmyk dere da (bøy
dere inn under) under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er
inne. (Dagens episteltekst)
Det flotteste bilde Bibelen gir oss av vår himmelske Far, er hans om står og ser etter sin bortkomne sønn, og får øye på ham mens han er langt borte. (Evangelieteksten)
2 langt bortefra merker du mine tanker. (Prekenteksten)
Salmen vi har lest fra i dag slutter slik med en bønn. La oss be den!
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. 24 Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.