Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

4. søndag etter pinse, 1. rekke

Teie kirke

20. juni 1999 kl 11.00

Salmer

 

            307     Til himlene rekker din miskunnhet, Gud    

                                   MIKA 7,18-19 HVEM ER EN GUD SOM DU?

            449     Ren og rettferdig                          

                                   EF 2,1-10 FRA DÖD TIL LIV

            399     Gud er nådig, han vil ikke                

            ---------------------

                                   LUK 15,1-10 DEN ENE SAUEN OG DE NITTINI

            ---------------------

            511,3-4 Oppløft ditt syn, du kristensjel          

                                   OFRING

            677,1-3 Guds menighet, lukk opp din munn          

                                   NATTVERD

            332     Så vide om land som sol mon gå            

            500     Her går en trofast gjeter                 

 

Inngang

Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Vi startet denne gudstjenesten med en høy himmel over oss. Jeg vil understreke én linje i sangen vi sang:

Til frelse fører du sjelene ut! (Norsk Salmebok 307,2)

 

Mange tenker seg troen og frelsen som å komme inn i et trangt rom. Og kanskje føler vi det slik når vi inviterer mennesker til tro og frelse, at det er noe de må presses inn i. Da er det ikke rart at vi nøler med å gi dem evangeliet. Frelse er å settes fri, å føres ut i skaperverket som frigitte mennesker. Jeg håper denne dagen kan være en fornyelse for oss alle i dag, og en fornyelse av gleden ved å gi evangeliet videre til våre nærmeste og de aller fjerneste.

 

La oss gripe om Jesu frelse og frihet. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Dagens prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 15. kapittel, fra vers 1:

Lukas 15,1 Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. 2 Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem."

            3 Da fortalte han dem denne lignelsen: 4  Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? 5 Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. 6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort."

            7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

            8 Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? 9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet."

            10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.”

Inn i teksten

Disse lignelsene gjør inntrykk på oss. Det stråler en varme ut av dem, og mange ser bilder inne i seg ved de enkle ordene. Hyrden som leter etter sauen han mistet, for den er umistelig. Han holder fest med venner og naboer, i glede over sauen han har funnet igjen. Festen kostet ham sikkert mer enn den ene sauen var verd i kjøtt og ull. - Men sauen var umistelig for ham!

            Og kvinnen som har mistet sølvmynten. Antagelig var det brudetegnet hennes som var gått i stykker. Brudetegnet var et kjede med ti sølvmynter, som hun bar på pannen. Hvis en av myntene manglet, var det som hun skulle mangle en tann i smilet sitt. Festen som hun stelte i stand, kostet nok mye mer enn den mynten var verd.

 

Nå bærer ikke kvinnene slike brudetegn hos oss. Men det måtte være som å miste gifteringen. Vi opplevde det på bryllupsreisen vår. Vi hadde vasket oss ut av hytta vi hadde leid, og hadde reist et stykke, da Venja plutselig fikk se at hendene hennes var tomme. Vi snudde, og lette over alt, - og fant ringen, der hun hadde vridd opp kluten og slått ut vaskevannet.

 

Når det gjelder den ene sauen, så er det ikke så mange sauebønder på Teie. Det er vel fare for at dette ikke blir mer enn en søt historie, for de fleste av oss. Men det er mange som har en katt eller en hund hjemme, - og har kjent fortvilelsen når den er blitt borte. Hvis noen prøver å trøste med at du sikkert får kjøpt en ny, - så er det som å få et slag i magen.

            Jesus fortsatte etter dagens tekst med historien om den bortkomne sønn. Det er uviselig å si til en som har mistet et barn, at du har jo flere. Vi har ingen å miste, om vi så hadde hatt tolv barn!

 

Ja, det er sterke følelser Jesus tar tak i gjennom disse lignelsene.

 

..........

 

Hvem er så vi nærmest i Jesu lignelser? Det er mange deltagere i teksten. Hvem er du nærmest? Og hva er budskapet akkurat til deg?

De som knurrer?

Det hele startet med fariseerne og de skriftlærde som knurret over at Jesus holdt lag med tollere og syndere. Noen hevder stadig at det er trangt i menighetene. Jeg har aldri hørt noen i Teie menighet knurre over noen som kommer. En annen ting er at det kan oppleves vanskelig å komme inn i menigheten. Det er god grunn til å bestrebe seg på at alle mennesker skal kjenne seg velkomne, og holde fast på at menigheten er like mye deres som noen annens. Vi hører av og til at til gudstjenestene kommer bare de prektige og vellykkede. Det er ikke sant. Det er mange her som aldeles ikke kjenner seg prektige eller vellykkede. De har kommet, og de har kjent at her skulle de være, for her er Jesus som de trenger.

            Dog må det alltid ligge en uro hos oss som har ansvar i menigheten: Kan vi gjøre noe for å senke terskelen for nye mennesker. Kanskje sitter det likevel noen og tenker: Hva gjør hun her? Og hva har han her å gjøre? Det kan jo være, selv om jeg aldri har hørt det. Lytt da til Jesu lignelser. Du har vel opplevd at noen du har vært glad i er blitt borte for deg, og kjent lengselen og fortvilelsen rive i deg. Slik skal du tenke om hvert menneske som er borte fra Gud, og kommer til rette. Slipp gleden til, og la forargelsen fare!

Den bortkomne

Kanskje kjenner du deg mest igjen i sauen som rotet seg bort. Kanskje kjenner du deg så vanvittig alene. Jeg er jo bare meg, og ingen savner meg. Det er ikke bryet verdt å lete etter meg. Det er jo så mange som er viktigere enn meg.

            Og så er du her! Englene gleder seg over det. I dag er det større glede over akkurat deg enn over alle som har vært her en stund. Så kan nok andre føle at det gjøres mye stas på deg, - du som før har rotet så mye til både for Gud og mennesker. Men Jesus arresterer slike følelser og beregninger. “Det blir glede blant Guds engler over én synder som vender om.” Og den gleden skal få rom i menigheten også.

 

Kanskje kjenner du at du er på lang avstand. Du vet hva som stenger, du vet hva som binder deg fast, du vet hva du sleper med deg av din fortid, du vet hva du må bekjenne før du kan bli fri. Kom! For du er velkommen hit hvor du egentlig hører til!

Tollerne og synderne

Noen kjenner på forargelsen som tollerne og synderne fikk smake. Fem ganger i teksten står det om gleden, og bare én gang om forargelsen, - men det er klart at én som lufter forargelse kan punktere gleden for alle de andre.

 

Det er vel slik at du som føler terskelen høy inn til menigheten, har to terskler. Du har én terskel inne i deg, og ser én terskel i menigheten. Det er ikke godt å si alltid, hvilken terskel som er høyest. Det er viktig å bli klar over at det er to terskler, ellers kan vi slite oss ut med å høvle ned en terskel som er helt borte.

 

Kan jeg få si noe spesielt til deg som kjenner deg dømt av andres forargelse?

·      For det første vil jeg gjerne trøste deg, for følelsen av andres forargelse er vond å bære, og den kommer oftest når en er svak og sårbar. Jeg vil si så sterkt jeg kan: Dette er din menighet! Den er for deg! Uansett hva andre måtte mene. Det er Jesus som bestemmer hvem denne menigheten er for, ingen andre!

·      For det andre vil jeg understreke for deg: Følelsen av andres forargelse har i de fleste tilfelle sin kilde i deg selv. Jeg ser ikke bort fra at noen kan ha opplevd korttenkte menighetslemmer, med ukloke kommentarer. Men min erfaring som prest i 25 år, er at de aller fleste opplevelser av andres forargelse, ikke har sin grunn i hva de har hørt at andre har sagt, men i hva de tror at andre føler.

·      For det tredje vil jeg utfordre deg som går og kjenner på andres forargelse: Hvem er det du velger å høre på? Er det slik at du velger ut den ene som du føler at dømmer deg, og utnevner ham eller henne til å være representativ for hele menigheten? Fester du øynene på den som kanskje dømmer deg, fordi du er usikker på deg selv, og kjenner at han bekrefter din egen dom over deg selv?

 

Her er vi inne på helt spesielle psykologiske mekanismer. Jeg vil gjerne få gi deg et håndttrykk, du som føler deg utenfor. Og jeg vil samtidig utfordre deg til ansvarliget for dine egen følelser. Jeg vil ikke møte deg som en stakkar, men som et verdig og selvstendig menneske! Du er ansvarlig for dine følelser, og hva du gjør med dem.

Den som leter

Mange kjenner seg nok best igjen i den som leter. Vi har vel alle våre som ligger oss på hjertet: å om de bare kunne komme hjem igjen, om de bare kunne finne frem til Gud, om Gud kunne finne inn til dem, og hente dem inn!

 

Og så føler vi oss så hjelpeløse. Vi ville så gjerne si noe til dem, vitne om hva han har gjort i våre liv, kalle dem inn til Jesus, be dem med i menigheten. - Og så er det så lukket og så vanskelig.

 

Vi er så redde for å gjøre noe galt, for å si noe som stenger mer enn det åpner, for å være dårlig reklame for kristendommen.

 

Jesus sa: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. Jo nærmere vi holder oss til Jesus, jo mer kan vår lengsel etter at mennesker skal bli frelst, bli renset i Jesu lengsel etter at mennesker skal bli frelst!

 

Vi trenger å få renset våre motiver for at andre skal bli frelst. Å lede mennesker til frelse er ikke det samme som at vi skal få mennesker til å tenke akkurat som oss, bli medlem av vårt parti, og få dem over på vår side. Målet er at de skal få et selvstendig forhold Jesus.

            Vi har et talende eksempel på det i Johannesevangeliet. “Kvinnen ved brønnen” fikk oppleve dette i byen sin.

Johannes 4,39  Mange av samaritanerne fra denne byen var kommet til tro på Jesus på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: "Han har sagt meg alt det jeg har gjort." 40 Nå kom de til ham og bad ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Mange flere trodde, da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: "Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser."

 

Det må ha vært befriende for henne å høre bysbarna sine si dette, - og kanskje ga det et lite stikk: Nå har de visst ikke bruk for meg lenger. - Men det er sånn vi ønsker det. Det er ikke på grunn av oss folk skal tro! Men vi får takke for at vi fikk være med dem underveis til Jesus.

Jesus ga menigheten hyrder

Jeg kan ikke tale om de forskjellige rollene i teksten og hvordan de berører hver av oss, uten å komme inn på min tjeneste. Jesus var den gode hyrde, og han ga menigheten hyrder.

Lukas 12,42 Herren svarte:  Hvem er en tro og klok forvalter, en som herren betror oppsynet med de andre tjenerne, så han skal gi dem mat i rette tid?

 

Jesus ga oss fire hjelpemidler på troens vei: Guds ord, dåpen, nattverden, og hyrder til å lede oss på veien.

Efeserne 4,11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. 12 Han gjorde det for å utruste de kristne så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp.

 

Jesus har ordnet det slik at i hans menigheter skal det være hyrder. Vi som er hyrder i menighetene på Nøtterøy skal lede på rett vei, vi skal utruste dere andre kristne til tjeneste, og vi skal bygge opp menigheten.

 

Det er viktig at hyrdene er hyrder, og alle menighetslemmene er menighetslemmer, og at vi alle er på leting etter dem som har rotet seg bort på veien.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 


Momenter

Både forrige søndag og denne søndagen er temaet hvor mye det betyr for Gud at mennesker kommer inn i Guds rike. Sist ble himmelriket sammenlignet med et stort gjestebud (Luk 14), og hvordan gjestene ble nødet til å komme inn. I dag sammenlignes gleden i himlen over én omvendt synder, med gleden en hyrde kjenner når han finner den bortkomne sauen, og gleden en kvinne kjenner når hun finner igjen en sølvmynt hun har mistet.

 

Fariseerne og de skriftlærde ble forarget, - Guds engler blir glade.

 

Jesus er den gode hyrde, og forholdet mellom ham og sauene skildres med varme toner:

 

Johannes 10,3 Hyrden kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. 4 Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg. 27 Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

 

Festen kostet vel mer enn sauen og mer enn sølvmynten (gifteringen)!

 

Mika 7,18 {HVEM ER EN GUD SOM DU?}  Hvem er en Gud som du,  som tar bort skyld og tilgir synd  for resten av sitt eget folk?  Han holder ikke evig fast på vreden,  for han vil gjerne vise miskunn. 19  Herren skal igjen  vise barmhjertighet mot oss  og trå våre misgjerninger under fot.  Du skal kaste alle våre synder  ned i havets dyp.

 

Efeserne 2,1 {FRA DØD TIL LIV}  Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. 2 Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige. [herskeren i luftens rike: djevelen. Se 6, 12.] 3 Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.

            4  Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 7 Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.

            8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

 

Er du en som har rotet deg bort?

 

Er du på evighetens vei eller på fortapelsens vei?

 

Omvendelse fra og omvendelse til.

 

 

du har vel hørt historien om den ene sauen

som dro avsted på egenhånd og gikk seg vill i skauen

men først så var det spennende å trippe rundt aleine

veldig mye rart å se bak trær og store steiner

men sauen dro så langt avsted at veien hjem ble borte

åh sødern, tenkte sauen da, så dumt jeg nå har gjort det

 

ja, sauen gikk aleine den, og grein i svarte skauen

jeg legger meg og hviler litt litt her bakom denne hauen

for sauen var så sliten nå, den hadde gått så lenge

det finnes ikke hjelp å få, og hjelp, det kan jeg trenge

de andre sauene, de har det sikkert fint der hjemme

de savner sikkert ikke meg, jeg er så lett å glemme

 

men sanen hadde ganske glemt at hyrder' husker alle

når noe er blitt borte vekk, da stemmer ikke tallet

og hyrden tenker ikke sånn at pyttsan, glem den ene

den dumme sauen gikk seg bort, og det kan den fortjene

nei, hyrden kan du stole på, nå går han ut og leter

han roper høyt på sauen sin, han vet nok hva den heter

 

og kanskje trenger hyrden hjelp av mange hjelpehyrder

for mange sauer går seg bort og bærer tunge byrder

skal sauene få komme hjem, må noen gå og lete

du trenger ikke ha lisens fra hyrdefakultetet

du ble jo funnet selv en gang da hyrden kom til stede

når tapte sauer kommer hjem, da blir det fest og glede

 

AMEN!

 

(Tore Thommasen: Løst og fast, Credo 1995)

 

 

Hvem er de rettferdige? Ironisk om fariseerne? - eller om de som allerede har omvendt seg?

 

I den påfølgende lignelsen, fokuseres det på den hjemmeværende sønn, som synes det blir gjort stor stas på den hjemvendte sønnen.

 

NB Luk 19,10

Lukas 19,10 “Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det."