Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Torød kirke 12. juni 2005 kl 11.00

4. søndag etter pinse, 1. rekke

Salmer

492      Salige visshet, Jesus er min

            INNLEDNING TIL DÅP

618,1-3 Fylt av glede

            DÅP

618,4-6 Fylt av glede (resten av salmen før kollektbønnen)

Mika 7,18-19 HVEM ER EN GUD SOM DU?

399      Gud er nådig, han vil ikke noen synders dom og død

Ef 2,1-10 FRA DØD TIL LIV

500      Her går en trofast gjeter

-----------------------------------

Luk 15,1-11 DEN ENE SAUEN OG DE NITTINI

-----------------------------------

332,1-3 Så vide om land

            KUNNGJØRINGER

            Kort «tale for dagen»

FORBØNN - spesiell for dagen:

2 ledd som avsluttes med «Det ber vi deg om vår Gud og Far» + «I stillhet…»

*739,1 og 6-7 Gud signe vårt dyre fedreland

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

Det er flott å få overrekke en slik hilsen til menigheten og til hver enkelt ved begynnelsen av hver gudstjeneste: Nåde være med deg og fred fra Gud…

 

Nåde er et fint ord for Guds velvilje og hans vilje til å tilgi. I gudstjenesten i dag skal vi lukke to barn inn i fellesskapet med Gud. Dåpens pakt er et bånd mellom oss og Gud. Fra Guds side er dåpen en pakt hvor han viser velvilje og tilgivelse. Så er det om å gjøre at vi ikke trekker oss unna det som er vårt største behov: Guds velvilje og tilgivelse. Jeg har et ønske og en bønn for alle som er i Torød kirke i dag: at vi gjennom gudstjenesten må få en opplevelse av Guds velvilje og tilgivelse.

 

Det andre ordet er fred. I dag markerer vi unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Det var egentlig en  revolusjon, hvor Norge erklærte sin selvstendighet. Men denne revolusjonen står som et eksempel i historien på en ublodig revolusjon, et fredssymbol. Derfor er vi her i kirken for å takke, og for å prente inn i vår bevissthet at det finnes fredelige løsninger på konflikter. «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn,» sa Jesus. (Matt 5,9) Det er sterke ord! Fred - shalom - betyr ikke bare fravær av krig, men et harmonisk liv i trygghet og en glad livsutfoldelse.

 

La oss åpne oss for Guds nåde og fred. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…

Innledning til dåp

Noen ganger når det er begravelse sier vi: «Vi lyser fred over den dødes minne.» Noen ganger er det et intenst ønske, fordi det har vært så mye ufred rundt han og henne mens de levde, og fordi det har vært så mange urolige tanker hos dem som har tenkt på dem.

            Vi ønsker for de to barna som døpes i dag, at de må bli fredsbarn, at det må være fred rundt dem og i dem, og at de må skape fred! «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn,» sa Jesus. Fred er et så fremtredende kjennetegn ved Gud, at de som skaper fred, får folk til å tenke på Gud: «Du må være Guds barn, for det blir så fredelig og godt å leve når du er i nærheten!» FRED er vårt ønske og vår bønn for disse to barna i dag, og for de to familiene som kommer hit til kirken med dem.

Preken

Innledning til tekstlesningen

«Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er!» - Slik lyder et gammelt ord. Vi bruker det vel helst for å få hverandre til å unngå dårlig selskap, og holde oss unna mennesker som henter ut det dårligste i oss. Med Jesus var det helt annerledes. Lukas beskriver det som et hederstegn for Jesus at syndere og tollere holdt seg nær til ham.

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 15. kapittel, fra vers 1:

Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. 2 Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»

3 Da fortalte han dem denne lignelsen: 4 Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? 5 Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. 6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.» 7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

8 Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? 9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet.» 10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.

Slik lyder Herrens ord.

 

Det er tre grupper vi kan kjenne at vi tilhører, når vi hører dette avsnittet fra Bibelen:

Logikk eller mennesker?

Det er ikke vanskelig å finne det ulogiske i de sammenligningene som Jesus bruker. Den festen som sauebonden inviterte til, måtte da koste mye mer enn sauen. Kanskje de til og med grillet en sau på festen! Og hun som fant en sølvmynt, - den festen hun inviterte til, må da ha kostet mye mer enn det sølvmynten var verdt!

            Nå var det kanskje ikke en alminnelig sølvmynt. Kanskje var det en av de ti myntene i brudesmykket hennes? Kanskje var det omtrent som å miste gifteringen sin. Jeg tror de fleste av oss som har en giftering, har så sterke følelser for den, at den er mye mer verdt enn gullet som er i den. Det er ikke bare å kjøpe en ny. Vi hadde nok også krabbet rundt i alle kroker med lommelykt og feiet hver centimeter av huset for å finne ringen.

 

Det handler ikke om tall. Det handler ikke om en sau og nittini sauer. Det handler ikke om en sølvmynt og ni sølvmynter. Det handler om noe dyrebart. Det handler om mennesker. Når et barn er blitt borte, er det ikke nok å trøste seg med dem man har igjen! Det er et umistelig menneske som er borte! Det betyr ikke at de andre barna er mindre verdt enn den vi savner. Vi ville lett like iherdig om det var en av dem som var blitt borte.

Tollere og syndere

Og om det nå ikke er et uskyldig lam som er borte, men en toller og synder, så er det ekstra om å gjøre for Jesus å finne ham, og hente ham tilbake der han har hjemme. Tollerne i Jødeland på Jesu tid, stod i okkupasjonsmaktens tjeneste, og folket syntes de hadde rett til å vende seg fra dem med forakt. Dessuten var de kjent for å presse penger av folk. Det vekker ikke respekt, akkurat, det heller.

Vi kjenner en av dem: Sakkeus. Han var en av dem som nærmet seg Jesus. Han var så liten av vekst at han klatret opp i et tre for å få øye på Jesus som kom. Jesus fikk øye på ham, ba ham komme ned fra treet, og ville besøke ham. Og Sakkeus tok imot Jesus med glede. Og omvendelsen hans ble helt konkret: «Herre, halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn, og Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.» Luk 19,1-10

Har du rotet deg bort?

Hvis du er en av dem som har rotet seg bort, da vil jeg gjerne si deg: «Dagen i dag er din dag! Teksten vi har lest er din tekst! Den er din dør tilbake til hjemmet ditt!» Jeg ønsker at Torød menighet skal være en menighet der syndere og tollere kommer for å holde seg nær til Jesus!

 

Skam og ensomhet

Den som har rotet seg bort, føler ofte skam. Og når vi føler skam, har vi lett for å tenke og si at alle andre er så vellykket og prektige, særlig de som går til gudstjeneste. Det er sant det, det er heldigvis mange gode mennesker i menigheten. Den godheten kan jeg gjerne fortelle mye om. Men de som holder seg borte fra kirken fordi de som går til gudstjeneste er så prektige, de skulle ha visst det jeg vet om disse gode menneskene. Når vi kommer på tomannshånd, så pipler det frem både det ene og det andre, av syndsbekjennelse og utilstrekkelighet. Men vi har ikke noen kultur for å reise oss opp i gudstjenesten og fortelle om alt det dumme vi har gjort og alt det dumme vi gjør og føler og tenker. Det kunne kanskje ført til at flere kjente seg hjemme i menigheten, men det kunne også blitt en for stor påkjenning å brette sine dypeste følelser ut for andre.

            Likevel: Jeg skulle ønske at det var noen i hver enkelt menighet som alle visste hadde gjort noe grunnleggende galt, og som kunne gå rundt som levende bevis på Guds nåde! Jeg skulle ønske at menigheten kunne være som en magnet på mennesker som har sittet i fengsel, og for mennesker som sliter med seg selv.

Synd og oppreisning

I alle tre tekstene vi har lest, brukes ordet synd og synder med den største selvfølgelighet.

Mi 7,18 Hvem er en Gud som du, som tar bort skyld og tilgir synd?

Ef 2,1 Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. 4 Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst.

Luk 15,1 Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.

 

Det er ikke lett å bruke ordet synd og synder på norsk nå for tiden. Det blir sett på som en fornærmelse og en nedvurdering. Det er vel ikke noen enkel forklaring på at det har blitt slik. Kanskje har det skjedd en utvikling i rettsoppfatningen i landet vårt, som de kunne se konturene av i oppgjøret med Knut Hamsun etter siste verdenskrig. En sakkyndig kjempet med all sin faglige tyngde for å erklære Hamsun for psykisk syk og utilregnelig, mens Hamsun hele tiden krevde å bli dømt som et ansvarlig menneske. Hamsun var uenig i at han hadde sviktet landet, men han ville dømmes etter norsk lov som et ansvarlig menneske. Han følte det som diskriminering om domsstolen ikke dømte ham som et oppegående menneske.

 

Å kalle synd for synd og en synder for en synder, er egentlig å ta vare på hverandres menneskeverd, ansvarlighet og tilregnelighet. Ordet synd skal være et stolt ord i folkespråket. Når vi bruker dette ordet, så sier vi at det er noe som ikke skal tåles i det norske samfunnet. Når det skjer en flyulykke, hender det at flyselskapets ledelse sier at: «Ulykker kan skje, og ingen kan gardere seg 100 % mot en ulykke.» Når et flyselskap presterer å si noe slikt, vil jeg aldri våge å fly med dem, - uansett hvor sant det er det de sier. Det er himmelvid forskjell på en slik uttalelse, og når ledelsen sier: «Slikt skal ikke forekomme i vårt selskap!» Det er betryggende, for da vet jeg at de ikke bare holder seg til statistikken, men setter alt inn på at ulykker ikke skal skje.

            På samme måte skal vi si: «I Norge er det synd å gjøre overgrep mot barn. Slikt skal ikke forekomme! I vårt samfunn setter vi alt inn på at overgrep ikke skal skje. Den som forgriper seg på et barn, krenker ikke bare barnet. Han krenker det norske samfunnet.» Det er noe helt annet enn hvis vi sier: «Beklageligvis vil en stor prosent av barn oppleve overgrep, også i vårt samfunn.» Når det gjelder verdier, er det ikke nok med statistikk. Vi trenger tydelige erklæringer! Og kraft bak ordene!

Jesus kom for å frelse syndere

Når Bibelen bruker ord som synd og nåde, er det for å reise oss opp og sette oss fri til å leve ut det gode liv som Gud har skapt oss til. Det skjer ikke ved å glatte over synden og gjemme den bort i statistikken, men ved å sette ord på synden, og ved å erkjenne og bekjenne synden som synd. Målet med å snakke om synd er ikke at vi skal gå rundt og kjenne oss som store syndere hele tiden, men at vi skal settes fri, at både synden og skammen skal stanses og brytes ned, så vi blir fri til å elske og gjøre godt.

Ef 2, 8-10 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

 

FORBØNN

Himmelske Far, vi priser deg for din omsorg, du som nådig har holdt din hånd over vårt folk i gode og  onde tider. Vi takker deg for det som hendte i 1905, da vi på fredelig vis fikk vår selvstendighet og frihet. Takk for kongehuset vi fikk, med konger som forvaltet sitt kall med visdom og rettsinn. Takk for alt byggende arbeid gjennom 100 år, til folkets velsignelse og gavn. Takk for fellesskap i liv og historie, og for alt som binder oss sammen som nabofolk i Norden.

Ta imot vår takk! Det ber vi deg om vår Gud og Far!

 

Allmektige Gud, du som gir langt overflødigere enn vi forstår å be om. Gjør oss til kloke forvaltere av dine gaver, lydhøre for din gode vilje med menneskene og med alt som lever. La den rikdom og velferd vi forvalter i dag, gjøre oss åpne i møte med nøden, den som ingen grenser kjenner, slik at vi bevares fra grådighet og begjær. Hjelp oss å finne vår tjeneste og oppgave i det store fellesskap av folk og nasjoner.

Det ber vi deg om, vår Gud og Far!