Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

4. søndag etter påske, fri tekst

(= Kristi himmelfartsdag, tilleggstekst)

Konfirmasjon i Teie kirke

13. mai 2001, kl 10.30 og 13.00

4. preken i en serie om "menigheten"

fra påske til pinse i Teie kirke 2001.

Tema: Er menigheten en del av troen?

Salmer

765,1-2 og 11-12 No livnar det i lundar

Matt 28,18-20 MISJONSBEFALINGEN

943      Måne og sol

            Joh 15,15-17 JEG HAR UTVALGT DERE

331      Kom, kom og hør

----------------

            Åp 3,7-13 TIL MENIGHETEN I FILADELFIA: Jeg har satt foran deg en åpnet dør

----------------

662      La denne dagen

            Dåpspåminnelse

Forbønn for konfirmantene

601      Jesus, styr du mine tanker

            Forbønn for den enkelte konfirmant

268      Herre Gud ditt dyre navn og ære

Preken

Innledning

Kjære konfirmanter! Kjære konfirmant! I dag er akkurat du sentrum, - i kirken, i Teie menighet, i familien, blant vennene dine. Dette er din dag. Denne dagen har vi bygget opp til siden du kom til Teie kirke i juni i fjor og skrev deg inn som konfirmant. Og nå er dagen her. Familie, menighet og venner ser på dere i dag, og vi nyter synet.

 

Det er særlig fint for oss som har vært konfirmantledere å se dere i dag. Dere er ganske flotte, der dere sitter. Harald kateket og jeg har fulgt dere gjennom dette året. Vi har sjelden vært så slitne etter konfirmanttimene som i år. Men vi håper dere merker at vi ser mer enn masse ustyrlige konfirmanter. Vi ser mange gode ansikter, og i hver av dere ser vi en enkeltperson som Jesus elsker. Det er ikke alltid at vi begriper at han orker. Men heldigvis har han kjærlighet, når vår kjærlighet blir for liten.

 

Jeg lurer på hva Jesus ser i dere? Det prøver jeg faktisk å finne ut.

 

Det er faktisk ganske mange som lurer på: Hva kan vi gjøre for konfirmantene? Vi drøfter det i Menighetsrådet. Vi har prøvd forskjellige ting. De som har lykkes best er  Undervisningsutvalget. De har ikke spurt hva de kan gjøre for dere. De har i stedet gitt dere oppgaver i gudstjenesten. Dere har vært flinke. Dere har gjort det fint. Jeg vet at gudstjenesten har blitt lysere og lettere for noen, fordi dere var med.

 

Hva ser Jesus i dere?

 

Nå mellom påske og pinse, har vi en temaserie i Teie kirke. Og vi spør hverandre, om igjen og om igjen: "Hva slags menighet drømmer du om?" Jeg tror jeg vet en drøm som foreldrene deres har hatt dette året. De har drømt om en menighet som lager en fin ramme rundt konfirmasjonsdagen. Med god hjelp fra sjefen vår, er det blitt en strålende ramme!

 

"Hva slags menighet drømmer du om?" Vi spør om igjen og om igjen. Og hele tiden spør vi: Hva slags menighet drømmer Jesus om? Når han nå sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, hva slags menighet drømmer han om på Teie? Går det an å vite noe om det?

 

Ja, vi kan vite noe om hva slags menighet Jesus drømmer om. I begynnelsen av Johannes Åpenbaring, finnes det syv brev fra Jesus til menigheter i Lilleasia. I år leser vi fra disse brevene i gudstjenestene mellom påske og pinse. I dag er vi kommet til menigheten i Filadelfia. Det er et flott navn på en by og en menighet: Filadelfia. Søskenkjærlighet betyr det. I en menighet skal vi ikke være sammen bare fordi vi liker hverandre, men fordi vi er søsken.

Det høres ganske vakkert ut. Men det fantes en egen synagoge for Satan i denne byen. På tirsdag hadde jeg besøk av en menighetsleder fra Nederland som har spesialisert seg på å hjelpe dem som har solgt sjela si til Satan. I Nederland er det mange av dem. De fleste av oss har vel bare befatning med Satan i banninga som kan smelle gjennom klasserom og konfirmantsaler, over middagsbord og styrebord. Men noen har fått erfare hvilke krefter som egentlig ligger bak når Satan påkalles, og bærer skrekken med seg resten av livet.

Det har mening når vi erklærer forsakelsen og troen sammen ved døpefonten, slik vi gjorde da dere konfirmanter ble døpt. Vi forplikter oss på at Satan skal holdes borte fra dette barnet: "Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen! Jeg tror på Gud Fader!"

Satan er farlig nok. Når du banner, setter du døra på gløtt for ham. Når en hører og leser hva Satan kan gjøre med mennesker, kan en bli mørkredd. Men hos Jesus er vi trygge. Han er den sterkeste. Menigheten i Filadelfia var ikke særlig sterk. Men de holdt fast i den sterkeste, i hans mektige ord. Og Satan måtte bøye seg og forstå at Jesus elsket denne menigheten.

Prekentekst

Prekenteksten i dag er hentet fra Johannes Åpenbaring, det tredje kapittel fra vers 7:

Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: 

Dette sier Den Hellige og Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner, så ingen kan stenge, og stenger, så ingen kan åpne: 8 Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. 9 Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, av dem som lyver og sier de er jøder og ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg.

10 Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. 11 Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar fra deg din krone!

12  Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by - det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Gud - og også mitt eget nye navn. 13  Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

 

Denne teksten har med akkurat dere konfirmanter å gjøre. Dere er konfirmanter fordi dere er døpt. "Jeg vil skrive min Guds navn på ham," leste vi. Ved dåpen tegnet presten korsets tegn på deg, og sa: "Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede Jesus Kristus og tro på ham."

            Når menigheten gjør en innsats med konfirmasjonsundervisning og konfirmasjon, er det for å hente ned disse Gudsordene til hver av dere: "Dette sier Den Hellige og Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner, så ingen kan stenge, og stenger, så ingen kan åpne. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge."

 

Det er to ting jeg vil understreke i dag:

 

1. For det første vil jeg understreke for hver enkel av dere som er båret til dåpen: "Se, han har satt foran deg en åpnet dør!" SE! - og glem den ikke. Det gjelder hver enkelt av dere konfirmanter, og det gjelder hver enkelt av oss andre som har fått korsmerket tegnet på oss.

 

I en dåpssalme synger vi slik:

En stor og mektig gave har Gud meg en gang sendt:

Han gav meg himmelriket i dåpens sakrament.

Hans dør står alltid åpen, han ber meg stige inn

til sang og bønn og glede. Han kaller meg for sin.

På veien gjennom livet går jeg meg ofte vill,

men dåpen vil fortelle: jeg hører Jesus til.

Han sier: Kom tilbake. Han står med åpen favn.

Så er jeg trygg ved troen i Jesu Kristi navn.

Eyvind Skeie, Norsk Salmebok 360

 

2. For det andre vil jeg understreke at dette er talt til en hel menighet, ikke bare til enkeltpersoner. "Skriv til menigheten i Filadelfia. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør."

            Jeg tror vi nordmenn har en sterk drøm om å klare oss helt alene, å leve vårt liv ved siden av hverandre, - og vi merker at denne drømmen veldig sterk på troens område. Vi vil klare å tro helt alene, be helt alene, lese i Bibelen helt alene, og være fylt av kjærlighet helt alene. Å holde seg selv med det en trenger av tro er ganske slitsomt. Å holde seg selv med det en trenger av bønn, å holde seg selv med næring for troen, å holde seg selv med kjærlighet, - det er ensomme greier.

            Det er ikke Guds mening at vi skal tro alene, - sånt blir det bare tvil av. Det er Guds mening at vi skal tro sammen, at vi skal be for hverandre, at vi skal høre sammen og høre sammen, og at vi skal elske hverandre. Og når vi elsker hverandre, da skal alle skjønne at vi er Jesu disipler, sa han. Joh 13,35

 

Derfor bekjenner vi troen både på kirken og menigheten, hver gang vi er i kirken. "Jeg tror på Den Hellige Ånd, én hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn." Kirken er hellig fordi Gud bor her, og kirken er allmenn fordi han vil at alle mennesker skal bli frelst. I den hellige allmenne kirke, er det mennesker som er hellige, fordi Gud vil bo hos oss, og vi samles i en menighet og har samfunn med hverandre fordi vi har Gud felles." Dette er viktige deler vår tro: En hellig, allmenn kirke og de helliges samfunn i menigheten.

 

Kjære konfirmanter! Dette er en åpnet dør for dere. Dere er døpt til denne troen og denne menigheten. Dette er deres menighet. Det er ikke slik at menigheten skal finne på noe vi kan gjøre for dere. Det er ikke vi og dere. Dette er deres menighet, like mye som det er menighetsrådets og prestens og kateketens.

 

Derfor kalles dere til å holde fast i Jesu ord, slik menigheten i Filadelfia gjorde det. Derfor kalles dere til å bære frukt, en frukt som varer, slik vi hørte Jesu ord bli lest i sted. Joh 15,15-17

 

Dere har alt dere trenger for det. Da du ble døpt, la presten hånden på hodet ditt og sa:

"Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd, gjort deg til sitt barn, og tatt deg inn i sin troende menighet. Han styrke deg med sin nåde til det evige liv."

 

Og jeg vil gjenta det for deg akkurat nå:

"Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd, gjort deg til sitt barn, og tatt deg inn i sin troende menighet. Han styrke deg med sin nåde til det evige liv."

 

Amen.