Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

Onsdag etter palmesøndag

Den nye pakt i mitt blod

 

Det er som alle tråder samles i en veldig knute i påsken, tråder fra paradisets hage, fra Egypt og Babylon, - tonelinjer og nervetråder og blodårer, kjerneord og tekster. Når vi nærmer oss Jesu påske, flyter tradisjonstrådene sammen til mønster og rytmer.

 

Likesom Jesus kalte døden han gruet seg til for en dåp, så knyttet han også nattverden inn til lidelsen, - både sin egen lidelse og disiplenes:

Men Jesus sa til dem: "Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg drikker, eller bli døpt med den dåp jeg døpes med?" "Det kan vi," svarte de. Jesus sa til dem: "Det beger jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåp jeg døpes med, skal også dere bli døpt med." Mark 10,38-39. Se også Matt 26,39 og 42.

Paktsmåltid

Når en pakt skulle inngås, hørte måltidet med. Måltidet markerte at pakten ikke bare var en handel, men en inngåelse av fellesskap og vennskap. I norsk tradisjon har det vært vanlig med en kjøpskål når handelen er avtalt. (2 Mos 24,9-11)

 

Jesus holdt et tradisjonelt jødisk påskemåltid kvelden før den lange fredagen. Fremdeles leser jødene historien om utferden og illustrerer den med et lammeben, med noen bitre urter, en spiselig mørtel-salat, persille som dyppes i en skål med salt tårevann, tre flak usyret brød, og fire beger til vin: for livet, for frihet, velsignelsens beger og håpets beger.

         Jesus plukket ut to ingredienser på bordet og førte dem over i et nytt paktsmåltid: et usyret brød og et av vinbegerne. I jødisk påsketradisjon innbys alle trengende til måltidet når brødet brytes. Når velsignelsens beger fylles, velsigner de Gud som metter verden med godhet, nåde, miskunn og barmhjertighet.

         Slik lades vårt nattverdmåltid av jødenes påskemåltid. Sammenhengen er tydelig, men i nattverden rettes jødenes lengselsmåltid inn mot oppfyllelsen av jødenes misjon: å bli til velsignelse for hele verden og alle trengende.

Sakramenter og formaninger

Brødet vi bryter og velsignelsens beger gir oss del i Kristi legeme og blod. Slik ett brød og ett beger vin fordeles og svelges, og etter hvert blir del av hver våre kropper og del av blodet som pumpes gjennom hver av oss, - slik forenes vi til ett legeme i menigheten.

Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød. 1 Kor 10,16-17

 

I Romerbrevet er dåpen utgangspunkt for formaninger til å leve rett i forhold til synden og til Gud. I Første korinterbrev knyttes det formaninger til nattverden. Enheten med Kristus og hverandre i nattverden stiller oss på valg mellom Herren og de onde ånder, og utfordrer oss til å vise samhold og kjærlighet i menigheten.

Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger. Dere kan ikke være med ved Herrens bord og ved de onde ånders bord. 1 Kor 10,21

         Når dere da kommer sammen, er det ikke Herrens måltid dere holder. For når dere spiser, holder enhver straks sitt eget måltid; den ene er sulten, og den andre fyller seg. Kan dere ikke spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet, og lar dere dem skamme seg som ingenting har? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? Nei, for dette får dere ingen ros av meg. 1 Kor 11,20-22

Forsmak og håp

Den lille, tørre kjeksbiten og det lille begeret med vin er ikke mer enn til å erte opp tarmtottene. Ingen blir mette ved nattverdbordet. Det er heller ikke meningen. Appetitten skal skjerpes foran den store festen, når Jesus får berget oss inn fra kulden.

På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. Jes 25,6

         Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene. Og han sa til dem: "Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike." Luk 22,14-16

         Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: "Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme." Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: "Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike." Matt 26,26-29