Påsken - en forbigåelse
Den første påsken var da Herren tuktet egypterne, og Moses førte jødefolket ut av fangenskapet. Folket var blitt undertrykt og ydmyket, og ropte til Gud etter rettferdighet og frelse. Herren hørte deres nødrop. Han sendte sin engel gjennom gatene og satte en stopper for den ynglende ondskapen. Han slo i hjel den førstefødte i hvert hus.
Jødene skulle slakte et lam og stryke blodet på dørstolpene som bekjennelse til Gud og hans nåde. Herrens engel gikk forbi de dørene som hadde lammets tegn. Det hebraiske ordet pesah er blitt til påske på norsk, og betyr å gå forbi.
Det er dramatikk over den første påsken, med sterke handlinger og sterke ord. Påsken er ikke livsfjern pyntelighet, men ord og handlinger som gir mening til dem som er kuet og fornedret og roper om rettferd og frelse.
Når vi feirer påske
Den påsken vi feirer, har like dramatiske ord og handlinger: Herren tømmer sitt raseri over all verdens ondskap og urettferdighet ut over ett menneske. Det faller mørke over landet, jorden skjelver og gravene sprekker.
Når vi lever i god avstand fra verdens elendighet, fristes vi vel til å skjule dramatikken under gule farger og malte egg. Korsets angst og motbydelighet blir for kraftig i en trygg, liten familie. Det er forståelig. Vi må bare ikke uthule påsken, så den mister sin kraft for de som trenger fellesskapet med Jesu angst, og de som trenger hans kraft til å bryte ut av det motbydelige.
Domshistorien og frelseshistorien
Finnes det en rettferdig Gud? Skal han ikke en gang stanse ondskapen? Hvordan kan han se rolig på at ondskapen blomstrer? Dette er ikke bare lettvinte spørsmål for å sette fast de kristne i diskusjoner. Det er fortærende spørsmål for mange mennesker!
Noen ganger har Gud eksplodert, og vist hva han rommer av raseri over urett og undertrykkelse og krenkelse av det gode. Når han en dag slipper raseriet løs, vil himmel og jord forgå. Han har temmet sitt raseri for å frelse og bevare de gode spirer. Men noen ganger har han åpnet slusene. Utbruddene står der som søyler i vår historie: Utdrivelsen av Paradis, syndfloden, Babels forvirring, utbruddet over Sodoma og Gomorra, bortførelsen til Babylon, korsfestelsen, Jerusalems ødeleggelse. En dag skal alt eksplodere og gå under, med djevelen og alle hans engler.
Disse utslippene står der som budskap til dem som hungrer og tørster etter rettferdighet. De som ønsker disse utbruddene bort fra historien, bør tenke grundig igjennom hvorfor de ikke vil ha dem der!
En nådig forbigåelse
Den første påske og jødenes feiring med alle deres seremonier, er forhistorie, bakteppe og klangbunn for vår påske og vår påskefeiring. Når vi bøyer oss for Gud, bekjenner våre synder og søker hans nåde, - da strykes Jesu blod på våre dørstolper, da går dommen oss forbi.
En forbigåelse er urettferdig. Men frelsens forbigåelse skjer fordi vår rettferdige dom rammet en annen i vårt sted. Vi står ikke alene i dommen. Jesus er hos oss, ja foran oss, og tar av for Guds vrede.