Lengsel og erfaring
Igjen og igjen ropte Jesus: "SE!" Han kalte mennesker til å reise seg og se det han så.
Sier dere ikke selv: Ennå er det
fire måneder til de høster inn. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på
markene, de står alt hvite mot høst. Joh 4,35
Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Åp 3,20
Livet med Jesus kan erfares. Det er ikke bare en krampaktig trossak.
Smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham. Sal 34,9
Som
nyfødte barn skal dere lengte etter den ekte, åndelige melk, så dere kan vokse
ved den til frelsen er nådd. Dere har jo smakt at Herren er god. 1 Pet 2,2-3
Nå
skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg
legger vei i ødemarken og stier i ørkenen. Jes
43,19
Paulus, som så vel kjente til sin svakhet og andres svakhet, han mente at vi kan ransake oss selv, om vi er i troen, - og få positivt svar!
Ransak dere selv om dere er i
troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Det
måtte da være at dere ikke består prøven. 2 Kor
13,5
Hovedtegnet på at Jesus Kristus bor i oss, er kjærligheten. Den kan merkes i oss, selv om vi ikke er syndfrie.
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 1 Joh 1,8
Men
den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. Av dette vet
vi at vi er i ham. 1 Joh 2,5
Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, vi som elsker brødrene. 1 Joh 3,14
Noen har vanskelig for å se en eneste kjærlighets-lysning i sitt liv, selv etter mange år med Jesus. De trenger å få høre hva andre ser hos dem av Åndens frukter. Vi burde øve oss i å se etter dem hos hverandre, og oppmuntre hverandre.
Å komme hjem
Mange er så redde for selvgodhet, at de for sikkerhets skyld bare ser sine mørke sider. Det er dårlig egenomsorg, og havner som regel i en utmattende selvforakt som dreper tjenestegleden og gleden over å tilhøre Guds familie.
Livet blir så mye lettere både å leve og å tolke, når vi strekker oss ut i Guds hjem og i Guds familie. Hvis vi bare ser oss selv som enmannskristne, havner vi enten i selvopptatt selvforakt eller selvopptatt selvgodhet. Men inne i den gode sammenheng Gud har skapt oss til, kan vi si:
Ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. 1 Kor 15,10
Som
når et barn kommer hjem om kvelden
og
møter en vennlig favn,
slik
var det for meg å komme til Gud,
jeg
kjente at der hørte jeg hjemme.
Det
var en plass i Guds store rom,
en
plass som lenge ventet meg.
Og
jeg kjente: Her er jeg hjemme,
jeg
vil være et barn i Guds hjem.
Göte
Strandsjö 1967, Salmer 97 nr 55