Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

 Fredag før palmesøndag
Lengsel og omvendelse

 

Vi har all grunn til å vedkjenne oss våre lengsler i møte med Gud. Ja, Paulus forkynner at våre lengsler etter Gud er tilsiktet av vår skaper.

Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere sier: "For vi er hans slekt." Apg 17,26-27

Det søkende menneske og omvendelsens tid

Da Jesus kom og viste oss hvem Faderen er, var uvitenhetens og overbærenhetens tid slutt. Nå kalles vi ut av våre forestillinger om Gud, ut av våre menneskelige tanker.

Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Apg 17,29

         Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde. Apg 17,30-31

 

En side ved lengselen i vår tid, er at lengsel er godtatt. Det er godtatt å si at en er søkende. Men det er provoserende i mange miljøer å si at en har funnet frem, - og enda mer provoserende å si at en er funnet av Gud og frelst.

Det er ikke nok å lengte. Det er avgjørende for et menneske hva det gjør med sin åndelige lengsel.

Omvendelsespunkt

I det meste som er skrevet om forkynnelse til vekkelse og omvendelse, beskrives det bare ett skjema: sorg over synden, bønn om tilgivelse og å motta syndenes forlatelse. Mange er kommet til Gud etter andre skjema enn dette. Men etter kort tid vil de aller fleste møte disse sidene av budskapet også.

         En del mennesker vet utmerket godt at det er noe som skiller dem fra Gud. Overraskende mange sier: "Jeg har min barnetro, men jeg er ikke noen kristen." Noen er raske til å si at dette er en misforståelse, for barnetroen gjør jo mennesker til kristne. Men når mennesker ser et hinder for å kalle seg kristne, er det grunn til å lytte seg inn til hva de tenker på. Det kan være noe helt konkret, at de tydelig ser sitt omvendelsespunkt: "Jeg må levere tilbake noe jeg har stjålet."

         Vår omvendelse er det lille signalet til Jesus at han kan slippe til, og at han skal få lov å komme inn og rense for all synd. For noen er det lille skrittet et kjempeskritt. (Matt 19,21-22)