Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

 Tirsdag etter femte søndag i faste

Du skal ikke dømme

Min rett, andres rett, samfunnets rett og Guds rett

Under normale forhold er raushet og overbærenhet det som skal prege vårt forhold til andre mennesker. (Matt 18,21-35)

         Som privatmann kan jeg velge å være romslig mot dem som skader meg. Men jeg har ingen rett til å være romslig på mine barns vegne. Like lite skal samfunnet tåle på mine vegne. Samfunnet skal verne min rettssikkerhet og mitt menneskeverd. Over samfunnet står Gud. Han ivaretar en rettferdig verdensorden. En dag reiser han seg og kaller til oppgjør. Dette er dommens evangelium til alle som er knust av andres urettferdighet og undertrykkelse.

Døm ikke før tiden!

Det er viktig at politi og domstoler tar overgrep og andre forbrytelser på alvor. Ellers blir det lovløse tilstander. Hvis ikke folket opplever at samfunnet tar ansvar for å hevde retten, vil folkegrupper ta retten i egne hender, gjennom borgervern og selvjustis.

         Likesom det er helt grunnleggende for ro og orden i lokalsamfunnet at de offentlige myndigheter tar vare på lov og rett, slik er det grunnleggende for mennesker at Gud en dag skal holde oppgjør med alt vondt som har skjedd i det skjulte. Ellers vil mange drukne i motløshet og forbitrelse, og fristes til å ta seg selv til rette.

 

Vi kan trygt overlate dommen til Gud. Grunnen til at han utsetter dommen, er fordi han vil frelse flest mulig før han setter sluttstrek. Kan Gud vente, så kan også vi vente.

Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for. Hebr 4,13

         Men for meg betyr det ingen ting om jeg blir dømt av dere eller i det hele av noen menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. For selv om jeg ikke vet om noe galt jeg har gjort, er jeg dermed ikke frikjent. Herren er den som dømmer meg. Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre alt det menneskene har hatt i sinne. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent. 1 Kor 4,3-5

         Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse. 2 Pet 3,9-10 og 15

Vi skal stanse uretten

Guds fremtidige, rettferdige oppgjør med ondskapen skal trøste oss og forhindre at vi tar oss til rette. Men de skal ikke forhindre at vi stanser uretten. Først og fremst skal det skje ved myndighetene i landet.

De styrende er ikke til skrekk for den gode gjerning, men for den onde. Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros av dem. Styremakten er en Guds tjener, til beste for deg. Gjør du det onde, har du grunn til å være redd. Det er jo ikke for ingen ting at den bærer sverd. Den er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde. Rom 13,3-4

 

Tålmodighet er ikke det samme som naiv passivitet overfor onde mennesker. Vi skal ikke tåle det onde.

Dere skal ikke omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme? De som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere! 1 Kor 5,11-13. Se også Åp 2,2.