Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

3. søndag i faste, 1. rekke

Nøtterøy kirke

18. mars 2001, kl 11.00

Salmer

          295          Vår Gud han er så fast en borg

                             SAK 12,10 NÅDENS OG BØNNENS ÅND

          113   Du er Guds Sønn, den sterke               

                             EF 5,1‑2.8‑11 HA GUD SOM FORBILDE

          350,4‑6 Du nådens sol og sete                     

          ‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑

                             LUK 11,14‑23(‑28) JESU MAKT OVER ONDE ÅNDER

          ‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑

          482,1-3 Jeg slipper Jesus ei                         

          951          Litaniet

          080          Med Gud og hans vennskap              

                             NATTVERD, alternativ B

          453          Kor stort min Gud

          497   Jeg er i Herrens hender

          088   Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus.

 

Vi er kommet et stykke inn i fastetiden. Faste er tid for forsakelse. "Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen!"

La meg komme med hovedsaken i dagens preken med en gang: "Djevelen er farlig nok, men hos Jesus er vi trygge." Derfor startet vi denne gudstjenesten med en seierssang: "Er verdens fyrste vred, og vil oss støte ned, han ingenting formår, fordi alt dømt han går. Et Guds ord kan ham binde!"

"Et Guds ord kan ham binde!" Så suveren er Gud når han taler. Og vi er her for å ta til oss av Guds ord. La oss åpne oss for ham som har all makt i himmel og på jord! La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Dagens tekst åpner med en enkel setning om at Jesus drev ut en ond ånd av en mann, og da kunne den stumme tale. Og folk reagerte på ulike måter. Det ville vel vi også gjort. Noen undret seg, andre ville sette ham på prøve og bad ham om et tegn fra himmelen - var det ikke akkurat det han hadde gjort, da? -, noen begynte å snakke om Jesu mor, og noen mente han drev med åndemaning.

Men Jesus snakket om sin seier over alle onde krefter. Han talte om å gi rom for Guds ord i sitt hjerte og sinn, i stedet for å legge sinnet åpent for urene åndsmakter.

Tekstlesning

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 11. kapittel, fra vers 14:

En gang drev han ut en ond ånd av en som var stum; og da den var fart ut, talte den stumme.

Folk undret seg, 15 men noen av dem sa: "Det er med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder, han driver de onde ånder ut." 16 Andre ville sette ham på prøve og bad ham om et tegn fra himmelen. 17 Men han visste hva de tenkte, og sa til dem:  Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus etter hus styrter sammen. 18 Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde ånder. 19 Men er det med Beelsebuls hjelp jeg gjør det, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av deres egne. 20 Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere. 21 Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får han ha sin eiendom i fred. 22 Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra ham våpnene som han satte sin lit til, og deler ut det bytte han tar fra ham.

 23 Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer. 24  Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: "Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot." 25 Den kommer dit og finner det feid og pyntet. 26 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå.

27  Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: "Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet." 28 Men Jesus svarte: "Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det."

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

 

I dag har vi møtt Jesu myndighet over onde ånder. Jesus har begitt seg inn i fiendens leir.

Denne teksten kan gjøre oss redde, vi som ikke har onde ånder som del av vår hverdag. Det er bra at talen om onde ånder gir oss såpass frykt at vi holder oss unna. Men teksten skal ikke lamme oss, for sammen med Jesus er vi trygge.

Det er noen som har onde ånder som del av sin hverdag. For dem er dagens tekst et evangelium. Jesus er den sterkeste. Han kan gi frelse og befrielse til dem som har rotet seg inn i dette terrenget.

La meg understreke før vi går videre inn i teksten: "Djevelen er farlig nok, men hos Jesus er vi trygge."

For noen er dette sørgelig aktuelt

Noen reagerer kanskje bare med et "Uff! Er nå det noe å kaste bort en gudstjeneste på?" Hvis du reagerer slik, da er du heldig.

Det er en del iblant oss som har fått djevelskapen tett inn på seg, så de har fått skrekken. Noen har det i små doser hver eneste dag, fordi de hører bannskap og besvergelser i ett sett, i familien eller på arbeidsplassen, - enten det nå er uttrykk for språkfattigdom, eller rasende forbannelser.

Andre har fått et enda mer konkret møte med ondskapens krefter. Enten har de selv rotet seg borti okkulte fenomener som spiritisme, spådomskunster eller åndemaning, og har merket hvordan det har lokket og skremt dem, og fått makt over dem. Eller de har sett sine nærmeste leke og lokkes av slike krefter, - og med ett har de sittet i saksa, med skrekkopplevelser som har slått sjelefreden ut av dem for resten av livet.

Slike lokkende og skremmende opplevelser ligger og bobler rundt oss hele tiden. Med jevne mellomrom dukker de opp i ukebladene, - historiene om gjenferd og spøkelser, tarotkort og dansende bord, sjelevandring og spiritistiske ritualer. Vi hører om disse fenomenene som et fjernt bulder fra en slumrende vulkan. Noen ganger spruter vulkanen ut i vanvittige hendelser med kirkebranner og dødslister.

Vi advares

Mye av det vi leser om er nok oppspinn og humbug. Men Bibelen åpenbarer at det finnes onde krefter, og at de er farlige for dem som leker med dem. Bibelen gir oss tydelige advarsler:

5. Mosebok 18,10 Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ingen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann. 11 Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde. 12 For alle som gjør slikt, har Herren avsky for, og det er på grunn av slik styggedom Herren din Gud driver folkene bort fra deg. 13 Helhjertet skal du være i forholdet til Herren din Gud.

 

Galaterne 5,19 Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier 21 og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

To ytterpunkter: Å bortforklare besettelsen, eller å gjøre alt ubehagelig til besettelse

Vi har ikke mye erfaring med besettelse i vårt land. Heldigvis! - Men siden vi har så lite erfaring med dette, ligger det nær å tro at besettelse er en primitiv måte å forklare sykdom på. Det er en bortforklaring av besettelse.

            Andre gjør besettelse til totalforklaring på alt ubehagelig. De deler opp tilværelsen i to deler: Enten er man besatt av djevelen eller så er man fylt av Den Hellige Ånd. Hvor blir det da av mennesket og menneskets frie vilje? En slik livsforståelse kan gjøre livet uutholdelig for dem som strever med sin sykdom. Noen predikanter sliter utmattede pasienter i småstykker med opprivende utdrivelsesseremonier, og de etterlater pasientene i knugende skam og skyldfølelse når utdrivelsen ikke lykkes.

Sykdom og besettelse er to forskjellige ting

Rundt Jesus ble det tydeligvis skjelnet mellom sykdom og besettelse. I dagens tekst drev han ut en ånd av en som var stum, og den stumme kunne tale. En annen gang kommer de til ham med en som var døv og stum. Da tok Jesus ham til side og helbredet ham, uten at det var tale om noen ond ånd. (Markus 7,31-35) Det er tydelig at Jesus ser forskjell på sykdom og besettelse, og er det noen som skulle ha greie på dette, så må det være Jesus.

Dette er et sunt korrektiv både til bortforklaring og totalforklaring. Men én felles nevner for sykdom og besettelse, er at Jesus helbreder for lidelsen.

Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde det vondt og led av noen sykdom eller plage, både besatte, månesyke og lamme - og han helbredet dem. Matt 4,24

Et geografisk fenomen?

Det kan virke som besettelse er noe som enkeltmennesker over alt i verden kan oppsøke eller åpne seg for ved å leke med vonde krefter. Men så er det noen strøk hvor besettelser er fremtredende trekk i gatebildet. I misjonshistorien er besettelse fremtredende i noen kulturer, sjelden i andre kulturer, og noen steder er det helt ukjent. Besettelse finner vi omtalt i evangeliene og begynnelsen av Apostelgjerningene, men ellers er det sjelden og aldri tema i Bibelen. Det kan virke som djevelen ble ekstra provosert da Jesus brakte Guds rike til verden.

Hva så hvis du tror at du er besatt?

Jeg opplever av og til at det kommer mennesker til meg, som tror de er besatt. Det kan være synder de ikke klarer å bli herre over, eller vonde tanker som stadig samler seg i hodet deres.

Jesus har gitt sin kirke myndighet til å drive ut onde ånder i hans navn. Hvis du er i tvil om du er besatt, eller er ganske sikker på det, kan du oppsøke din åndelige leder og be om at han i Jesu navn driver de onde ånder ut. Han kan si ganske enkelt: “I Jesu navn byr jeg den onde ånden å fare ut av deg.” Hvis du da fremdeles sliter med samme plage, er det ikke besettelse du lider av. En god sjelesørger vil vite å gi deg råd og veiledning videre på troens vei. (Mark 16,17)

Jesus kjempet aldri med de onde ånder, han bare seiret

Jesus er suveren. Jesus stod frem i med stor myndighet. Folket var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet, - og da han til og med viste suveren myndighet over urene ånder, ble de grepet av forferdelse. Ryktet spredte seg overalt. Til og med de onde åndene visste hvem han var, og var redde for ham.

            I møte med spekulasjoner og uro omkring besettelse, må de nytestamentlige beskrivelsene få dominere alle våre tanker og teorier, følelser og fornemmelser. Jesus er den sterkeste. Hos ham er vi trygge. Ikke bare kjenner han alle onde ånder. De onde åndene kjenner også ham og skjelver. (Jak 2,19 og Mark 1,23-25)

Hos Jesus er vi trygge!

Vi trenger noen gode og sterke ord til slutt i dag:

Johannes 10,27 Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.