Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
3. søndag etter pinse, 1. rekke
Teie kirke
Søndag 8. juni 1997 kl 11.00
Preken over Johannes Åpenbaring kapittel 19, vers 5-9
“Salig er den som er innbudt!”
Kan du være sikker på at du er innbudt?
Jesus har valgt å innby på den måten at han grunnla en kirke, sendte apostlene ut som de første, og de kalte nye til tjeneste med innbydelsen, og disse kalte nye, som kalte nye og så videre. Det har vært gjort på forskjellig måte, fra det enkle møte mellom to mennesker, hvor den ene har innbudt den andre, til fellesskap hvor en har innbudt naboer til å bli med, og videre til massemøter eller kall gjennom radio og TV-kanaler. Én ting som har vært likt i alle land hvor evangeliet har kommet, hver eneste uke gjennom nesten 2000 år, er samlingen søndag morgen. Det er denne måten Jesus valgte at innbydelsen skulle komme på. I tillegg til at alle troende kan innby i sin familie, i nabolaget og på arbeidsplassen, - så er noen i hver menighet blitt utpekt til å formidle kallet på en spesielt tydelig måte. Jeg er en av dem som har lovet å formane menigheten til “sann omvendelse, levende tro og et hellig liv”.
Det er dette som skjer akkurat nå, 8. juni 1997 kl 1120 i Teie kirke. “Du er innbudt til å la deg frelse, til å komme inn i Guds familie, og bli med i himmelens rike.” Nå har du fått innbydelsen, om du aldri helt har oppfattet det før. “Du er innbudt!”
Hvis du enda har vanskelig for å begripe at dette gjelder deg, - og det er ikke rart om du er vantro over en slik innbydelse, - så er det det aller viktigste i hele min prestetjeneste å trykke denne invitasjonen ned i hånden din. Ingen ting av det jeg ellers gjør er viktig nok til at du kan si: “Jeg vil ikke forstyrre presten!” Hva vil du jeg skal si da, når Jesus ser etter om alle gjestene er kommet, og spør meg: “Hvor ble det av Marit, da? Og Johnny, hvor er han?”
Jeg føler meg aldri så mislykket som prest, som når jeg hører: “Jeg har tenkt så ofte at jeg skulle snakke med deg, men du har jo så mye å gjøre.” Hva har du tenkt at jeg skal si når Jesus går rundt og ser etter at alle er kommet? Skal jeg si til Jesus: “Nei, Johnny mente at det var bedre at jeg gikk på stabsmøte og at jeg leste rundskrivene fra Kirkerådet, enn at jeg skulle overbevise jeg om at han var innbudt til saligheten.”
Det står skrevet i Johannes Åpenbaring, det nittende kapittel, fra vers 5:
Åpenbaringen 19,5-9 Og fra tronen lød det en røst: "Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!" 6 Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer, som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak. De ropte: Halleluja! For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige. 7 La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand, 8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. - Linet er de helliges rettferdige gjerninger. 9 Så sier han til meg: "Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid." Og han la til: "Dette er Guds sanne ord."
De fleste av oss trenger vel litt ro for å innstille seg på denne beskrivelsen av saligheten. Det er ikke sikkert at “Lammets bryllup” er det som appellerer umiddelbart til de store lengslene.
Det er ikke alle som får være i så mange brylluper som meg. Senest i går fikk jeg stå ansikt til ansikt med to brudepar. Den ene bruden skjønnere enn den andre. Så vakre og pyntet at enhver hadde sagt ja på flekken, hvis de ble spurt.
En gang i vinter kom soknepresten til meg og sa: “Harald, nå har du hatt fem tunge begravelser denne uka, og så skal du til og med ha en vielse på lørdag. Vil du at jeg skal ta den for deg?” - Det var jo sympatisk! Men jeg svarte som sant var. “Ellers takk, men jeg tror jeg trenger den vielsen for å få opp humøret til helgen!”
Kanskje har du funnet frem til døren til bryllupsrommet inne i deg nå? Enten det er ditt eget bryllup, eller lengselen etter en gang å stå brudgom eller brud, eller tankene på ting som ble så annerledes enn du hadde tenkt det skulle bli, - eller ditt barns bryllup, eller en venns bryllup som du husker bedre enn ditt eget, fordi du var så glad for ham eller henne.
Frelsen er så mangfoldig. Den rekkes oss i svært så forskjellige innpakninger og utforminger. Det er ikke slik at “Lammets bryllup” må være det største du kan tenke deg. Du er ikke helt utenfor, fordi om det er andre ting du er mer opptatt av i saligheten.
Kanskje er du mer opptatt av den nye kroppen du skal få, eller å slippe ugresset i hageflekken din, - eller du ser etter en som du lengter så vanvittig etter å se igjen. Noen har som sitt høyeste ønske å være med i det veldige lovsangskoret og stå med løftede hender i evig brusende jubel mot troen. De av oss som blir støle i knærne og trøtte i armene etter tre lovsanger, er ikke helt lette å overbevise om at dette er toppen av salighet. Det er ikke nødvendig heller. Saligheten er beskrevet i tusen forskjellige fasetter, og alle er gode. Den som lever får se!
Men la oss gi oss litt tid med bryllupet likevel. Det er Lammets bryllup. Lammet er Jesus, offerlammet som bar mine synder og dine, lammet som på tvers av alle mine tanker om et lam, står frem som den store seierherre i kosmos!
Når det kalles Lammets bryllup, må vel det bety at det er han som har gledet seg mest til dette bryllupet. Vi kunne jo tenke oss at det hadde stått de frelstes bryllup. At nå skal endelig Guds menighet av alle tungemål og folk endelig få møte sin Frelser. Men nei, det kalles Lammets bryllup. Nå skal Jesus få oppfylt sin bønn:
Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Johannes 17,24.
Tenk, rett foran påskens forferdelige påkjenninger, sa Jesus:
"Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike." Lukas 22,15-16
Nå skal han samle sine, etter deres farefulle oppdrag.
“Gå av sted!” sa han til disiplene. “Jeg sender dere som lam blant ulver.” Lukas 10,3
Ikke rart at han gleder seg til å få oss alle velberget hjem!
Til slutt må vi ta et nytt blikk på bruden. Denne beskrivelsen av frelsen og saligheten er så intens at beskrivelsene går i hverandre. Det er menigheten som er bruden, og samtidig er vi innbudt som gjester i bryllupet.
Legg merke til beskrivelsen av brudestasen!
7 Hans brud har gjort seg i stand, 8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. - Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
De kristne kalles de hellige og rene i Det nye testamente. Det er et evangelium bare det. De kristnes rettferdige gjerninger er det skinnede rene lin i brudekjolen. Vi har alle vært med å bidra til brudestasen. Kan du se for deg en brud pyntet med Moder Theresas gode gjerninger? Kan du tenke deg noe vakrere enn denne skrukkete lille skapningen, som ikke har noen ting av det reklamen fordrer av en kvinne? Og så har bruden Annie Skau Berntsens gode gjerninger til pryd. Annie Skau Berntsen er vel heller ikke idealkvinnen i mote magasinene. Hun som fikk denne beskrivelsen i Kina: Hun er to meter høy og en meter brei og har et hjerte som er større enn kroppen! Kan du tenke deg noe vakrere?!
Og kniplingene i sløret er hver enkelt lille og usynlige gjerning. En kjærlig hånd som steller en inngrodd tånegl i kjelleren i Teie kirke. Nette hender som steller håret, så en sliten kropp kjenner at hun får verdigheten igjen. Smilet i våpenhuset, et flyktig håndtrykk, et stille nikk som viser at du forstår. Et vitnesbyrd som du har gruet for, en preken du har gjort deg flid med. Svetten over å få ut båten til en syk venn. En kontakt du skrudde i så det kunne bli lys på julaften.
Kan du tenke deg en vakrere brud som stråler Jesus i møte i Lammets bryllup?
Jeg glemmer aldri en bibeltime Anfin Skaaheim holdt på lærerskolen i Alta: “Himmelriket på denne eller andre siden?” var temaet vi hadde gitt ham. Han leste fra Åpenbaringsboken:
Åpenbaringen 20,12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
“Hva tror du står der i livets bok, når han kommer til din side?” spurte Skaaheim. Kom og se, sier Jesus. Og så åpner han boken for deg på din side. Og der, glitrer det mot deg et vell av gnistrende diamanter! Dette er dine gjerninger som er gjort i tro og mot dem jeg har kjær!
Nå sitter du kanskje og lurer: Kan nå dette være helt luthersk?
Ja, da skal du få et herlig utsagn fra Luther:
“På dommens dag skal Jesus vise meg alle mine gode gjerninger for å overbevise meg om at jeg har vært en kristen! Disse gjerningene kunne du aldri ha gjort om du ikke hørte meg til!”
Dermed er det ekstra grunn til å avslutte denne prekenen slik alle prekener avsluttes:
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.