Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

3 søndag etter Kristi åpenbaring, 2. rekke

23. januar 2000

Til Tønsbergs blad

 

UKENS PREKEN

Av kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

 

23. januar 2000

3. søndag etter Kristi åpenbaringsdag

 

Kom og se!

Av og til reagerer mennesker helt spesielt når de møter Jesus. Og når de forteller om møtet på sin måte, vekker det tro. Det skjer noe her og nå, - og ikke når en kan tenke seg at det skulle skje.

            Denne søndagen er et skoleeksempel på dette. Jesus hadde hatt en lang samtale med en kvinne. Hun gikk ut til brønnen mens alle andre hadde formiddagshvil. Hun ville nok ikke møte noen. Men hun møtte Jesus. Disiplene var av gårde for å handle mat.

 

Johannes evangelium 4, 27-42: I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folk: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" Da drog de ut av byen og kom til ham.

I mellomtiden sa disiplene til Jesus: "Rabbi, spis!" "Jeg har mat å spise som dere ikke vet om," svarte han. De sa til hverandre: "Har kanskje noen brakt ham mat?" Men Jesus sa til dem: "Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk. Sier dere ikke selv: Ennå er det fire måneder til de høster inn. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst. Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. Her er det et sant ord at én sår, og en annen høster. Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid."

Mange av samaritanerne fra denne byen var kommet til tro på Jesus på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: "Han har sagt meg alt det jeg har gjort." Nå kom de til ham og bad ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere trodde, da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: "Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser."

 

Kvinnens vitnesbyrd var ikke: "Kom og se en mann som ikke bryr seg om hva jeg har gjort!" Nei, endelig møtte hun en mann som sa henne alt hun hadde gjort. Andre menn skygget vel unna, fordi de hadde sine egne svin på skogen.

Kvinnen opplevde en som kunne sette ord på hennes fortid, og som ble stående hos henne. Jesus var så fri at han kunne være både åpenhjertig og nådig mot henne. – Og kvinnen glemte hva hun kom for. Hun lot vannkrukken stå, og sa til alle hun møtte: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" Mennene som hørte henne, kom til tro på grunn av dette spesielle vitnesbyrdet. Ja, de kom enda lenger. De fikk møte Jesus selv, og forankret sin tro direkte til ham.

 

Søndagens tekst er spesiell på så mange måter. Den sier noe om analyser og beregninger. "Løft øynene!" sier Jesus. Han vil ha oss til å se det han ser. Det gjelder både de som kjenner seg hjemme i menigheten, og de som kjenner seg fremmede. Det kan skje forandringer i dag, utenom all beregning og sannsynlighet.

Jesus ville ha disiplene ut av beregningen av når innhøstningen skulle skje. Vi kan gjøre oss våre tanker og beregninger om vår tids åndelige lengsel, og om hvor sannsynlig det er at mennesker kommer til tro i de ulike miljøer. Da kan vi komme til å miste syn for det som skjer akkurat nå. Det er fristende å bare tenke at vi skal så, og så ligger resultatene langt ute i tåken. Jesus talte faktisk mer om å høste enn om å så. Derfor må vi feste øynene på mulige resultater, og åpne en dør akkurat i dag.

 

Denne dagen gir utfordringer til alle, enten vi er underveis, på avstand eller kjenner oss hjemme. Vi kan bruke denne helgen til å skrive ned vårt vitnesbyrd i noen få setninger. Kanskje holder det med en setning. Hvilken forandring har Jesus gjort i ditt liv? Hvem var det som hjalp deg frem til Jesus? Hva er det som mangler?

            Tenk om du kunne få formulert dette vitnesbyrdet i dag, i noen få setninger. Da skulle det ikke forundre meg om du fikk bruk for det allerede i morgen. Da kunne jo Jesus sende en i din vei, som har bruk for å høre akkurat det som du har forberedt deg til å si, eller som kan gi deg drahjelp til å komme videre.

 

 

Tekstgjennomgåelse hos domprosten 11. januar 2000

 

JOH 4,27 {JESUS OG SAMARITANERNE}  I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne.

 28 Kvinnen lot nå vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 "Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" 30 Da drog de ut av byen og kom til ham.

 31   I mellomtiden sa disiplene til Jesus: "Rabbi, spis!" 32 "Jeg har mat å spise som dere ikke vet om," svarte han. 33 De sa til hverandre: "Har kanskje noen brakt ham mat?" 34 Men Jesus sa til dem: "Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk. 35 Sier dere ikke selv: Ennå er det fire måneder til de høster inn. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst. 36 Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. 37 Her er det et sant ord at én sår, og en annen høster. 38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid."

39   Mange av samaritanerne fra denne byen var kommet til tro på Jesus på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: "Han har sagt meg alt det jeg har gjort." 40 Nå kom de til ham og bad ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Mange flere trodde, da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: "Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser."

4,27 Kaˆ ™pˆ toÚtJ Ãlqan oƒ maqhtaˆ

aÙtoà kaˆ ™qaÚmazon Óti met¦ gunaikÕj

™l£lei:

oÙdeˆj mšntoi epen, T… zhte‹j ½ T… lale‹j

met' aÙtÁj;

4,28 ¢fÁken oân t¾n Ødr…an aÙtÁj ¹ gun¾

kaˆ ¢pÁlqen e„j t¾n pÒlin kaˆ lšgei to‹j

¢nqrèpoij,

4,29 Deàte ‡dete ¥nqrwpon Öj epšn moi

p£nta Ósa ™po…hsa, m"ti oátÒj ™stin Ð

CristÒj;

4,30 ™xÁlqon ™k tÁj pÒlewj kaˆ ½rconto

prÕj aÙtÒn.

 

 

4,31 'En tù metaxÝ ºrètwn aÙtÕn oƒ

maqhtaˆ lšgontej, `Rabb…, f£ge.

4,32 Ð d epen aÙto‹j, 'Egë brîsin œcw

fage‹n ¿n Øme‹j oÙk o‡date.

4,33 œlegon oân oƒ maqhtaˆ prÕj ¢ll"louj,

M" tij ½negken aÙtù fage‹n;

4,34 lšgei aÙto‹j Ð 'Ihsoàj, 'EmÕn brîm£

™stin †na poi"sw tÕ qšlhma toà pšmyantÒj

me kaˆ teleièsw aÙtoà tÕ œrgon.

4,35 oÙc Øme‹j lšgete Óti ”Eti tetr£mhnÒj

™stin kaˆ Ð qerismÕj œrcetai; „doÝ lšgw

Øm‹n, ™p£rate toÝj ÑfqalmoÝj Ømîn kaˆ

qe£sasqe t¦j cèraj Óti leuka… e„sin prÕj

qerismÒn. ½dh

4,36 Ð qer…zwn misqÕn lamb£nei kaˆ sun£ge

karpÕn e„j zw¾n a„ènion, †na Ð spe…rwn

Ðmoà ca…rV kaˆ Ð qer…zwn.

4,37 ™n g¦r toÚtJ Ð lÒgoj ™stˆn ¢lhqinÕj Óti ”Alloj ™stˆn Ð spe…rwn kaˆ ¥lloj Ð

qer…zwn.

4,38 ™gë ¢pšsteila Øm©j qer…zein Ö oÙc

Øme‹j kekopi£kate: ¥lloi kekopi£kasin kaˆ

Øme‹j e„j tÕn kÒpon aÙtîn e„selhlÚqate.

 

4,39 'Ek d tÁj pÒlewj ™ke…nhj polloˆ

™p…steusan e„j aÙtÕn tîn Samaritîn di¦

tÕn lÒgon tÁj gunaikÕj marturoÚshj Óti

Epšn moi p£nta § ™po…hsa.

4,40 æj oân Ãlqon prÕj aÙtÕn oƒ Samar‹tai, ºrètwn aÙtÕn me‹nai par' aÙto‹j: kaˆ

œmeinen ™ke‹ dÚo ¹mšraj.

4,41 kaˆ pollù ple…ouj ™p…steusan di¦ tÕn lÒgon aÙtoà,

4,42 tÍ te gunaikˆ œlegon Óti OÙkšti di¦

t¾n s¾n lali¦n pisteÚomen: aÙtoˆ g¦r

¢khkÒamen kaˆ o‡damen Óti oátÒj ™stin

¢lhqîj Ð swt¾r toà kÒsmou.

JOH 4,27 {JESUS OG SAMARITANERNE}  I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne.

 

Jesus snakket med mange kvinner, så det påfallende var vel tid og sted og det at han var alene med henne.

 

På den annen side advares rabbier mot å innlate seg i dypere samtale med kvinner.

28 Kvinnen lot nå vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 "Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" 30 Da drog de ut av byen og kom til ham.

 

Godt prekenmoment: Vannet var ikke så viktig lengre.

Kom og se. Jfr Filip til Natanael i 1,46. Jfr også parallellen i hva som ble det avgjørende for Natanael.

v 25: Når Messias kommer, skal han si oss alt.

Larsson: Eksempel på at loven kan fungere som evangelium.

 

31   I mellomtiden sa disiplene til Jesus: "Rabbi, spis!" 32 "Jeg har mat å spise som dere ikke vet om," svarte han. 33 De sa til hverandre: "Har kanskje noen brakt ham mat?" 34 Men Jesus sa til dem: "Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.

 

35 Sier dere ikke selv: Ennå er det fire måneder til de høster inn. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 36 Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. 37 Her er det et sant ord at én sår, og en annen høster. 38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid."

 

Misforståelser. Spekulerte Jesus i misforståelser for å heve oppmerksomheten til et annet plan?

Jfr samtalen med kvinnen, hvor de hele tiden snakker forbi hverandre.

 

 

Det haster! Si ikke bare at det er lenge til høsten, - tenk heller: nå kommer høsten snart!

 

Jesus ber disiplene å løfte blikket og se det han ser.

Norsk Salmebok 511, Landstad 1858

Oppløft ditt syn, du kristensjel,

det dugger over dal og fjell,

det våres alle vegne!

Gud har sin milde hånd opplukt,

den gode sæd har båret frukt

i fjerne verdens egne.

Lovsyng Herren! Sjeler bundne,

gjenfundne, frelste føres,

gledesang i himlen høres!

 

Jan Rantrud: Markene er åpne og tilsådde. Det er grunn til å forberede seg på høsten.

Det går altså ikke på de hvite bomullsmarkene man kan se i dag. De fantes ikke på Jesu tid.

 

Tenker Jesus på samaritanerne som kommer i hvite kjortler?

 

JES 43,19   skaper jeg noe nytt.  Det spirer allerede fram.  Merker dere det ikke?  Ja, jeg legger vei i ødemarken  og stier i ørkenen.

 

 

 

Sunne påminnelser!

39   Mange av samaritanerne fra denne byen var kommet til tro på Jesus på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: "Han har sagt meg alt det jeg har gjort." 40 Nå kom de til ham og bad ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Mange flere trodde, da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: "Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser."

 

Jesus gikk over en grense. En jøde skulle ikke gå inn i huset til en samaritan.

 

 

 

Jobs lengsel: 19,25-27   Jeg skal se ham med egne øyne,  jeg selv og ikke en fremmed.  Å, jeg fortæres av lengsel!

 

Det vi ønsker å høre fra dem vi har ledet til tro!

L Rev 194

 

 

 

Tekst: Gustav Jensen

194,1    Takk skje dig, Guds menighet! / Som en mor i kjærlighet / viste du mig

         livets vei / og for Gud opfostret mig: / bar mig først til dåpen hen,

         / til den store sjelevenn / som av kjød gjør ånd igjen.

194,2    Gav så kristenlærdom sund / som sank ned i hjertets grunn, / mig ved

         hånd til kirke tok, / åpnet helligdommens bok, / sådde i mig bønnens

         ord, / gav mig rum ved Herrens bord - / sådan barnetroen gror.

194,3    La, Guds menighet, mig ei / glemme hvad jeg skylder dig! / Skam, om

         vrak jeg dårlig slår / på min arv fra tusen år! / Men - var enn min

         morsarv stor, / nu jeg ikke mere tror / for din skyld og på ditt ord.

194,4    Selv jeg kjenner nu for visst / verdens Frelser, Jesus Krist, / selv

         den store synd jeg så, / byrden min som på ham lå, / selv jeg så hans

         øines glans / under korsets tornekrans; / da min sjel jeg bandt til

         hans.

194,5    Selv han mig min synd tilgav, / tvettet med sitt blod den av, / blev

         mig livsens kilde sann / hvor min tørst jeg slukke kan, / lærte mig at

         Gud er ånd / og i sannhets ledebånd / fører mig ved faderhånd.

194,6    Verdens Frelser, Herre stor, / sign din menighet i nord! / Som en mor

         den fostre frem / barn på vei til faderhjem! / Men for all ting hjelp

         enhver / dig i ånd å komme nær, / selv å kjenne hvem du er!

 

Ytremisjon og nærmisjon

Det første vitnesbyrd til et randsonefolk. Jfr

APG 1,8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender."

 

Muligens er det samme landsby Filip forkynner i:

APG 8,5-8 Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. 6 Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde. 7 For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. 8 Det var stor glede der i byen.

Gjør vitnesbyrdet ditt klart til bruk

Nå er det vår tur å gi evangeliet videre, til verdens ender og til våre nærmeste. Kvinnen ved brønnen gir oss et forbilde. Fortell ganske enkelt hva Jesus har gjort i ditt liv. Noen ser tilbake på en dramatisk omvendelse, slik som henne, fordi de har en forhistorie lik hennes, og de har et dramatisk vitnesbyrd å fortelle. Andre av oss har et mye enklere liv bak oss. Så får vi gi videre det vi har, hver enkelt av oss. Bibelen bruker store ord om dette, den kaller det en kongelig offertjeneste å spre sitt vitnesbyrd utover til andre:

1. Peters brev 2,9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

 

På sin måte har han kalt hver av oss ut av mørket, og inn i sitt underfulle lys. For noen var det dramatisk, for andre gikk det umerkelig. Hovedsaken er at vi er kommet inn i hans lys.