Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

 Lørdag før femte søndag i faste

Forsoning med Gud og min neste

 

I så sentrale emner som soning og forsoning, er det godt å ha noen festepunkter for troen, så vi ikke mister det mest dyrebare i frelsen. Stikkord kan være gode å feste troen med.

         På bibelskoler og kristendomsstudier lærer de fleste om forskjellen på objektiv og subjektiv forsoning, - at det faktisk og objektivt skjer en forsoning når mennesket tar imot frelsen, eller at det bare er om å gjøre at mennesket subjektivt forstår at Gud er kjærlighet. Begge disse måtene å forkynne forsoningen på, ser på synd som en sak mellom enkeltmennesket og Gud. Men det finnes også en forkynnelse som tar hensyn til det medmennesket som synden går ut over, og forkynner en etisk forsoning.

Forskjellen mellom forkynnelsestradisjonene blir tydelige når vi spør: "Hvem henger på korset?" og "Hva er forsoningens tjeneste?"

Den subjektive forsoning

Noen forkynner at Gud egentlig har tilgitt alle og erklært alle mennesker rettferdige for Jesu skyld. Det som gjenstår er at det enkelte menneske må få høre det, så det kan bli en subjektiv visshet i mitt indre. Gud er kjærlighet, og trenger ikke forsoning. Han er ikke rasende over synden, og det må mennesker få vite. Gud har én gang for alle slått en strek over synden. Dette demonstrerte han ved å sende Jesus til jorden med det glade budskap.

         Hvem henger på korset? Hvem sitt ansikt ser jeg der? Jo, den lidende, lengtende Gud. På korset blør Faderens hjerte.

         Forsoningens tjeneste blir å overbevise mennesker om at de tenker forkjært om Gud, når de tror at han er rasende. Gud har en betingelsesløs tilgivelse og kjærlighet, og mennesker kan settes fri fra ubegrunnet angst, hvis de bare griper fatt i dette evangeliet.

Den objektive forsoning

Andre forkynner at Guds raseri over synden er objektiv og virkelig. Det er ikke bare en subjektiv misforståelse. Gud er hellig og tåler ikke synd. Han lar vreden tømmes ut over Jesus på korset. Og så lar han Jesu ufortjente lidelse og død gjelde som stedfortredende soning for hver den som vender om til ham.

         Hvem henger på korset? Hvem sitt ansikt ser jeg der? Jo, jeg henger på korset, der uttømmer Gud sin rettferdige vrede over mine synder.

         Forsoningens tjeneste blir å bringe mennesker inn under korset og tilgivelsen.

Den etiske forsoning

Men hvor blir det av min neste? Er frelsen bare en sak mellom meg og Gud, uten tanke på de menneskene som synden min er gått ut over? Medmennesket må med i forsoningen, hvis forkynnelsen skal bli troverdig.

         Guds raseri er ikke bare at han er rasende fordi jeg ikke har vært lydig. Hvis min vandel bare skal begrunnes i Guds hellighet, da blir Skaperen borte. Det er jo fordi han vil ha meg på lag i skaperverket, at han har gitt meg budene. Han sitter ikke bare i en fjern himmel. Hvis jeg bare skal følge budene fordi Gud ikke tåler synd, virker det som Gud er nærtagende og furten. Nei, Gud er vred fordi jeg har krenket noen som han er glad i, og fordi jeg ødelegger gode rammer og vekstvilkår som han gir meg og mine medmennesker.

         Hvem henger på korset? Hvem sitt ansikt ser jeg der? Jo, Jesus bærer mine synder mot min neste, og min nestes synder mot meg, - dermed ser vi hverandres ansikt på korset. På korset blir det tydelig at krenkelsene vi har påført hverandre blir tatt på alvor, og at vi har krenket Gud selv og hans verdensorden.

         Forsoningens tjeneste er å bringe både mine og min nestes synder opp på korset. Dermed er det også lagt en grunn og et utgangspunkt for forsoning mellom oss mennesker.

En hjelp i sjelesorgen

Den objektive forsoning uttrykker noe helt grunnleggende i det bibelske budskap, men forkynnelsen må utvides så vår neste kommer med i fokus.

         Det er en stor styrke i sjeleomsorg for dem som har opplevd himmelropende urett, når en god veileder kan peke på de etiske sidene ved soningen.

         Tenk deg en rettssak etter en voldtekt. Overgriperen dømmes skyldig, og pålegges å betale 25 kroner i bot. Hva er da voldtektsofferet verdsatt til? 25 kroner! Men hvis boten settes til en hel årslønn, markeres det at vårt land ser svært alvorlig på en slik overtredelse. Boten erstatter ikke det som er ødelagt, men den gir en viktig oppreisning til den som er ydmyket. Boten markerer for alle parter at det som er skjedd ikke skal tåles i vårt samfunn.

         Når den som har syndet mot meg, får korset malt for sine øyne, får han se både hvor mye Gud mener at jeg er verd og hva Gud mener om synden hans. I Guds reaksjon er det rikelig oppreisning!

 

I en salme, som kanskje er den første salmen som ble sunget på norsk jord, ligger denne sannheten gjemt i en av verselinjene:

 

Ver du i striden mitt skjold og mitt sverd;

ver du det merket som syner mitt verd

Irsk tekst fra 700-tallet, Norsk Salmebok nr 479