Ved begynnelsen av Jesu gjerning i Jødeland, søkte han til døperen Johannes for å bli døpt av ham. Døperen kunne ikke begripe at den eneste rene skulle bøye seg i omvendelsens dåp. Jesus hadde da ikke noe å omvende seg fra! Johannes vegret seg for å døpe Jesus.
Jesus svarte: "La det nå
skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet." Da lot Johannes
det skje. Matt 3,15
Rettferdighetens frelsesplan
Rettferdighet er et hovedord i Bibelen. På en forunderlig måte samles hele Guds frelsesplan i dette ordet. Guds frelsesplan er ikke å avlyse det enkelte menneskes rettferdige dom, men å flytte den over på Jesus. Hvis synd hadde vært en sak bare mellom Gud og meg, kunne han kanskje ha slått en strek over synden ut fra sin overbærenhet. Men synd er ikke en privatsak. De aller fleste synder krenker andre mennesker. Og de krenker Guds planer med deres liv. Synd er inngrep i Guds verdensorden.
På korset
hevdes Guds verdensorden. Guds frelsesplan er ikke å opprette religiøse
særavtaler med enkeltmennesker, unntatt fra offentligheten. På Golgata, midt i
vår historie, skjer soningen. Guds tilgivelse og frelse tåler dagens lys. (Joh 18,20)
Det enkelte menneske inviteres til å velge soningen på Golgata, eller å ta ansvaret selv. Soningen er fullført, og ligger klar for alle. Men hvert enkelt menneske må selv velge om det vil erklæres rettferdig for Jesu skyld, eller om det vil gå alene til oppgjøret.
Guds frelsesplan er at rettferdigheten en dag skal seire. Guds rettferdighet er ikke et blindt prinsipp som tar livet av mennesker. Hans plan er å lukke oss inn i vår egentlige sammenheng. Gud har makt til å forene det vi mennesker ikke har makt til å forene: godhet og sannhet.
Ja, hans frelse er nær
for dem som frykter ham,
hans herlighet skal bo i vårt land.
Godhet og sannhet skal møte hverandre,
rettferd og fred kysse hverandre.
Trofasthet skal gro opp av jorden
og rettferd se ned fra himmelen.
Da gir Herren det som godt er,
og landet vårt gir sin grøde.
Rettferd går foran ham,
og frelse følger i hans spor. Sal 85,10-14
Jesus ble gjort til synd
Vi fór alle vill som sauer, vi
vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Jes 53,6
Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. 2 Kor 5,18-21
Soningen er gjort ferdig, og derfor formanes hver enkelt til å la seg forsone med Gud. Soningen og forsoningen er to ledd i frelsen. Forsoningens tjeneste er å bringe budskapet om soningen frem til alle som trenger forsoning med Gud.
Soningen er at
Jesus ble gjort til synd - i stedet for oss og til vårt beste - og at synden
ble naglet til korset. Jesus var ikke bare en sterk mann som tok de syndige
klumpene inne i oss med seg opp på korset. Han ble gjort til synd, fordi synden
er mer enn svarte klumper inne i oss. Jesus sa ikke bare "Far, tilgi
dem!" Han ropte: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!"
(Luk 23,34; Mark 15,34)
Synden er så innvevd i vår personlighet at hver av oss må erkjenne: Hadde det ikke vært for Guds frelsende inngrep i mitt liv, måtte jeg innrømme at "synden, det er meg!" Derfor er frelsen ikke bare å få synden strøket i kartoteket. Frelsen gjelder livet, den betyr korsfestelse og en ny fødsel.
Kom med krav ved Jesu grav!
Guds raseri er blitt uttømt på korset, og det samme er djevelens muligheter. For ved Jesu korsdød ble også djevelen avvæpnet.
På korset forenes to sider av frelsen i ett punkt; befrielse og tilgivelse, forløsning fra djevelen og forsoning med Gud. Når gjeldsbrevet blir betalt og slettet, har ikke djevelen noe angrepspunkt lenger. Djevelen kan ikke lenger bringe meg til fortvilelse ved å minne meg om min skam og mine nederlag. Det er alt sammen løftet opp på korset, og betalt og vasket bort.
Djevelen kan ikke binde min samvittighet ved å minne meg om mine synder. Når han prøver å anklage meg for Gud, viser det seg at anklagene har fått ny adresse. Anklagene må nå rettes mot han som har tatt ansvaret for mine synder og sonet dem på korset.
Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset. Kol 2,14-15
Kven
vil no meg klaga og til doms meg draga fram til Sinai?
Sårt
mi synd eg kjenner,
men
til Jesus renner, han som gjer meg fri.
Kom
med krav ved Jesu grav!
Han
vil meg ein fristad laga, kven vil der meg klaga?
A. H. Brorson 1735, Norsk Salmebok
nr 329
Jesu høflighet
Det er denne frelsesvirkeligheten Jesus står med når han banker på hvert enkelt menneskes dør. Selv om det avgjør vår evige skjebne om vi lukker ham inn eller ikke, så bryter han seg ikke inn. Det ville frata oss vår Gudgitte verdighet. Han venter høflig på svar.
Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Åp 3,20