En stor folkemengde fulgte etter Jesus, fordi de så tegnene
han gjorde ved å helbrede syke. Det var like før påske. Jesus ville gi folket å
spise. En liten gutt lot Jesus få matpakken sin. Jesus ba disiplene dele den ut
til fem tusen familier. Det ble tolv kurver til overs!
Jesus forstod
at folkemengden ville føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge. Var
ikke det fint, da? Nei, det var før tiden, og det var ikke på denne måten det
skulle skje. Jesus trakk seg unna.
Søndagens tekst: Joh 6,24-36
Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i
båtene og drog over til Kapernaum og lette etter Jesus der. De fant ham da på
den siden av sjøen og sa til ham: "Rabbi, når kom du hit?" Jesus
svarte: "Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Dere søker meg fordi dere
spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn. Arbeid ikke for
den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen
vil gi dere. For på ham har Gud, Faderen, satt sitt segl."
Da sa de til ham:
"Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?" Jesus svarte:
"Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har
sendt." "Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg?"
spurte de. "Hva kan du gjøre? Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det
står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise." Jesus svarte:
"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses gav dere ikke brødet fra
himmelen; det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen. Guds brød er
det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv."
Da sa de: "Herre, gi
oss alltid dette brød." Jesus svarte: "Jeg er livets brød. Den som
kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Men jeg har sagt dere at dere har sett meg og likevel ikke tror."
Vi er midt i fasten, og får en pause med tekster om brød.
Trenger vi det? En spisepause er ikke så forlokkende for den som ikke faster.
Men for oss alle er denne dagen en avveksling fra fastetema som lidelse,
fristelse, tilgivelse og soning. Det er løftning og lysning over teksten, med
gode ord og varme innbydelser. Som i de andre fastetekstene, er Jesus sentrum
og høydepunkt. Han er det vi har mest bruk for i livet: livets vann og livets
brød, - ja, han er selve livet. I dagens tekst er denne sannheten ikke bare en
opplysning eller et tilbud, det er en pågående utfordring!
Den som har Sønnen, eier livet,
men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet. 1
Joh 5,12
Å tro er en gjerning
Å tro er ikke bare en passiv tro på at det finnes en Gud. Å
tro er å sette min tro til Jesus. Det er å si ja til at han skal gjøre opp min
sak med Gud. Det er å la Jesus bære mine synder også. Det er å slippe ham til i
mitt innkrøkte menneskeliv, og la ham løse
mine lemmer så de kan brukes i hans tjeneste. Tro er ikke bare å hente
fordeler fra Jesus, inn i mitt privateste kammer. Tro er å begi meg inn i hans
følge. Der kan troen komme til å bli synlig!
Sann Gud og sant menneske
Guds vilje er at vi skal sette vår tro til Jesus, så vi kan
bli frelst. Det er like viktig som mat og drikke. "Arbeid for den mat som
består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Gud,
Faderen, satt sitt segl."
‘Menneskesønnen’
med ‘Faderens segl’. Disse betegnelsene belyser Jesus som virkelig menneske og
virkelig Gud. Han er virkelig menneske, så han kan forstå oss og tale vår sak,
og han er virkelig Gud, så han kan komme oss til hjelp.
Hvis Jesus bare var menneske,
- da kunne han nok vise oss
veien,
men
han kunne ikke gi kraft til å gå den.
- da ville han ha nok med sine
egne synder,
han
ville ikke ha kapasitet til å bære mine.
- da ville kristendom bare vært å
etterligne ham
og
å tro som han.
- da ville kristendom bare vært
for dem
med
moralske anlegg og gode livsbetingelser.
Kunne jeg noen gang bli moralsk
nok?
Hvis Jesus bare var sann Gud,
- da kunne han nok vise himmelsk
vennlighet,
men
han kunne ikke gå med oss på veien.
- da ville korsfestelsen bare
vært på liksom,
et
symbol og ingen soning.
- da ville kristendom bare vært å
hengi seg til ham,
og
ha sterkest mulig tro på ham.
- da ville kristendom bare vært
for dem
med religiøse anlegg.
Kunne jeg noen gang bli religiøs
nok?
Men nå er Jesus både sann Gud og sant menneske.
- Derfor kan ha ta meg inn i sitt
følge
og
gi meg kraft i hverdagen.
- Derfor kan det rene menneske
overta mine synder,
og
han kan forsone meg med Gud og mennesker.
- Derfor er kristendom å ta imot
ham som livets gave,
og
vi kan sette vår tro til ham.
Jesus er kommet til alle skapte
mennesker,
med
og uten moralske og religiøse anlegg.
Perler i harde skjell
Det kom ganske tunge og aggressive samtaler etter flere av
underne i Johannesevangeliet. Men midt i de skarpe ordskiftene finner vi
perler: "Jeg er livets brød!", "Den som kommer til meg, skal jeg
så visst ikke støte bort!", "Jeg er den gode hyrde!", "Jeg
sier dette for at dere skal bli frelst!" Det er flott å merke at Jesus
ikke diskuterer for å få rett, men for å lede motstanderne på rett vei. Han
faller aldri ut av rollen som frelser. Jesus rager opp gjennom diskusjonene og
vekker vår tro. (Joh 5,34 og 6,35 og 6,37 og
10,11)
En utstrakt hånd til jødene
Jesus hadde gjort en velgjerning mot dem som søkte ham. Han
hadde gitt dem mat, og han hadde gjort det på underfull vis. De ville til og
med ha ham til konge på grunn av det. Men de ville ikke anerkjenne ham som Guds
Sønn og verdens frelser. De ville spise maten, - og de ville ha mer mat og
flere under. Men å anerkjenne ham som Guds Sønn og deres frelser, det ble for
mye. Tross deres treghet og motvilje, slår Jesus hendene ut mot dem: "Den
som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri
tørste."
Jødenes veiskille
Jesus satte jødene under press. Hans kraftige møte med sine
landsmenn - stolte som de var av sine 2000 år med Gud - kaster lys over vårt
folk og våre 1000 år med kristendom.
Jesus stanset
sine jødiske landsmenn med underne han gjorde og med samtalene etterpå. Han
gjorde under som helt tydelig pekte tilbake på begivenheter i jødenes stolte
historie, den gang da Gud stadig viste seg som deres Gud, og viste dem og
omverdenen at jødene var hans utvalgte folk. Påsken var nær, og Jesus gjorde
under som pekte tilbake til den første påske, da Moses fridde folket ut av
Egypt, og ledet dem gjennom ørkenen mot det lovede land.
Jesus stanset
jødene og kalte dem til å omvende seg til den Gud som var deres stolthet. Han
stilte seg i veien for dem, og stilte dem til rette for deres stolte historie.
Han ville ikke ha deres overfladiske tro, han ville ha deres hjerte, for ellers
fikk han ikke frelst dem! Han tillot seg å kalle deres Gud for Far, - en
tillitsfull omtale av Gud, som knapt var kjent tidligere i jødenes historie.
Ikke rart at de ble provosert!
Han grep fatt
i underet da Gud ga dem manna i ørkenen, og presset dem inn mot sannheten: Det
var Jesu Kristi Far som ga dem manna, ikke Moses. Hvis de virkelig mente at de
var Guds utvalgte folk, så burde de gjenkjenne Guds egen Sønn. "Han kom
til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham". (Joh 1,11)
Menneskesønnen
Da Jesus gav dem stikkordet "Menneskesønnen",
presset han dem til å se at deres skjebnetime var kommet, slik profeten Daniel
hadde vist dem.
Videre så jeg i mine nattsyner:
Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg
den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike;
folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er
et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne. Dan 7,13-14
Disse versene er elektriske av forventning. Ordene antenner
løfteordene og oppdragsordene til jødefolket om å bli til velsignelse for alle
folkeslag. Ordene skyter gnister inn i FADER VÅR: "for riket er ditt, og
makten og æren i evighet", og ordene skyter gnister inn i
misjonsbefalingen: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut
og gjør alle folkeslag til mine disipler. Og se jeg er med dere alle dager,
inntil verdens ende." (1 Mos 12,1-3; 2 Mos
19,1-6; 1 Krøn 29,11; Matt 6,13; Matt 28,18-20)
Hvis Jesus var Menneskesønnen fra Daniels bok, da varslet
han at skjebnetimen var kommet. Jesus presset jødene så hardt med disse ordene,
at enten måtte de avvise ham, eller så måtte de sette sin tro til ham som Guds
Sønn.
Jødefolkets misjon
Jødefolket var kalt til å bringe velsignelse til alle
folkeslag. Men i stedet krøkte de seg rundt sin enestående tro, i en
selvopptatthet som utelukket all misjon. Fremdeles er misjon et skjellsord i
jødefolket. Vi venter på at folket skal bli løst ut av selvopptattheten.
Paulus skrev
om jødefolkets forunderlige plassering og rolle i Guds frelseshistorie. Ved at
de avviste Jesus, kom evangeliet til oss i de andre folkeslagene. Men folket
skal en gang oppleve å oppfylle sin opprinnelige hensikt: å være et
velsignelsesfolk for alle folkeslag.
Så spør jeg: Snublet de for at de
skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og
så skulle jødene bli misunnelige på dem. Når deres fall har ført til rikdom for
verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal
det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?
Brødre,
jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres
egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er
kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det
står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all
ugudelighet fra Jakob. Rom 11,11-12 og 25-26
Brødre,
hør på meg! Simeon har forklart hvorledes Gud for lenge siden sørget for å
vinne seg et folk av hedninger som skal ære hans navn. Og dette stemmer med
profetenes ord, slik det står skrevet: Deretter vil jeg komme tilbake og
gjenreise Davids falne hytte. Det som
er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg
reiser det på ny, for at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som mitt navn er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette, det som
er kjent fra evighet av. Apg 15,13-18
Historien har vist at jødefolket har beholdt sin egenart og
et felles handlingsmønster, selv om de ikke har vært et samlet folk. Det kan
være at Guds skjulte plan med dette folket er nær ved å bli virkelighet i vår
tid. I dag er de faktisk spredd blant alle folkeslag i verden. De er allerede
på plass til å oppfylle sin hensikt, når den store dagen for folkets omvendelse
kommer. Da skal de bli til velsignelse, slik Gud sa til Abraham.