Mange av oss har lengtet etter å oppleve slike under som
Jesus var så raus med. Han kan vel gjøre slike under i dag også! Det er ikke
lett å svare på hvorfor han ikke gjør det. Det er så mange som oppriktig ønsker
det, at det kan ikke være uvilje og vantro som hindrer Jesus i å gjøre tegn.
Men hvorfor kommer han oss ikke i møte med samme under som den gang?
De mange
tegnene var vennlige håndsrekninger. "Dette skal dere ha til tegn,"
sa engelen til hyrdene på marken, "Dere skal finne et barn som er svøpt og
ligger i en krybbe." Jesus gjorde mange tegn for å styrke disiplenes tro,
og vår tro som leser deres ord. (Luk 2,12; Joh
2,11 og 20,30-31)
Det er ikke
selvsagt at tegn fører til tro. Vi kan ha godt av å se hvilke reaksjoner
tegnene gav på Jesu tid. Mange kom til tro på Jesus, men av disse var det mange
som vendte seg bort igjen da han begynte å snakke. Da Jesus vakte Lasarus opp
fra de døde, burde de som trengte tegn for å tro, ha fått det endegyldige
beviset. Men straks la fariseerne planer om å drepe Jesus, - ja Lasarus også.
Slik bekreftes noen ord fra fortellingen om en annen Lasarus: "Hører de
ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står
opp fra de døde." Jesus stolte ikke på at underne ville vende folket til
ham. Han ba stadig dem som var hjulpet om ikke å fortelle om det. (4 Mos 14,11; Luk 16,31; Joh 8,31 og 59; Joh 12,10 og
11,53; Mark 7,36)
Under, tro og rettferdighet
Hvordan ville det gått hvis det skjedde et brødunder i kirken
i dag? Jo, det ville bli stor stas. Avisene ville lage reportasjer. Neste
søndag ville kirken være full. For mange ville oppleve under de også, - og et
nytt under og et nytt. Men ville de bli frelst? Muligens ville flere si at de
trodde på Gud, - i hvert fall at de trodde på under. Men det er forskjell på å
si: "Jeg tror han er en dyktig advokat!" og å si: "Jeg har
overlatt min sak til ham!"
En annen sak
er de internasjonale reaksjonene som ville komme på brødunder i en norsk
menighet. Vi deler ut fastebøsser ved disse tider, for å dele med dem som lider
av underernæring. Hva ville de synes om et brødunder i det rike Norge? Det
ville ikke styrket deres tro på en kjærlig og rettferdig Gud, akkurat. Og hva
ville de si, de som gir en årslønn for å få en bibel, hvis Gud gir slik
ekstraservice til oss som vasser i bibler? Det er grunn til å tenke
internasjonalt omkring våre ønsker om å oppleve under!
Tegn-under og barmhjertighets-under
Men det er noen som opplever under i vårt land også.
Barmhjertighets-under ser vi en del av, men ikke mange tegn-under beregnet på
dem som er trege til å tro. Det skjer under blant medmennesker som livet har
fart hardt med, og hos dem som selv har rotet seg inn i ulykker tross mange
advarsler. Noen opplever også et tegn-under for troen, som en vennegave fra Gud
der andre kilder for troen er lukket til.
Vi skal
frimodig be om under for hverandre, og vi har lov å trygle Herren om hjelp i
håpløse situasjoner.