Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
2. søndag i faste, 2. rekke
Teie kirke
13. mars 2000 kl 11.00
Samtalegudstjeneste med konfirmanter
Leses av Jonas Egeberg og Ellen Burud
Lukas 7,36 {KVINNEN SOM FIKK SINE SYNDER TILGITT} En av fariseerne innbød Jesus til å spise
hos seg, og han kom hjem til ham og tok plass ved bordet. 37 Nå var
det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus
var gjest hos fariseeren, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38
Hun stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Da begynte hun å væte
føttene hans med tårene, og hun tørket dem med håret sitt, kysset dem og salvet
dem med salven.
39 Da fariseeren som hadde innbudt
ham, så det, tenkte han med seg selv: "Var denne mannen en profet, ville
han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt
liv." 40 Da tok Jesus
til orde. "Simon," sa han til fariseeren, "jeg har noe å si
deg." "Si det, mester," svarte han. 41 Jesus sa:
"To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre
denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med,
ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?" 43
Simon svarte: "Den han ettergav mest, tenker jeg." "Du har
rett," sa Jesus.
44 Så vendte han seg mot kvinnen og
sa til Simon: "Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg
ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt
hår. 45 Du gav meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har
hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter. 46 Du salvet ikke mitt
hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve. 47
Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun
så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite." [Første
del av verset kan også oversettes slik: Hun har fått sine mange synder tilgitt,
fordi hun har vist stor kjærlighet.]
48 Så sa han til kvinnen: "Dine
synder er tilgitt." 49 Da begynte de andre gjestene å spørre
seg selv: "Hva er dette for en, som til og med tilgir synder?" 50
Men Jesus sa til kvinnen: "Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!"
Dette er en ganske dramatisk bibeltekst. Vi kan vel ofte føle at budskapet i en gudstjeneste er ”Vær snill og vær glad og tro på Jesus”. Og det er viktig for å leve et godt liv. Det er lettere å leve når jeg er snill, når jeg er glad og når jeg tror på Jesus.
Men hva når livet går i stykker for meg? Er det bærekraft i kristendommen da?
Evangeliet i dag er en gave til deg som livet har gått i stykker for.
I dag tidlig da jeg satte meg til datamaskinen, åpnet jeg e-post fra en dame som har opplevd seksuell trakassering på arbeidsplassen. Hun skrev: ”Jeg føler at han tråkker på meg!” Det var en mann som tråkket på henne. Evangeliet i dag handler om en dame som hadde tråkket inn i mange familier.
Jesus var i et selskap med mange
mennesker, og så kom det inn en dame som hadde levd et syndefullt liv. Hun
hadde stjålet ømme stunder med menn som tilhørte andre kvinner. En kvinne som
stjeler ømme stunder med en annens mann, finner frem til hans svakhet. Hun
krenker kona hans i det innerste av hennes kvinnelighet. Barna hans bøyer
nakken under andres lidderlige flir: "Der går sønnen til han som..."
Ryktene bobler og henter opp det verste som bor i alle som hører på dem.
Kanskje stod disse konene og barna og så det som skjedde. At hun som hadde tråkket inn i familiene deres gikk frem til Jesus med massasjesalven sin, at hun gråt og at hun fikk lov til å salve Jesu føtter. Det er ikke rart at de reagerte: ”Hvem er han som kan tilgi synder?!”
Det finnes synder som er så store at bare Gud kan tilgi dem. Det er sånne synder vi snakker om i dag. I dag snakker vi ikke om småting som vi må tåle. Ikke småting som ikke er verre en det andre må tåle av oss. Det er forskjell på å tåle og å tilgi. Å tilgi snakker vi om når noe er ødelagt.
Live Andersen og Tom André Bakke
Tilgivelse er at to mennesker blir enige om to ting:
Jesus unnskyldte ikke kvinnen. Han var enig i at hun hadde mange synder, og sa det mens alle hørte på. Han sa ikke til Simon: ”Du er ikke bedre selv!” Nei, han var enig med Simon og med dem som stod rundt dem og med kvinnen selv, at hun hadde mange synder. Kvinnen var også enig i at hun hadde mange synder på samvittigheten. Det var derfor hun kom til Jesus, og det var derfor hun gråt
.
Og Jesus gjorde det klart for henne og for alle som hørte på, at det måtte bli slutt på synden: ”Gå bort med fred!” sa han. Før hadde hun bare laget ufred. En annen gang kom folk slepende til ham med en kvinne som var grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. Og til henne sa han: ”Gå bort og synd ikke mer fra nå av!”
Å bekjenne sine synder betyr å si seg enig med Gud og mennesker i at det var galt det jeg gjorde. Det ordet som er brukt i Bibelen er å ”si det samme som” eller ”å bruke de samme ordene om det som er skjedd”.
Når vi har sviktet et menneske, skal vi be både mennesket og Gud om tilgivelse. Det er ikke nok å be mennesket om tilgivelse, for vi sårer Gud når vi sårer dem han elsker. Og det er ikke nok å be Gud om tilgivelse, når det er mennesker som går rundt og har det vondt på grunn av oss.
1 Joh 1,9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Gud tilgir ikke ved å si: ”Vi bare glemmer det!” Da ville han glemme konene som var bedradd, og han ville ikke brydd seg om barna som ble mobbet fordi faren deres drev hor.
Gud tilgir ikke ved å glemme. Gud tilgir ved å løfte synden fra vår samvittighet og over på korset. Han lar Jesus dø på korset i stedet for hun som har synd på samvittigheten.
Når du spør om Gud tilgir alle uansett synd, må jeg svare to ting:
Jeg vil si noe alvorlig som både gjelder deg som er blitt sviktet og deg som har sviktet noen: To steder i historien kan du se hva Gud mener om det som er skjedd med deg: På korset og på dommens dag.
Nå snakker vi om alvorlige ting, ikke bare en slengbemerkning eller en snøball i nakken.
Mange mennesker har opplevd overgrep, voldtekt, svik, løgn. Vi mår regne med at noen av dere er her i kirkerommet. Når noen har fått livet ødelagt på den måten, blir det galt å si: Bare glem det!
Når vi snakker om tilgivelse, snakker vi om to ting: bekjennelse og korset. Vi snakker ikke om å glemme, men å nagle syndene fast der de hører hjemme: på korset.
Tilgivelse kan skje når man er enige om ting. Når man er enige, står man på samme plan. De som har opplevd overgrep, er blitt tråkket på. Hvis en som ligger i søla får beskjed om å tilgi, mens de ligger i søla, føler de at de blir tråkket enda lenger ned.
Ut fra min erfaring, vil jeg si at vi må ikke begynne å snakke om tilgivelse, før offeret er kommet seg på beina, og kan møte overgriperen ansikt til ansikt som en likemann. Overgrepsoffer må ha lov til å si: Kjære Gud, du får tilgi ham du, men jeg klarer det ikke enda uten å miste all min selvrespekt.
Det kan føles temmelig lettvint å bare si ”Tilgi meg!” og så skal liksom alt være glemt. For ikke å snakke om hvordan det føles for den som er offer for mine synder. Hva må de tenke når jeg går til kirken? Og hva føler de hvis de kan høre hvordan jeg ber om tilgivelse?
Når vi ber om tilgivelse, bør vi se opp på korset, på hva som foregår når Gud tilgir. Gud glemmer ikke synden vår, han legger den på Jesus. Å tilgi er ikke å glemme, men å nagle synden til korset!
Det holder ikke å be om tilgivelse. Jeg må bekjenne synden først. Jeg må si meg enig i at det jeg gjorde var synd, og jeg må si meg enig i at det ikke må skje en gang til. Det er det vi kaller å angre!
Noen går og lurer på om de angrer nok til at Gud kan tilgi dem. Til deg vil jeg si: Når du bekjenner, angrer du nok. Når du sier deg enig i at det du gjorde var synd og at dette ikke må skje en gang til, - da angrer du nok. Selv om du har mange andre følelser inne i deg også.
Jesus hadde ikke kommet på besøk til Simon hvis han ikke var glad i ham. Dessuten bryr Jesus seg med å forklare ting for Simon. Det er også et tegn på kjærlighet.
Men det er klart at kvinnen som gråt og salvet føttene hans appellerte mye sterkere til ham enn det Simon gjorde. Simon viste bare vanlig høflighet. Kvinnen lot Jesus få gjøre det som var aller viktigst for ham: å bringe frelse inn i livet hennes.
Kathrine Aarvold: Kjære Gud, takk for at du tar oss på alvor!
Jarl Bratteli: Kjære Jesus, takk for at du tok alle verdens synder med deg opp på korset!
Stine Andreassen: Kjære Hellige Ånd, hjelp oss til å ta imot Guds tilgivelse!
Morten Brynilsen: Kjære Gud, hjelp oss å tilgi hverandre slik du har tilgitt oss! Amen.