Kapellan Harald Kaasa Hammer, Drangedal
2. søndag i faste, 1. rekke
Fjellstad bedehus
19. februar 1989
128 Se, vi går opp til Jerusalem
1 MOS 32,24-30 JAKOBS KAMP
476 Vær sterk, min sjel, i denne tid
2 KOR 6,1-1 TÅLMODIGHET I TJENESTE
393,1-3 I dag er nådens tid
-----------------
MATT 15,21-8 DEN KANAANEISKE KVINNE
-----------------
641,5 Nådigste Jesus, nå vil jeg meg binde
951 Litaniet
624 Dyp av nåde
NATTVERD
Musikk under utdelingen
504 O Herre Krist, vårt lys på jord (Melodi 582)
Fastetiden har tekster om Jesu kamp og seier over alle onde makter. Teksten vår i dag handler om hvordan et menneske kan kjempe med Jesus. Jesus hadde begitt seg opp i utkanten av Israel, til det som i dag er Sør-Libanon, i nordenden av det som kalles hedningenes Gallilea.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 15. kapittel, fra vers 21:
Matteus 15,21 Jesus brøt opp og drog derfra til landet omkring
Tyrus og Sidon. 22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og
ropte: "Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt
plaget av en ond ånd." 23 Men han svarte henne ikke et ord.
Disiplene vendte seg da til ham og bad: "Gjør deg ferdig med henne; hun
roper etter oss." 24 Men han svarte: "Jeg er ikke sendt
til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk." 25 Da kom
hun og kastet seg ned for ham og sa: "Herre, hjelp meg!" 26
Han svarte: "Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til
hundene." 27 "Det er sant, Herre," sa kvinnen,
"men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene
deres." 28 Da sa Jesus til henne: "Kvinne, din tro er
stor. Det skal bli som du vil." Og datteren ble frisk i samme stund.
Dette er
en fæl historie!
Her kommer
en mor og ber for sin datter.
Det er to
måter å reagere på denne teksten. Enten å glatte over de verste kantene
for å forsvare Jesu gode navn og rykte, - eller å bevare teksten som den
er, for dem som trenger den akkurat slik.
Det er fristende å glatte over den teksten for å forsvare Jesu gode navn og rykte.
Slik prøver vi å unnskylde Jesus, for vi kjenner ham jo ikke slik ellers!
Luther sier at aldri males et så hardt bilde av Jesus i evangeliene.
Den eneste holdbare unnskyldning for Jesu oppførsel er den frelseshistoriske. Jesus gikk først til jødene, - og så, fra pinsedag skulle evangeliet gå ut til alle folkeslagene.
Den andre måten å reagere på denne teksten, gjelder noen få som sier: "Akkurat denne teksten er nødvendig for at jeg skal kunne være med."
Noen har opplevd Jesus akkurat slik. Teksten beskriver med all tydelighet hvordan de kom til troen. Så slitsomt var det. For deres skyld gjelder det at ikke vi som er kommet lettere til troen, setter i gang med å glatte over teksten og gjøre den ufarlig, slik at den passer inn i våre tankebaner.
Det er mennesker i blant oss, kanskje bare en eller to av oss, som er blitt så intenst skuffet.
"Han hører jo ikke på meg! Kan det finnes noen klarere nød enn min? Jeg ber for et barn, og så hører han ikke!
Kom ikke og si at han bare later som! Han hører jo ikke! Jeg har prøvd og prøvd. Jeg har bedt og bedt. Hvorfor kan han ikke høre? Er det meg som er annerledes enn alle andre?
Nei, Gudskjelov! Han hørte ikke på den kanaaneiske kvinne heller. Jeg er ikke alene. Men han skal ikke få fred! Jeg skal stå på, helt til han blir nødt til å høre på meg!"
Slik lyder troens trass!
Det er andre mennesker i blant oss som sliter med et nagende spørsmål.
"jeg er ikke utvalgt til frelse. Jeg hører til jordens forsømte. Kristendommen er for alle de andre. Jeg er lukket utenfor.
Kom ikke med lettvint prat om at Jesus vil ha alle! Jeg er jo utenfor. Jeg er ikke skapt til kristen tro.
Er Bibelen bare for dem som er innenfor? Nei, Gudskjelov! Det finnes ett unntak: Den kanaaneiske kvinne. Jeg er ikke alene om å være utenfor.
Og jeg skal heller ikke gi ham fred! Jeg skal stå på til han blir nøt til å slippe meg innenfor!"
Slik er troens trass!
Og der finnes mennesker som føler seg så knust, som driver rundt i selvforakt, og føler seg som makk i Herrens øyne.
"Alt jeg har vært, og hver tanke jeg har tenkt, og alt jeg har rotet meg bort i, er så motbydelig at jeg stinker!
Kom ikke med lettvinte fraser om at Jesus elsker alle. Han ser på meg som en dritt, og det har han helt rett i!
Men er Bibelen bare for dem som Jesus talte vennlig til? Nei, Gudskjelov! det finnes et unntak: Jesus kalte den kanaaneiske kvinne for en hund. Jeg er ikke alene i elendigheten.
Og jeg gir ham ikke fred, før han gir denne elendige hunden det den ber om!"
Slik er troens trass!
Pene og pyntelige mennesker skal holde fingrene langt unna denne teksten. Vi skal vokte oss vel for å gi den sjokoladetrekk!
Den får heller stå der og lære oss litt om livet, og at Jesus kom for å frelse alle slags mennesker. Kanskje trenger vi akkurat denne teksten en dag vi også, - akkurat som den står!
En gang
kom noen til Jesus for å fange ham i ord. Han merket deres ondskap, og satte
dem kraftig på plass. (Matt 22,15-22)
Men er det noen som fanger Jesus i
ord, så er det den kanaaneiske kvinne. Hun henger seg på ham, og hun vrir og
vrenger alt han sier til sin fordel. Og til slutt gir han etter.
Vi skal legge merke til at Jesus roser hennes tro. Den settes opp som et forbilde.
Kvinnen hadde hørt et rykte om Jesus fra Davids rike,
og dette ryktet klamret hun seg til,
Hun går på, hun står på, og hun vil ha frelse for datteren sin.
Det står et sted om å trenge seg inn i Guds rike med makt. (Matt 11,12 og Luk 16,16)
Det ser ut som den kanaaneiske kvinne er en av dem. Og hun er ikke den eneste.
Vi leste fra fedrehistorien om Jakob som kjempet med Gud om hans velsignelse.
"Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg!" (1 Mos 32,26)
Og Gud måtte gi seg. Han ga Jakob et nytt navn den natten: "Den som kjemper med Gud og vinner". Det er litt av et navn! På hebraisk lyder navnet "Israel".
I Lukas 18 (1-8) forteller Jesus en lignelse om at disiplene skal be og ikke bli trette. Han setter opp et radikalt forbilde. En enke som maste på en dommer om å hjelpe henne til sin rett. Til slutt blir han redd for at hun skal fly i synet på ham, - og han hjelper henne.
® Jesus frelser også når vi er fortvilet i nød og angst og kjenner himmelen lukket over oss!
® La oss ikke gå trette!
Vi kan være overbevist om at evangeliet ikke er for oss. Men det går an å kjempe med Jesus til han gir oss sin frelse helt utenom tur!
Å tro er ikke å gi opp før vi har fått det Jesus har lovet!
La oss be:
Nådigste Jesus, nå vil jeg meg binde
ved dine løfter, din trofaste pakt:
Hver den som ber og som leter, skal finne!
Så har de sanndrue lepper jo sagt.
Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne
rope i lengsel og aldri bli still
før du på bønnen til slutning må tegne:
Amen, ja amen, deg skje som du vil!
Norsk Salmebok 641,5