Tekstgjennomgåelse til 2. søndag i fastetiden, første rekke

Harald Kaasa Hammer 31. januar 2014

Se også www.ordet.be for flere ressurser til kirkeårsdagen

 

1 Mos 32,24-30 Jakobs kamp

Jak 1,2-8 Tro i prøvelse

Matt 15,21-28 Den kanaaneiske kvinnen

Fortellingstekst: 1 Mos 39,1-23 Josef hos Potifar

Salmeforslag

Tekstene i lys av kirkeårstiden

Søndagen før handler om Jesu seier over djevelens fristelser. I dag handler det om troens kamp for hjelp og frelse, og Jesu makt over den onde ånden hører også med. Neste søndag er dette siste en hovedsak i evangeliet.

Prekenteksten i lys av de andre tekstene

Jakobs kamp med Gud om hans velsignelse – en kamp han vinner – har en tydelig parallell i dagens evangelium. Jakob fikk navnet Israel etter denne kampen. I dagens evangelium er det en hedningekvinne som kjemper med Jesus og vinner. Neste søndag viser Jesu makt over urene ånder.

Prekentekstens kontekst

Før: Jesus forarger noen fariseere og skriftlærde med det han sier om menneskebud og Guds bud, og ved å si at det er det som går ut av munnen som gjør mennesket urent, ikke det som kommer inn i munnen. Jesus forflytter seg så til grenselandet omkring Tyros og Sidon.

Etter: Jesus tar veien videre langs Galileasjøen, og går opp i fjellet. Store folkemengder kommer til ham og har med seg mennesker med ulike handicap. Han helbreder alle, og metter så 4000 familier.

Tekstens klangbunn i GT

Den tydeligste klangbunnen er GT-teksten som vi leser denne dagen.

Teksten i punkter

1.      Jesus har gått inn i grenseland mot hedningene, og en kanaaneisk kvinne roper til ham om hjelp for sin datter som er plaget av en ond ånd.

2.      Jesus svarer henne ikke, og når disiplene ber ham svare, sier han at han ikke er sendt til andre enn de bortkomne av Israels hus.

3.      Kvinnen ber enda mer inntrengende, og vrir på det Jesus sier. Se Luk 18,39 og Joh 4,49 og Luk 18,1-5.

4.      Jesus roser hennes tro og helbreder datteren. Se hvordan Jesus fremhever hedninger i Luk 7,9 og Luk 4,25-27.

Språklige innspill

·         Vers 22: En kaaneerkvinnegynæ Kananaia. Hun tilhørte altså det folket som ble fordrevet da jødene inntok det lovede land.

·         Vers 22: Rope – kradså. Vi har fått et ropenavn, et navn å rope i nød. Se tekstgjennomgåelse på 4. søndag i åpenbaringstiden.

·         Vers 22: Ha barmhjertighet med meg, Herre – kyrie eleæson me. Dette ropet brukes i våre gudstjenester.

·         Vers 22: Blir hardt plaget av en ond ånd – kakås daimonidsetai. Legg merke til at hun blir helbredet – hiaomai. Det skjelnes mellom syke og besatte i NT, men begge helbredes. Matt 4,24.

·         Vers 26: Hunder – kynarion. Ble regnet som urene. På flere språk er dette fornærmende å kalles hund. Matt 7,6 og Åp 22,15.

·         Vers 27: Det er sant – nai – ja. Kvinnen anerkjenner Jesu karakteristikk, og går inn i hans tankegang og språkbruk. Salme 51,6.

Momenter til overveielse

·         Dette er en tekst en skal nærme seg med stor forsiktighet og respekt. Det er ikke sikkert at dette er din tekst! Teksten er gitt til dem som opplever at Jesus viser dem en kald skulder. Vi som ikke har opplevd dette, fristes til å redde Jesu gode navn og rykte, og si at han egentlig hele tiden ville hjelpe. Da kan vi komme til å redusere fortellingens betydning for dem som denne fortellingen er for, nemlig de som må og har måttet kjempe Jesus om hans nådige hjelp, de som ikke bare har følt at han vendte seg bort i kulde, men som har opplevd det.

·         Det er mulig at disiplenes oppfordring i vers 23 er en forbønn for henne, eller det kan være et ønske om å bli kvitt henne. Matt 8,13.

·         Jesus har begitt seg inn i hedningeland, selv om han først skulle gi jødene mulighet til frelse, og først deretter la evangeliet gå ut til alle folkeslag. Rom 1,16 og Apg 13,46.

·         Legg merke til navnet som Jakob får. Hvilke tanker får dere om det?

·         Hvilken rolle kan denne teksten spille for dem som har et enkelt trosliv og for dem med et mer komplisert trosliv?

·         Tidligere var det mer vanlig å snakke om indre angrep mot troen (anfektelser). Er dere kjent med slike angrep?

Momenter til prekenen

·         Kvinnen fra hedningelandet trenger seg på for å få hjelp før tiden er kommet til hedningene, og Jesus lar seg presse.

·         Fortellingen er vel en av de sterkeste fortellingene vi har om bønn. Jesus, som avviste fariseerne som ville fange ham i ord (Matt 22,15), han lar en hedningkvinne fange ham i ord.

·         Det nytter å mase! Guds vilje er at alle mennesker skal bli frelst. Det går an å appellere til denne viljen.

·         Jesus viser sin skaperkraft i glimt under sitt jordeliv, og demonstrerte slik at det er hold i håpet om at han en gang skal bli herre over et gjenskapt skaperverk.

·         Jakobs brev utfordrer til en offensiv holdning når vi møter prøvelser (peirasmois – samme ord som fristelser). Fin konkrete eksempler i eget liv.

·         Sammenlign Luk 18,1-8 med de tre tekstene som leses denne dagen.

·         Kvinnen viser en morskjærlighet som ikke lar seg stoppe. Jesus bønnhører henne.

·         Jesu helbredelser er omsorgsunder. Han reparerer det skadete skaperverket.

·         Teksten kan lære oss å holde døren åpen for mennesker som har en trangere inngang til troen enn vi selv har hatt.

En mulig avslutning på preken

«Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne rope i lengsel og aldri bli still

før du til slutning på bønnen må tegne: Amen, ja amen, deg skje som du vil!» N13 nr 158, v 5.