Harald Kaasa Hammer, pensjonert sokneprest i Teie, N¿tter¿y

Preken skrevet for foross.no

10. januar 2021

Andre s¿ndag i Œpenbaringstiden, andre tekstrekke

Mark 1,3-11 D¿peren og Jesu dŒp

Et sprŒk som alle kan forstŒ

I Œpenbaringstiden Œpner vi lag etter lag rundt den store julegaven. Gaven er Jesusbarnet. Det er sŒ lite at enhver kan ta det inn til seg og kjenne varmen fra barnet. Tenk pŒ det, et barn kan alle l¿fte opp og ta inn til seg. Det er et sprŒk som kan forstŒs og oppfattes av alle mennesker, til alle tider i alle folkeslag, uavhengig av sprŒk og utdannelse.  l¿fte et nyf¿dt barn fyller oss med ¾refrykt, det er som en hellig handling! Og sŒ se ned i ¿ynene pŒ et nyf¿dt barn, og merke at det fester ¿ynene i mine ¿yne, to dype br¿nner, to Œpninger inn i Guds himmel. To Œpninger som strŒler lyset fra Guds himmel. Jo, det er en hellig handling Œ fŒ l¿fte et nyf¿dt barn og ta det inn til seg!

Himmelglimt

I Nasaret er den en kirke med bilder av Jesusbarnet fra alle kanter av verden. Bildene viser barnet med rette ¿yne og skjeve ¿yne, med gyllen hud og hvit hud, med r¿d hud og med m¿rk hud, og lyse, strŒlende ¿yne. Alle disse bildene, fra alle verdens kanter, er blitt til i varme og kj¾rlighet og takk for himmel-blikket som har strŒlt fra barnet. Himmelglimtet i barnets ¿yne har vakt gjenkjennelse og skaperglede og skaperevne og bildene strŒler av opplevelse, opplevelse av at barnet har kommet til akkurat oss, til akkurat vŒrt folkeslag pŒ jorden.

De lange linjer

Denne Œpenbaringsdagen bretter ut de lange linjene for oss. I teksten fra Det gamle testamente fŒr vi komme n¾r en av de mange underlige barnef¿dslene i Guds frelseshistorie. Den st¿rste frelserskikkelsen i Det gamle testamente var Moses, han som f¿rte israelsfolket ut av trelldommen og slaveriet i Egypt. Farao ville ha kontroll pŒ j¿dene sŒ de ikke ble for mange Œ hŒndtere. Han bestemte at alle guttebarn skulle drepes. Men jordm¿drene adl¿d Gud mer enn mennesker, ja, mer enn farao selv. De lurte guttebarna levende bort fra faraos kommando. Og sŒ var det Miriam, kl¿ktige Miriam, som s¿rget for at Moses fikk die sin egen mor.

Frem til oss

I den andre teksten vi skal lese, trekkes linjene i frelseshistorien helt frem til det kapitlet som vi er en del av, og det lukkes opp for vŒr tro og tanke at det er Gud som frelser. Gud gjorde ikke bare frelsen klar med Jesus, den gangen. Gud f¿rer sin frelsesplan frem til hver enkelt, etter sin plan og vilje. Tro ikke at det er din lengsel eller din avgj¿relse som frelser deg. Det er Gud som har lagt evangeliets vei helt frem til deg. Han har reist deg opp og taler til deg som et myndig menneske, og ber deg om et ja.

 

Og midt mellom disse to tekstene strŒler evangeliet. Det strŒler rundt Jesus. La oss Œpne oss for Guds Œpenbaring denne s¿ndagen!

Lesninger:

2 Mos 1,22-2,10 Moses blir f¿dt

Ef 1,7-12 Guds viljes mysterium

Preken

Dette hellige evangelium stŒr skrevet hos evangelisten Markus:

En r¿st roper i ¿demarken: Rydd Herrens vei, gj¿r hans stier rette! Slik sto d¿peren Johannes fram i ¿demarken og forkynte en omvendelsesdŒp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble d¿pt av ham i Jordanelven. 

Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhŒr og hadde et l¾rbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. Han forkynte: "Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til Œ b¿ye meg ned og l¿se sandalremmen hans. Jeg har d¿pt dere med vann, men han skal d¿pe dere med Den hellige Œnd." 

PŒ den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble d¿pt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, sŒ han himmelen dele seg, og han sŒ nden komme ned over seg som en due. Og det l¿d en r¿st fra himmelen: ÓDu er min S¿nn, den elskede, i deg har jeg min glede.Ó Mark 1,3-11

Slik lyder Herrens ord.

 

Jeg vet at mange lengter etter Œ h¿re slike ord fra sin far. Kanskje har du savnet at din jordiske far kunne si noe sŒnt til deg? ÓDu er min S¿nn, den elskede, i deg har jeg min glede.Ó Du som er far, pr¿v Œ si akkurat det. Kjenn pŒ hva det gj¿r med deg Œ si det, hvert ord. Og legg merke til hva det gj¿r med s¿nnen din. I mange familier har m¿drene lettere for Œ si slike ting til barna, sŒ derfor utfordrer jeg fedrene spesielt i dag.

Et hŒndtrykk

Det var ikke eneste gangen disse ordene l¿d fra himmelen over Jesus. Andre ganger lyder r¿sten fra himmelen for de andres skyld, sŒ de skulle forstŒ hvem Jesus var: da han ble forklaret for de n¾rmeste disiplene (Mark 9,7) og foran pŒsken (Joh 12,28) Men denne gangen er det ord bare til Jesus, et skikkelig hŒndtrykk fra den himmelske Far foran tjenesten Jesus skulle inn i.

Noen spekulerer pŒ om Jesus ble Guds S¿nn her i dŒpen. Nei, Jesus ER Guds elskede, og han ER til glede for Gud, og Jesus svarer Gud i den lange b¿nnen i Johannes 17: ÓDu har elsket meg f¿r verdens grunnvoll ble lagt!Ó (Vers 24). Men Jesu Œr pŒ jorden var ikke bare en guddommelig oppvisning av under og visdom i J¿deland pŒ sin tid. Nei, Jesus var et menneske under samme kŒr som vi. Han l¾rte lydighet ved Œ lide. Hebr 5,8.

Guds stier

I Bibelen merker vi Guds stier gjennom frelseshistorien frem til topp-punktet da Jesus sto fram og grunnla frelsen for alle folk. D¿peren Johannes sto frem i ¿rkenen, og han d¿pte med vann. ¯rken og vann. I ¿rkenen kommer mennesket raskt ned pŒ sitt nullpunkt, der ser vi hvor avhengige vi er av vann, hver dag i livet. Slik j¿defolket ble frelst fra egypterne gjennom vann, slik ble Noahs lille familie frelst gjennom vannet og flommen. Han og de n¾rmeste og et par av alle dyr ble frelst i en bŒt som Noah hadde bygget etter Guds anvisninger, Noahs ark. Det samme ordet er brukt om kurven som Moses ble reddet i i Nil-elven (teba 1 Mos 6,14 og 2 Mos 2,3 og 5). En due kom til Noah med et friskt oljeblad i nebbet, hŒpets tegn, om at de snart skulle strande pŒ fruktbar jord. (1 Mos 8,11)

 

H¿r disse ordene fra Jesajaboken og legg merke til Guds handlemŒter:

Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss, for alt det gode han har gjort mot Israels hus i sin barmhjertighet og store kj¾rlighet. Han har sagt: "Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker." Og han ble deres frelser. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kj¾rlighet og medf¿lelse l¿ste han dem ut. Alltid l¿ftet han dem opp og bar dem i gamle dager. Men de var trassige og gjorde hans hellige nd sorg. SŒ ble han en fiende for dem, han kjempet selv imot dem. Da tenkte folket pŒ gamle dager, pŒ Moses. Hvor er han som f¿rte en gjeter for smŒfeet sitt opp fra vannet? Hvor er han som ga sin hellige nd i hans indre, han som lot sin herlige arm gŒ fram pŒ h¿yre side av Moses, han som kl¿vde vannet foran dem for Œ skape seg et evig navn. Jes 63,7-12

Guds ganglag

Da Jesus steg opp av dŒpsvannet i Jordan, Œpnet himmelen seg over ham og Den hellige Œnd kom ned over ham som en due. Vi merker Gud pŒ ganglaget. Han bruker det samme sprŒket gjennom frelseshistorien. D¿peren Johannes kledde seg som profeten Elia, den andre store profeten i Det gamle testamente, med lodden kappe og l¾rbelte om livet (2 Kong 1,8) , og han roper ut i ¿rkenen ordene fra en tredje profet, Jesaja:

En r¿st roper i ¿demarken: Rydd Herrens vei, gj¿r hans stier rette! Mark 1,3.

Fra JohannesdŒpen til den kristne dŒp

D¿peren Johannes tilh¿rte den gamle pakt mellom Gud og j¿defolket. Han kalte sitt eget folk til omvendelse, og til Œ ta Guds pakttilbud pŒ alvor. Han kalte sitt folk til Œ vende tilbake til pakten, ved at de vendte seg om fra sin ugudelighet og lot seg rense i dŒpen i Jordan. Men d¿peren Johannes var ogsŒ en profet som sŒ fremover mot den nye pakt. I all ydmykhet pekte han pŒ Jesus og fremover mot en ny pakt, en pakt mellom Gud og alle verdens folkeslag, og en dŒp som var annerledes enn omvendelsesdŒpen som Johannes d¿pte med. Den nye dŒpen var ikke bare en rensing fra det som hadde v¾rt. Jesus skulle d¿pe med Den hellige Œnd.

Noen mΠrydde vei

Det er sŒ mye Œ undre seg over i Guds fremgangsmŒter at vi kan stanse helt opp. Men jeg tror hver av oss kan ane at Guds fremgangsmŒter fortsetter helt inn i vŒrt kapittel av frelseshistorien. Vi kan nok hver for oss sette navn pŒ flere som har ryddet en vei for Herren helt frem til hver enkelt av oss. Du har nok en bestefar eller en tante, en mor eller en fetter som har levert troen helt frem til deg. Og du har kanskje hatt en klubb eller forening eller s¿ndagsskole hvor du l¾rte Œ ha tro til Gud. Og vi har alle hatt et sv¾rt, verdensomspennende maskineri som har f¿rt dŒpen helt fram til hver av oss: ÓGuds menighet er jordens st¿rste under!Ó Dermed er det ikke bare DIN og MIN tro det handler om. Det handler om Œ tilh¿re et felleskap, som med alle sine sterke og svake sider, er Guds utstrakte hŒnd og Jesu legeme pŒ jord, et sted Œ h¿re til og et sted hvor du og jeg kan finne vŒre tjenester, slik at evangeliet ikke stanser opp hos meg og hos oss. Det er mange flere som skal fŒ h¿re evangeliet og som skal bli arvinger til det evige liv. Vi leste fra Efeserbrevet:

Han ville fullf¿re sin frelsesplan i tidens fylde: Œ sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og pŒ jord i ham. I ham er ogsŒ vi blitt arvinger, vi som pŒ forhŒnd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomf¿rer alt etter sin egen plan og vilje. Slik skulle vi v¾re til lov og pris for hans herlighet, vi som alt nŒ har satt vŒrt hŒp til Kristus. Ef 1,10-12

 

For mange er nok dette det merkeligste av alt: at vi skulle v¾re til lov og pris for Guds herlighet. Men Guds vilje er ikke mindre enn akkurat det. Vi skal slippe nden til og leve slik at mennesker merker at Gud er god, og at han kan v¾rt god gjennom oss. Jesus sa det slik i Bergprekenen:

Slik skal deres lys skinne for menneskene, sŒ de kan se de gode gjerningene dere gj¿r, og prise deres Far i himmelen! Matt 5,16

La oss be:

Himmelske Far, takk for dine ord over Jesus, og takk for dine ord til oss, og for din underlige plan og vilje med oss. Takk for alle som har ryddet din vei frem til oss. Vi ¿nsker Œ rydde vei for deg frem til vŒre medmennesker! Ð ®re v¾re Faderen og S¿nnen og Den hellige nd, som var og er og blir Žn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.