Pensj. sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
2. søndag i adventstiden, 2. rekke, epistel
Messiaskirken, Oslo
Søndag 7. desember 2014, kl 11.00
Video: http://new.livestream.com/messiaskirken-oslo/events/3549507
Jes 65,17–19 Ny
himmel og jord
Luk 21,27–36 Guds rike er nær, våk og be
1 Kor 15,50–57 Vi skal bli
forvandlet (prekentekst)
11 Jeg løfter opp til Gud min sang
... og løfter opp mitt hode
881 Min største hjertens glede
... Hjelp at jeg ikke blunder
508 I den stille, klare morgen
... Fikentreet varsler sommer
899 Jeg tror på jordens
forvandling
Kjære menighet! Nåde være med dere, og fred
fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Vi startet adventstiden forrige søndag med Jesus som åpnet skriftene for folket i Nasaret, så de skulle forstå hva hans ankomst til jorden skulle bety. På andre søndag i adventstiden åpner vi Guds ord om Jesu andre ankomst til jorden, og hva den ankomsten skal bety. Jesu andre ankomst har konsekvenser for hele kosmos, for Jerusalem, og for hver enkelt av oss, og for kroppen min og kroppen din!
I de første brevene Paulus skrev, virker det som han er sikker på at Jesus skal komme tilbake i Paulus’ egen levetid. Paulus hadde håp om at han skulle slippe å dø, at han bare skulle bli forvandlet direkte fra det gamle livet til det nye livet. Han bruker et bilde: han tenker seg at han skal få en kappe av uforgjengelighet utenpå sin forgjengelige kropp. Han er innom dette flere ganger i brevene sine:
Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. 3 For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne. 4 Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet. 2 Kor 5,2-4
Sånn vil det foregå hvis Jesus kommer igjen i vår levetid. Da vil våre gamle kropper liksom begraves i de nye kroppene, og slik blir vi forvandlet til nye mennesker.
Men hvis Jesus utsetter sin gjenkomst enda en stund, da vil vi dø, som alle andre, og ved verdens ende vil vi som hører Jesus til, reises opp til et nytt liv, med nye uforgjengelige kropper, med nytt kjøtt og blod.
Prekenteksten leser vi i apostelen Pauls’ første brev til korinterne. Teksten står på side 1316 i min bibel. 1 Kor 15 fra vers 50 og vi leser til og med vers 58:
Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet. 51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.
Slik lyder Herrens ord. Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet! Amen.
I hver gudstjeneste bekjenner vi troen på legemets
oppstandelse. Vi «venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden»
synger vi i den nikenske trosbekjennelse. (N13 nr 979). Vi trenger å tro dette
sammen: Vi «venter de dødes
oppstandelse og et liv i den kommende verden!» Vi venter – det gjør vi i
adventstiden. Vi venter på den årlige feiringen av Jesu fødsel – og vi venter
på hans gjenkomst og oppstandelsen til det evige liv.
Kapittel 15 i Første korinterbrev er det mest detaljerte kapitlet i Bibelen om legemets oppstandelse. Men det var noen i korintermenigheten som mente at det ikke var noen oppstandelse fra de døde. Derfor er det mange og omstendelige argumenter i dette kapitlet. Det kan gjøre dette kapitlet vanskelig å lese.
Dere husker kanskje fra
evangeliene at Jesus møtte flere grupper av religiøse ledere: skriftlærde,
fariséere og saddukéere. Saddukéerne trodde ikke på oppstandelsen fra de døde. Matt
22,23. De var først og fremst takknemlige for Guds lov. De var fornøyd med at
livet ble godt og riktig, hvis de bare ville leve godt og riktig etter Guds
gode lov. Loven var saligheten for dem. Og så hadde de sin gode tid på jorden,
og når den var over, så var alt slutt.
Men hvis
det var nok å ha Moseloven, da kunne de klart seg med Moses. Det hadde ikke
vært nødvendig med Jesus og døden på korset og oppstandelsen på den tredje dag.
Det er mulig at saddukéerne hadde et så enkelt liv at de kunne tro på det de
forkynte. Men det er tydelig at det ikke er slik Gud forstår menneskelivet. Gud
tar oss mer på alvor enn det. Han sendte Jesus for å ta våre synder på seg, og
ved Jesu død på korset kan vi gå fri, her i livet og på dommens dag. Og så skal
Gud skape «en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor». 2 Pet 3,13.
Kanskje fristes nordmenn i velferdssamfunnet til å tenke som saddukéerne. Vi opplever kritikk mot den delen av troen som gjelder legemets oppstandelse. Nå for tiden er det mange som sier: «Hovedsaken er jo livet her og nå, ikke å drømme seg bort i hvordan det blir etter døden.» Dette slagordet høres så riktig ut, men det blir feil å si det slik!
· For det første er det ikke lett å finne kristne som lar tankene på det evige liv kvele alt ansvar for livet her og nå. Slagordet virker heller som et påskudd til å tie om livet etter døden, og tie om at det kommer en oppgjørets dag.
· For det andre blir slagordet helt feil, fordi forkynnelsen om livet etter døden tvert imot er en motivasjon til tjenesten i denne verden. Kapitlet om de dødes oppstandelse avslutter med et DERFOR:
58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og
rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.
Døden er oppslukt, seieren vunnet. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
«Dødens brodd er synden,» skrev Paulus. Jeg tror ganske
mange av oss har opplevd vepsestikk. Det svir og det brenner i huden. Og midt i
stikket ser vi den svarte brodden som henger igjen i såret. Noen er så
allergiske mot vepsestikk at de dør av det. I andre deler av verden er det insekter
og skorpioner og giftslanger som slår til med dødelige stikk og brodder.
«Dødens brodd er synden.» Ved syndefallet kom døden inn i verden. Gud begrenset levetiden på menneskene, så de ikke skulle kunne ødelegge for hverandre i det uendelige. 1 Mos 3,22-24. Paulus skrev til romerne:
Rom 5,12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.
Paulus skrev også: «Syndens kraft er loven.» Loven er ikke bare en veiviser til det gode liv, slik som sadukkéerne forkynte. Rom 3,20: «For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.» Ja, vi mennesker kan provoseres til å synde enda mer når lovens krav hamres inn i ørene våre: Rom 7,5 «Da vårt kjøtt og blod hadde makten over oss, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.» Noen opplever at trassen vokser i dem når andre presser dem inn i et mønster som de ikke passer inn i. Her er vel menneskenaturen ganske lik, enten vi er jøder eller nordmenn. «De syndige lidenskapene blir vakt til live i lemmene våre, så vi bærer frukt for døden.»
Paulus
skriver nok her først og fremst om Moseloven med alle forskrifter og påbud og
forbud. De som hadde anledning til å være lovoppfyllere på heltid, kunne nok
klare å oppnå «uklanderlighet etter loven». Paulus hevder faktisk at han hadde
oppnådd det. Fil 3,6. Men vi vet jo at det var en lovoppfyllelse som han kunne
kombinere med å forfølge Jesu Kristi kirke, så vi forstår godt det han sier: «Ikke
noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever.»
Jesus kom for å sette sitt eget folk fri fra alle lover og forskrifter og forbud og påbud som hadde vokst som et tornekratt i jødefolket. Jesus grep tilbake til begynnelsen: til de ti bud og det dobbelte kjærlighetsbudet om å elske Gud av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv. Luk 10,27. Dette er kjærlighetens og barmhjertighetens bud, og de viser vei til det gode liv – ikke bare et godt liv for oss selv, men et liv hvor vi gjør det gode mot våre nærmeste og mot alle, slik at vi smører hele Guds skaperverk med kjærlighet, glede og fred. Det er Guds gode vilje.
Her på jorden kommer Jesus oss nær og vil forvandle oss til å bære hans kjærlighet og alle hans egenskaper, midt i denne verden.
Rom 12,2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.
Men en dag skal Jesus komme igjen. Da skjer det en ny forvandling. Da skal han først dømme levende og døde med rettferdighet. Og så skal Gud skape «en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor.» 2 Pet 3,13. Da skal vi stå opp med oppstandelseslegemer, slik Jesus sto opp fra de døde. Slik det har vært forskjell på mennesker og dyr, fugler og fisker, sol og måne og stjerner, slik skal vi være forskjellige når Gud skaper en ny himmel og en ny jord. Det er ikke en eneste tåke av svevende, vakre ånder Gud skal skape, men alt Gud har skapt skal forvandles, og det skal forvandles til uforgjengelighet. Dette maler Paulus ut for oss i dette oppstandelseskapitlet i Første korinterbrev.
Apg 2,20 har metastrefå, Rom 12,2
har metamorfoå, 1 Kor 15,51 og 52 har alasså, Fil 3,21 har metaskjematidså
Én dag, når det siste basunstøtet lyder, da skal Jesus komme igjen med stor makt og herlighet. Det skal ikke være tvil om hva som foregår. Luk 17,24 «Slik som lynet flammer opp og lyser fra himmelrand til himmelrand, slik skal Menneskesønnen komme til syne på sin dag.» Da skal han kalle de døde ut fra gravene. Joh 5,28 Og han skal samle dem sammen med dem som lever ved hans gjenkomst. Så skal han skille de rettferdige fra de urettferdige. Matt 25,32-46. Altså på den ene siden de som Jesus har fått gjøre rettferdige ved sin frelsende død og oppstandelse, og som han har ledet inn på den gode vei, og på den andre siden de som selv må bære straffen for sin urette ferd gjennom livet. Og så skal han gi liv til alle «dem som hører Kristus til» 1 Kor 15,23.
Joh 5,28-29 Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. 29 De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.
Dommen er ikke så lett for oss å begripe i dag. Men når dagen kommer, skal vi se at det er så enkelt som Jesus beskriver det.
Dette må vi ikke gå glipp av! Ingen av oss! Du må vite om du hører Jesus til. Og vet du det ikke, så be pastoren din om hjelp til å komme til full visshet. Pastoren er din hyrde, og det er hans ansvar å hjelpe deg helskinnet frem til det evige liv!
Nå i adventstiden, mens vi venter på å feire Jesu første komme til jorden, så har vi denne søndagen for å se fremover. Vi ser fremover mot Jesu gjenkomst, frem mot vår forvandling og frem mot vår inngang til det evige liv hos Gud.
Dette håpet gir oss frihet til å tjene. Mange kristne gjennom kirkens og misjonens historie er levende eksempler på det. Dette håpet gir oss frihet til å tjene! Når vi har en så stor gave i vente, kan vi tåle å gi fra oss våre goder her på jorden. Vi trenger ikke oppleve alt vi ønsker oss før vi dør, for vi skal oppleve det så mye mer etter døden. Derfor kan vi tjene vår neste så lenge vi lever her på jorden. Vi har seieren i vente:
Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves. 1 Kor 15,57-58
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet! Amen.