Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

2. søndag i advent, 2. rekke

Teie kirke 4. desember 2005 kl 20.00

Lysmesse med konfirmantene

Salmer

Inngangsord

Dåpspåminnelse

943      Måne og sol

Bønn for dagen

            Skriftlesning og tenning av syvarmet lysestake foran hvert vers av «Gjør døren høy»

5          Gjør døren høy

---------------------

            Luk 12,35-40 VÆR BEREDT NÅR HERREN KOMMER

---------------------

Klubbkoret synger

Kunngjøringer

            Forbønn med bruk av lysglobe

12        Rydd vei for Herrens komme (mens vi tar opp offeret)

            NATTVERD (fra familiemessen)

0103 Når jord og himmel møtes her (under utdelingen)

64        En krybbe var vuggen (under utdelingen)

871      La oss vandre i lyset

            Postludium ved klubbkoret

Dåpspåminnelse

Kateket: Nå skal vi minnes vår dåp og bekjenne troen som samler oss i Guds hus og i denne gudstjenesten.

Prest:   Vi heller vann i døpefonten, og tenker på at vi er døpt.

(En konfirmant heller vann i dåpsfatet

og øser opp vann med hånden tre ganger)

Prest:   Vi tenner dåpslyset, og tenker på Jesus som er verdens lys.

(En konfirmant tenner dåpslyset)

Prest:   Vi tenner tre lys for Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd.

Vi reiser oss og bekjenner forsakelsen og troen som lød ved vår dåp.

(En konfirmant tenner tre lys, ett for hver gang vi sier «Jeg tror»)

Preken

Ved frokostbordet i dag morgen, spurte kona mi hva jeg tenkte på. På en søndag morgen er nok vi prester langt borte i tankene våre. «Jo,» sa jeg, «jeg sitter her og er imponert. Jeg er imponert av konfirmantene. Og så er jeg imponert av en til.»

Konfirmantene har forberedt prekenen i dag med å lese teksten og svare på spørsmål. Vi var litt skeptiske på forhånd, både kateketen og jeg. Kateketen syntes det var mange vanskelige ord i prekenteksten, og jeg tenkte at en lignelse om en herre og hans tjenere var så langt borte fra vår erfaringsverden, at vi ville miste poenget. De fleste av oss har jo ikke sett en hushjelp en gang, og langt mindre en skokk med tjenere som står klar til å åpne når herren komme hjem sent på natten.

Jeg ble imponert da jeg bladde og leste arkene som konfirmantene hadde svart på. Litt tull og kruseduller må man regne med på noen av arkene, men innimellom krusedullene var det lett å merke at lignelsen til Jesus hadde gjort inntrykk. Det var mange dype kommentarer og spørsmål. Derfor er jeg imponert av konfirmantene, og jeg er imponert av en til: Jeg er imponert av Jesus som kunne fortelle små historier som kan engasjere mennesker 2000 år senere. Historiene hans er ofte bare noen stikkord, så ser vi det for oss.

Og så er det noe genialt med historiene til Jesus. Det er plass til oss i historiene hans. «Prøv å se for deg tjenerne som venter sjefen hjem fra selskap,» stod det på arket. «Virker det som de gleder seg eller gruer seg til han kommer?» Noen skrev at tjenerne gruet seg, og andre at de gledet seg. Noen mente at tjenere som anstrengte seg for å være klare til å ta imot herren, måtte være redd for ham. Andre tok forberedelsene som tegn på at de gledet seg til å få ham hjem. Det er plass til oss i historiene til Jesus, og plass til tankene våre og følelsene våre.

 

Nå skal vi høre det Jesus fortalte. I adventstiden forbereder vi oss til å feire jul, at Jesus kom til oss og til hele verden. Prekenteksten handler om at Jesus skal komme igjen en gang, til oss og til hele verden.

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 12. kapittel, fra vers 35:

Spenn beltet om livet og hold lampene tent, 36 lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. 37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la tjenerne gå til bords og selv gå fram og varte dem opp. 38 Ja, lykkelige er de som han finner beredt, selv om han først kommer i andre eller tredje nattevakt. 39 Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når tyven kom, ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. 40 Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

Slik lyder Herrens ord.

 

«Hva tror du Jesus mener med det han sier?» Det var et av spørsmålene på arket. Flere av dere har svart: «At Jesus kan komme når som helst.» - Og dermed handler historien til Jesus om oss også. Hva betyr det at Jesus kan komme igjen når som helst, for eksempel akkurat nå? Kjenner du et stikk av glede: «Å det hadde vært fint! Tenk om han kom akkurat mens vi hadde lysmesse!» Eller kanskje du kjenner et stikk av uro: «Å det er noe jeg må ordne opp i først! Jeg kan ikke la det jeg sa til læreren på fredag, være det siste jeg sier til ham før Jesus kommer igjen!»

Det å vente Jesus når som helst er en livsstil!

For eksempel ved at det jeg sier til slutt når jeg går ut døra, godt kan være det siste jeg sier til kona mi før Jesus kommer igjen.

            «Hva innebærer det å være en kristen?» var det en konfirmant som ville jeg skulle svare på i dag. Jeg tror det å være en kristen er å ønske å være sammen med Kristus, og det betyr å ønske at han skal komme igjen, gjerne akkurat i dag. Det å vente Jesus når som helst er en livsstil!

Skriftemål

En kristen ønsker ikke at det skal være knute på tråden i forhold til Jesus. Det betyr at jeg sier tydelig fra til Jesus når jeg har sagt eller gjort ting han blir lei seg for, og at jeg ber ham om tilgivelse og om hjelp til å gjøre det gode.

Det hender at det kommer noen til meg og sier at de har noe som plager dem. «Du som er prest, kan du høre på når jeg forteller Gud hva jeg har gjort, og fortelle meg at Gud vil tilgi meg?» Skriftemål kaller vi det. Først forteller han og hun hva de har på samvittigheten. Så snakker vi litt om det, slik at de får hjelp til å si rett ut hva de har gjort, og ikke bare sånn pyntelig. Hvis de har gjort noe galt mot en annen, så er målet at de skal si det så tydelig at den det har gått ut over ikke kunne sagt det tydeligere selv. Så spør jeg om det er mulig å få bedt om tilgivelse hos den som det er gått ut over, og kanskje gjøre ting godt igjen på en måte. Så snakker vi om Gud og hans tilgivelse, og til slutt sier jeg: «Etter vår Herre Jesu ord og befaling tilgir jeg syndene dine, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Gå med fred.»

 Skriftemålet er en god hjelp for samvittigheten til å vite at man har bedt om tilgivelse og fått tilgivelse. Er det nødvendig å gå til skriftemål for å få tilgivelse? Nei det er det ikke. Hver gang vi ber Fadervår, ber vi om at Gud må forlate oss vår skyld. Og da tilgir Gud. Men skriftemålet er en hjelp til å tro syndenes forlatelse. Det er en god hjelp til å kjenne at Jesus er velkommen når som helst! Og så er det en god hjelp til å la være å gjøre det onde en gang til.

Å tro sammen med hverandre

Til slutt på spørsmålsarket kunne konfirmantene skrive spørsmål som de ville at jeg skulle svare på i kveld. Det er ikke slik at jeg har svar på alt. Men jeg kjenner at jeg har svar på nok til å tro. Det er heldigvis ikke slik at du må kunne svare på alt for å bli prest!

Det var mange spørsmål som kunne vært tema for en gudstjeneste hver: «Hva er beviset for at Jesus har levd - utenom Bibelen? Har egentlig Gud levd? Er det galt å ikke tro på Gud eller Jesus?» Det er mange som går med slike spørsmål. Og spørsmålene betyr noe for dem. Jeg skal svare bare med en ting, og så får jeg prøve å svare mer i andre gudstjenester.

I historien som Jesus fortalte var det flere tjenere i huset. I kirken er vi flere som tror sammen. Det er mye lettere å tro sammen med andre enn å tro helt alene. Jeg kjenner at troen min blir sterkere når andre forteller som sin tro og hva Jesus betyr for dem. Da tør jeg fortelle om min tro og hva Jesus betyr for meg. Det hender at folk kommer til meg og sier: «Harald, når du kan klare å tro, med det som har skjedd med deg, da skal jeg klare å tro også.»

Spenn beltet om livet!

Jeg er så heldig at jeg får hjelp til å tro hver gang jeg tar på meg prestekjolen. «Spenn beltet om livet!» sa Jesus. «Lik tjenere som veter på sin herre.» Når jeg spenner beltet om livet på prestekjolen, så tenker jeg: «Hvis Jesus kommer akkurat i dag, så skal han være velkommen!»

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.