Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

2. påskedag

4. april 1999 kl 11.00

Dåpsgudstjeneste i Nøtterøy kirke

 

INNGANGSORD

 

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.

 

Velkommen til dåpsgudstjeneste!

 

Vi har påskeuken bak oss, fire gudstjenestedager med svært ulikt preg.

·      Palmesøndag, med Jesu inntog i Jerusalem, hvor folkemengden entusiastisk hilste Jesus som konge.

·      Skjærtorsdag, hvor Jesus innstiftet nattverden, den nye pakts fellesskapsmåltid som knytter oss sammen med ham og de andre han er frelser for, og gjennom det forklarer han at hans uskyldige blod skal utgytes til syndenes forlatelse.

·      Langfredag hvor Jesus tas til fange, slepes gjennom en urettferdig rettssak, og nagles til korset på Golgata, og lider en død som er fullgod straff for den verste forbrytelse.

·      Og så i går feiret vi påskedag, hvor Jesus stod opp fra de døde, som den første. Soningen for våre synder var fullført, og Jesus banet vei for oss gjennom dommen og døden, frem til det evige liv.

Påsken og dåpen

I dag skal vi få oppleve hvordan påskens budskap daler ned midt i Nøtterøy kirke. Vi skal døpe tre barn i dag. Dåp er å gjøre påsken gjeldende for et nytt menneske. Påsken og dåpen henger på det nøyeste sammen. Å ha dåp i kirken er å flytte Jesu påskedager 2000 år gjennom tiden og lukke påskedagene rundt et nyfødt menneskebarn, som en livsramme.

            Under normale forhold kan dåpens forbindelse til påsken virke unødig dramatisk. Men denne påsken feirer vi i skyggen av krigen i Kosovo. I disse dagene ser vi hvordan bittesmå barn rammes av voksenverdenens grusomheter. Da er det godt å vite at frelsen er dimensjonert for så dramatiske ting som vi ser rundt oss i denne tiden. Dåpen skjer på en snill og forsiktig måte, men gir menneskebarna del i en frelse som tar verdens ondskap på alvor. Det er ikke lang vei fra påsken til Kosovo.

            I dag står vi alle rundt dåpsbarna og ber Gud å bevare og velsigne dem gjennom dette livet og berge dem inn i det evige liv. Og samtidig minnes vi vår egen dåp, og hva den betyr for oss i dag, og i evigheten.

 

I kirkens første tid foregikk dåpen om natten mellom påskeaften og første påskedag, akkurat på overgangen mellom død og liv. På den måten ble det demonstrert at dåpen er å gjøre påskens hendelser gjeldende for den som ville høre Jesus til. Vi merker gjennom tekstene om dåpen i Det nye testamente, at hvert av tegnene i dåpen henger sammen med det som virkelig skjedde i påsken.

Vannet - til rensing og drukning

Det viktigste tegnet i dåpen er vannet. Det er to sider ved frelsen som synliggjøres ved vannet.

 

Vannet brukes til å vaske bort urenheten, og gjøre oss rene. Den siden ved frelsen kommer tydeligst til uttrykk i de kirkene som øser vann over barnets hode, slik vi gjør i vår kirke. Renselsen i dåpen brukes som en tilskyndelse til å holde seg rene, slik vi sier til et nybadet barn: Nå må du ikke skitne deg til igjen! Nå må du holde deg ren!

 

Den andre måten å synliggjøre frelsen på er en symbolsk drukning og oppreisning fra dåpsvannet. Det er en etterligning av det som skjedde med Jesus i påsken: død og oppstandelse til nytt liv. Denne siden med frelsen kommer tydeligst til uttrykk i de kirkene som praktiserer dåp med full neddykking. Paulus skriver i Romerbrevet at vi ble begravet med Jesus i dåpen og oppreist med ham til et nytt liv. Og så formaner han oss til å leve i overensstemmelse med det som skjedde med oss i dåpen, at vi tar på alvor at vårt ego er korsfestet, og at vi har fått et nytt liv som skal slippes frem til glede for Gud og våre medmennesker.

 

Begge dåpsformer formidler påsken til mennesket. Det ordet som er brukt i Det nye testamente er BAPTIDSEIN, og det kan bety både å overøse og å neddykke.

Dåpskjolen

Et annet tegn i dåpshandlingen er dåpskjolen. Det er Jesu rene, hvite rettferdsdrakt, som vi kler oss i i dåpen.

Galaterne 3,27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

 

Enten det er en voksen eller et barn som døpes, så får de en dåpskjole som er stor nok til å vokse i den, og bruke den hele livet. Når barna blir 14-15 år gamle, får de dåpskjolen på igjen i konfirmasjonen, når de står på terskelen til voksenlivet. Presten har dåpskjolen på hver søndag, til påminnelse for ham selv og menigheten. Og når vi legger våre døde i kiste, får de dåpskjolen på enda en gang, og det peker inn i det evige liv. De som er nådd frem kalles for “den store, hvite flokk” fordi de er kledd i Jesu hvite rettferdsdrakt.

 

Antagelig hadde de første kristne et rituale hvor den som skulle døpes, kom til kirken med de skitneste klærne de hadde. Så kledde de av seg og sa: Nå kler jeg av meg all ondskap. Nå legger jeg bort løgnen. Det var som de vrengte av seg hele sin gamle personlighet. Og når de hadde lagt av seg de ekle klærne de kom i, så fikk de kle på seg Jesu klær: Hans rene rettferdighets drakt, hans inderlige medfølelse, godhet, ydmykhet og kjærlighet. Slik kledde de seg i kongens klær, og ble nye mennesker. KLÆR SKAPER FOLK!

Pakt

Akkurat som omskjærelsen var det synlige tegnet på pakten mellom Gud og mennesker i Det gamle testamente, er dåpen paktstegnet i Det nye testamente. Testamente betyr pakt. Den pakt vi forbinder mest med, er vel ekteskapet. Etter vielsen er vi ikke bare som gode bekjente for hverandre, vi er knyttet til hverandre på en helt spesiell måte, og det setter preg på hver dag i livet.

Ikke bare en seremoni

Når vi i dag bærer barn til dåpen, så er det en demonstrasjon av de livsrammer og det livsinnhold som påsken gir et kristent menneske. Dåpen er ikke bare en seremoni ved begynnelsen av et menneskeliv. Dåpen er å settes inn i Guds familie, og leve et familieliv resten av livet og inn i det evige liv. Et familieliv sammen med Gud og med alle de andre som er hans barn.

Dåpen er en overskrift over kristenlivet

Å lese dåpstekstene i Det nye testamente er som å se hele verden fra Guds side. De fleste dåpstekstene brukes til å oppmuntre til å leve et rett liv: Dere er jo døpt , - så la da dåpens livsrammer og livsinnhold få betydning i hverdagen.

 

Nå skal jeg lese en tekst fra Kolosserbrevet, som på en fantastisk måte bretter ut dåpens betydning for oss. Her brukes alle tegnene i dåpen: Paktens tegn får sin betydning, renselsen i dåpen får sin betydning, drukningen av det gamle menneske og oppreisningen av det nye mennesket i dåpen får praktisk betydning, avkledning av det gamle menneskes klær gjøres konkret, og påkledning av det nye menneskes klær.

           

Kol 2,9 I Jesus Kristus er hele guddomsfylden legemlig til stede, 10 og i Kristus, som er hode for alle makter og myndigheter, har også dere fått del i denne fylde.

            11 I ham ble dere omskåret, ikke med menneskehånd, men med Kristi omskjærelse, da dere kledde av dere (la av) det legeme som er under synden.

            12 For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde.

            13 Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre synder.

            3,1 Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 5 Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.

            8 Men nå må dere kle av dere alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. 9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle menneske og dets gjerninger 10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. 12 Dere er Guds utvalgte, helliget (renset) og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.

            14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender.

Dette er godt for alle

Dette er Guds mål med barna som vi i dag bærer til dåpen. Det er mål som alle kjenner som gode, og som vi ønsker å se hos barna våre. Vi ønsker at de skal preges av inderlig medfølelse, godhet, tilgivelsesvilje og kjærlighet.

            Og det er mål som vi alle ønsker hos hverandre: at ondskap, spott og rått snakk skal dø bort, og at det skal bli slutt på løgnen. Og hvis vi har viklet oss inn i dette, ønsker vi å vrenge dette av oss som ekle klesplagg. Og vi ønsker å kle oss, sammen med barna, i inderlig medfølelse, godhet, tilgivelsesvilje og kjærlighet.

Dåpen - et program

Dette er det program vi døper barna til, og det er det program som vi er døpt til. I dåpen ligger også kraften til dette! Vi døper til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Det vil si at himmel og jord settes i bevegelse for at dåpens program skal bli virkelighet. Det er ikke i vårt navn og i vår kraft vi døper, men i den treenige Guds navn og med hans kraft og krefter.

 

Jeg ønsker for oss alle at dåpens program ikke må være parkert for noen av oss. Dåpens program er stort nok til å fylle et helt liv, akkurat som dåpskjolen er stor nok til å romme barnet, og til å vare fra barnet er bitte lite og til det skal si farvel til dette livet.

 

Hvis du er falt ut av din dåpspakt, så er denne dagen et kall til å komme deg inn i dåpspakten igjen!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

179      Jesus lever, graven brast

351      Alltid vil jeg glad bekjenne

353      Hvem er grunnen for min tro

172,7   Takk for all din fødsels glede