Studentprest Harald Kaasa Hammer, Tønsberg

2 søndag etter påske, 2. rekke

Bø kyrkje mandag 8. april 1996 kl 0900 (2. påskedag)

Joh 2l,15-19 Jesus og Peter

 

Gjennom denne påsken har Jesu trådt frem for oss, - på et esel på vei inn i Jerusalem, i nattverdsalen hvor han vasket disiplenes føtter, i Getsemane hvor han kjempet med angsten og døden, for Pilatus og hele den rasende folkemengden, alene på korset under Guds vrede. Og da mørket og bulderet hadde lagt seg, så vi ham vandrende “i haven så jublende og glad, blant ville anemoner og skimrende olivenblad”. Vi har møtt en fortvilelse som går dypt ned under det noen av oss har erfart, og vi har møtt et oppstandelseslys som blender oss, selv med de sterkeste solbriller. Jesus døde en død som favner massegravene som avdekkes i Bosnia, han ropte et rop som favner den skrekkeligste fortvilelse og lengsel, og han stod opp med en kraft som kan romme all verdens ulykke.

            Påsken er så voldsom at vi av og til må snu oss bort. Men da ser vi gjenskinnet i andre mennesker, mennesker som har møtt Jesus og som stråler hans lys mot oss. Mennesker vi kan kjenne oss igjen i, så vi kan begripe at påskens voldsomme kontraster har rom for våre kontraster, - at det er plass for oss i påsken, at det er plass til meg i påsken, hele meg!

            En av dem som er lettest å kjenne seg igjen i er Peter, selv om det er nok av mennesker å feste øynene på: Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, Johannes og Thomas, Nikodemus og Jerusalems døtre.

 

Peter. Han hadde opplevd høydepunktet i frelseshistorien. Jesu lidelse og død for all verdens synder, og hans oppreisning fra de døde. Men Peter svek da det gjaldt som mest. Da Jesus ba de tre nærmeste om en tjeneste i Getsemanehagen: “Bli her og våk med meg!” da svek Peter. Han sovnet da Jesus trengte ham mest. Han løp sin vei. sammen med de andre, da soldatene grep Jesus. Han fulgte etter på lang avstand inn i yppersteprestens gård.

Markus 14,66 Peter var nede på gårdsplassen. En av tjenestepikene hos øverstepresten kom forbi 67 og da hun fikk se Peter som satt og varmet seg, stirret hun på ham og sa: "Også du var med denne nasareeren Jesus." 68 Men han nektet. "Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om," sa han og gikk ut i portrommet. 69 Men piken fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som stod omkring: "Han er en av dem." 70 Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som stod der, til Peter: "Visst er du en av dem. Du er jo galileer." 71 Men han gav seg til å banne og sverge: "Jeg kjenner ikke den mannen dere snakker om." 72 I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det som Jesus hadde sagt til ham: "Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger." Og han brast i gråt.

 

Han husket nok godt den gangen han fikk navnet Peter. Hans første navn var Simon, sønn av Johannes. En gang hadde Jesus sagt til ham: (Matteus 16,18) "Det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."

            Og nå var alt over. Påsken var kommet og gått, og Peter hadde sveket sin elskede Herre og Mester. Han hadde fått navnet Peter, klippen. Etter påsken var navnet blitt en stor vits. Men Jesus, den gode hyrde, var likevel på leting etter ham. Han sendte et bud med kvinnene ved graven: (Markus 16,7) "Gå av sted og si til hans disipler OG TIL PETER: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere."

 

Og så er tiden inne for et møte mellom Jesus og svikeren Simon, sønn av Johannes. Bærer du på et svik? Kjenner du deg utenfor etter denne påsken? Gå og si til disiplene og til Ingunn, Asgeir, Vibeke, Merete, Jens-Petter, Simone, Jonathan og Ellen: Jesus har gått i forveien. Han vil møte dere!

 

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det 21. kapittel, vers

15-19:

Johannes 21,15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter:

"Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?" Han svarte:

"Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø mine lam!" 16 Igjen, for annen gang sier han: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?" "Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær," svarte Peter. Jesus sier: "Vær hyrde for mine sauer!" 17 Så sier han for tredje gang: "Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?" Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: "Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø mine sauer! 18 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut dine hender, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil." 19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: "Følg meg!"

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet! Amen.

 

Det har vært til trøst for mange svikere å merke Jesu hyrdesinn. Tre ganger lar Jesus Peter få bedyre sin kjærlighet til ham. En for hver gang han fornektet ham på langfredag. Jesus trenger inn på Peter, helt til han blir fortvilet: "Herre, du vet alt! Du vet at jeg har deg kjær!"

            Jesus vet nok at Peter er stolt over mange ting han har opplevet med Jesus. Store fiskeunder, det siste akkurat like før teksten vi leste. Det er nok Peter som har talt opp fiskene. 153. Dette er noe å fortelle om! Opprømt og strålende kommer han opp fra stranden. Og så møtes han av Jesu nærgående spørsmål. Spørsmålet er tvetydig: "Elsker du meg mer enn de andre her elsker meg? Elsker du meg mer enn du elsker de andre her? Elsker du meg mer enn alt annet?"

            Hvorfor driver Jesus Peter så hardt? Hvorfor spør han igjen og igjen, helt til Peter blir bedrøvet? Jeg vet ikke. Men jeg drikker situasjonen med øynene mine! Dette må være viktig for Jesus! - Og noe kan jeg forstå. Når Jesus har de planene med Peter at han en gang skal dø for sin tro, da er det ikke nok at han har opplevd en fiskefangst med 153 fisker i ett kast. Da må Peter vite hvor han henger fast: Ikke i en opplevelse, men i Jesus selv!

 

Hører du, du som bærer på et svik: Jesus gir deg anledning til en ny hengivelse!

 

Og legg så merke til: for hvert ledd i Jesu tilnærming til Peter, for hvert lag han avdekker av Peters kjærlighet, så lyder kallet: "Fø mine lam! Vær hyrde for mine sauer! Fø mine sauer!" Hør dette! Alle dere som har fått et konkret ansvar, en hyrdetjeneste! Det er JESU lam og sauer dere har fått ansvar for! "Fø MINE lam! Vær hyrde for MINE sauer! Fø MINE sauer!" Dette er den nye måte å nærme seg mennesker på: Jesus står mellom meg og alle jeg møter. Han har gått i forveien.

- Det er hans skaperverk jeg møter. Jeg skal møte dem smittet av hans

skaperglede.

- Det er mennesker som han har gått i døden for. Jeg skal møte dem med hans

frelsersinn.

- Enhver kristen jeg har fått ansvar for er hans øyensten. Jeg skal vokte og nære

dem med Jesu hyrdesinn.

 

"Du er Peter! På denne klippe vil jeg bygge min kirke." Peter ble fornyet ved dette nye møte han fikk med Jesus og ved utrustningen med Den Hellige And på pinsedag. Det er en annen Peter vi møter etter dette. En Peter som er ydmyket under Guds veldige hånd, og oppreist til tjeneste i JESU KRISTI kirke, ikke i Peters. Og i sitt første brev tar han ansvar og gir ansvar:

1. Peters brev 5,1 Og nå ber jeg de eldste blant dere, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: 2 Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. 3 Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. 4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner. 5 Dere unge må underordne dere under de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde". 6 Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. 7 Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.

 

Noen av oss som er i kirken i dag, har fått overgitt et ansvar som eldste i en menighet. Peters ord er en spesiell formaning til eldste i menigheten. Til alle som ikke har et slikt spesielt ansvar, er det to budskap jeg vil løfte frem:

 

For det første: Jesus har ordnet det slik at eldste skal bære hyrdeansvar for de troende her på jorden.

Efeserne 4,10 Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt. 11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. 12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, 13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde.

 

Ja, han gjør dette ansvaret så konkret, at de hyrder du har hatt skal stå frem sammen med deg på dommens dag, og gjøre regnskap for hvordan de har vært hyrder for deg!

Hebreerne 13,7 Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro! 17 Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.

 

For det andre: Vi tilhører alle den kirke som Jesus bygde på Peter. Og kallet lyder også i dag til hver enkelt av oss.

Efeserne 4,16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammen føyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, ALT ETTER DEN OPPGAVE SOM ER TILMÅLT HVER ENKELT DEL, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.

 

I dag formidler jeg denne sannheten til deg og spør: Har du funnet den oppgave som Jesus har tilmålt akkurat deg? Det er om å gjøre at du finner den! Jesus kjenner deg like godt som han kjenner Peter, og han har tilmålt en oppgave akkurat til deg. Han vet akkurat hva du er god for, han har jo vært med å skape deg med dine evner og mangler. Han vet alt om deg, og han ber om alt du har!

Markus 12,30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.

 

Synes du dette lyder over evne? At du bare kan gi opp med en gang? Husk da to ting:

- For det første: Det var Gud som begynte. Han skapte deg og han frelste deg.

- Og for det andre: Det står om ditt hjerte og din sjel og din forstand og din kraft.

 

Han krever altså ikke mer enn det du faktisk har, og ikke mindre enn det han selv har gitt deg! Vil du elske ham med det du har?

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.

 

Norsk Salmebok 404:

Jesus deg møter alvorleg og kjærleg,

tek deg til sides frå folket med seg,

ser deg i augo og spør deg no ærleg:

"Kjenner du Frelsaren? Elskar du meg?

Dyrt har eg kjøpt deg med kross og med pine,

hjarta mitt brast utav kjærleik til deg,

sjå, du er teikna i hendene mine -

kjenner du Frelsaren? Elskar du meg?"

 

Kva skal eg svara, og kva skal eg seia -

eg er så lunka i hjarta og sinn!

Jesus, eg kan berre gråta og teia,

fyll du mitt hjarta med kjærleiken din!

Lat meg med Peter få svara sannferdig,

endå om kulden i hjarta meg skjer:

"Herre, min Jesus, eg er deg 'kje verdig,

likevel veit du, eg har deg så kjær."

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.