Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

2. søndag etter påske, 2. rekke

30. april 2006 kl 11.00

Teie kirke

Salmer

0127    Nå er det morgen

            SYNDSBEKJENNELSE, KYRIE, GLORIA            

            DÅP

360,1-2 En stor og mektig gave

            Etter dåpen:

360,3-4 En stor og mektig gave

            BØNN FOR DAGEN

            SALME 23,1-6 HERREN ER MIN HYRDE

051      Gud, lær meg å se

            HEBR 13,20-21 MÅ HERREN GJØRE DERE SKIKKET

878      Fader du har skapt meg

---------------------

            JOH 21,15-19 JESUS OG PETER

---------------------

404      Jesus deg møter alvorleg og kjærleg

            FORBØNN: 3 ledd som avsluttes: «Det ber vi deg om vår Gud og Far» + «I stillhet…»

            OFRING

059      Dyraste Jesus

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

«Jesus, du oppstod, ren og forklaret, langs våre stier har du din vei.» S97 nr 127

I dag fester vi vår oppmerksomhet på Jesus. Vi lever i tiden etter påske, 2. søndag etter påske. Jesus stod opp fra de døde og lever i dag. «Langs våre stier har du din vei,» sang vi. La oss beholde oppmerksomheten på Jesus gjennom hele denne gudstjenesten!

Velkommen til dåp, Jakob, du og din familie!

 

La oss åpne våre hjerter for Jesus. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…

Dåpstale

Jesus lever! Vi har ikke bare gamle minner om hvordan Jesus var for 2000 år siden. Vårt budskap er at Jesus lever i dag. Akkurat nå sitter han ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, og leder kirken ut til alle folkeslag. Han leder evangeliet frem til familie etter familie, og frelser hver enkelt ved en opptaksseremoni, ved dåpen. Det er en enkel handling med vann og ord, men den gir hver enkelt del i noe som er større enn noen ord kan romme.

I dag er det en av konfirmantene som skal døpes. Du skal vite at hele kirken er full av gode ønsker for deg i dag. Men du skal også vite at Jesus sitter ved Guds høyre hånd og gleder seg over deg. Det er dette han holder på med: Å lede mennesker til Gud, og knytte hver enkelt av oss til ham som har skapt oss og vil oss vel. I dag er det akkurat deg det gjelder! Hos Gud får du mening med livet, en retning med livet, og du får utfolde alle dine evner og lengsler til glede for deg selv og dine medmennesker.

Jeg vil understreke en kjent setning som Jesus sa, og jeg håper du vil bære den med deg hver dag gjennom hele livet. Setningen er så innholdsrik at den kalles «Den lille Bibel»:

Joh 3,16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Preken

Vi er i tiden mellom påske og pinse. «I førti dager viste Jesus seg for sine disipler og talte med dem om det som hører Guds rike til.» Apg 1,3

            Det er en intens samtale vi skal lese, en av de mest intense samtalene i hele Bibelen. Det er mye som står på spill. For det første er Jesus opptatt av å komme på talefot med Peter igjen - det var noe som gikk galt mellom de to i påsken - og for det andre er Jesus opptatt av alle oss kristne, at vi blir tatt godt vare på!

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 21. kapittel, fra vers 15:

Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!

18 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»

Slik lyder Herrens ord.

 

For det første er Jesus opptatt av å komme på talefot med Peter igjen - det var noe som gikk galt mellom de to i påsken - og for det andre er Jesus opptatt av alle oss kristne, at vi blir tatt godt vare på!

Intens samtale mellom Jesus og Peter

«Elsker du meg?» Det er et ganske nærgående spørsmål. Noen av oss ville vel rødme hvis vi fikk et slikt spørsmål!

            Jesus behandlet vanligvis mennesker med dyp respekt. Men her går han tett inn på Peter. «Henger du fast?» Jesus gir Peter anledning til å svare! Han hjelper Peter ut av utydeligheten.

 

I Norge har vi en folkekirke, og Teie menighet er en folkekirkemenighet. Vi har over 6000 medlemmer på Teie. De 6000 har holdt fast på sitt medlemskap, til tross for mange aksjoner for å få folk til å melde seg ut.

Folkekirken har mange fordeler og ulemper. En av ulempene er at vi blir utydelige i utfordringen til å si ja, til å bekjenne. Jesu spørsmål til Peter føles altfor nærgående for mange i folkekirken. Jesus er rett på sak, vi er ofte så forsiktige, at mennesker ikke får anledning til å svare. Når kirkens spørsmål blir utydelige blir kristendommen utydelig for den enkelte også. «Jeg har aldri blitt satt på valg. Jeg har aldri vært nødt til å bekjenne om jeg har tatt et valg. Derfor vet jeg ikke om jeg har valgt, heller.»

Gud har lagt en ny vei inn i verden. Fortapelsens vei finner vi selv. Men veien til livet har Jesus gitt oss.

Matt 7,13-14 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.

 

Denne veien ble vi satt inn på i dåpen. Om vi bare holder oss på veien og følger Jesus, så skal han føre oss til livet. Både i dette liv og i evigheten.

Rom 10,8-10 Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.

 

Jesus gav Peter anledning til å bekjenne med sin munn, hvem som var den viktigste for ham, og hvem han ville følge gjennom døden og inn til det evige liv. Det var viktig for Jesus å ha Peter med seg! - Jeg håper du kan kjenne at Jesu engasjement for Peter også er et engasjemnet for deg. Det betyr mye for Jesus å få deg med!

Tjenesten

Jesu engasjement for å få med seg en etter en av oss, viser seg også ved at han ansetter noen til å lede oss til ham og ha omsorg for oss, og lede oss til det gode liv her i verden og i evigheten. I Johannesevangeliet kan vi lese den bønnen Jesus ber for disiplene og for oss.

Far, jeg ber for dem … som du har gitt meg, for de er dine. Likesom du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. Joh 17,9.18.20

 

Vi er av dem «som ved disiplenes ord er kommet til tro på Jesus»! Jesus bad for oss, og han holder på å be for oss i dag, - ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd!

 

«Herren er min hyrde,» leste vi fra Salmenes bok. Hyrde og gjeter er ord som gir varme tanker i oss. Det handler om omsorg og beskyttelse og hjelp på veien gjennom livet. Men det er varme ord, fordi den gode hyrde har varme følelser for lammene og sauene sine. Lam og suer er varme ord! Det er varme i Jesu stemme når han sier til Peter: «Fø lammene mine!» «Vær gjeter for sauene mine!» «Fø sauene mine!» Jesus følger oss med våkent øye fra himmelen. Men han innsetter også ledere her på jorden som skal gi oss føde, ha omsorg for oss og lede oss på rett vei. En hyrde er en gjeter. Vi bruker også det latinske ordet pastor, som betyr gjeter. I Det nye testamente kalles hyrdene også for eldste. De var nok ofte eldst i menigheten, men også unge mennesker som Timoteus kunne være eldste i menigheten. (1 Tim 4,12 og 5,17)

            Peter innsatte eldste i menighet etter menighet, etter hvert som evangeliet gikk fra by til by og fra grend til grend. Og i sitt første brev skrev han slik:

1 Pet 5,1-3 Og nå ber jeg de eldste blant dere, (jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares): 2 Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. 3 Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden.

 

Jesus holder hyrdene ansvarlig for sin tjeneste. I Hebreerbrevet står det slik:

Hebr 13,17 Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.

 

Tjenesten med ordet og omsorgen for menigheten er så viktig at den kan koste livet. Derfor er det ekstra viktig at en har et nært forhold til Jesus, og ikke bare bygger på sin egen idealisme. Legg merke til hvor langt Jesus ville at Peter skulle følge ham:

Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!» Joh 21,18-19

 

Så viktig er det for Jesus at vi kristne blir tatt vare på, at hyrdene må være villig til å risikere livet for menigheten. Det er ikke et problem i Norge i dag. Men dette er hverdagen for ca 200 millioner kristne rundt om i verden, i dag! Til høsten skal vi ha en egen søndag for de forfulgte, og fokusere på de kristnes situasjon i Egypt. Vi prester fikk et møte med dette sist tirsdag.

Alles tjeneste

Det er ikke bare menighetens hyrder som kan risikere å måtte velge mellom troen og livet. Særlig fordi dette ikke er vårt problem i Norge, trenger vi å være bevisste, så vi ikke misforstår hele kristendommen. Troen er ikke noe vi kan gå ut og inn av, etter som det passer. Kjærligheten fra Gud er ikke noe vi kan gå ut og inn av, etter som det passer. Det er så sterke motkrefter i verden som kjenner seg truet av kjærligheten. Deres ære og berømmelse, og deres penger og innflytelse er basert på makt og utnyttelse og forakt for andres behov. Den kristne kjærligheten er en trussel mot slike motkrefter i verden. Derfor blir kirkene forfulgt.

            Også i vårt land kan enkelte oppleve motstand. Jeg hadde en venn som fikk høre av faren sin: Hvis du begynner å studere på Menighetsfakultetet, vil jeg gjøre deg arveløs!

 

Vi har alle et oppdrag, med å spre evangeliet om Guds kjærlighet, og med å invitere alle komme inn i Guds kjærlighet med sine liv. Slik skriver Peter til menigheten:

1 Pet 2,9 Dere er en utvalgt slekt, … et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

 

Dette er en invitasjon og en oppfordring og en utfordring som ikke bare står der fra 2000 år tilbake. Jesus lever i dag, og Gud er en levende Gud. Han er opptatt av hver enkelt av oss. Han har skapt hver enkelt av oss med omtanke. Og han tenker ut en tjeneste for hver enkelt av oss, og utruster oss til denne spesielle tjenesten! Er du nyssgjerrig på hva Gud har tenkt med akkurat deg? Du er like spesiell som hver kroppsdel på kroppen din. Menigheten er Jesu kropp på jorden i dag. Og hver av oss er med-lemmer på denne kroppen!

Rom 12,4-5 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.

Ef 4,15-16 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.

Henger du fast i Jesus?

Forholdet mellom oss og Jesus blir beskrevet på mange måter i Det nye testamente. Det beskrives som forholdet mellom en kroppsdel og hodet på kroppen.

Jesus spurte Peter: «Elsker du meg?» Det er et ganske nærgående spørsmål! Noen kan si som Peter: «Ja, det vet du vel!» Og det var nok godt for Peter å få sagt det! - Andre trenger litt tid før de kan svare. Men spørsmålet står der, inntil vi har svart. Det livet Jesus inviterer oss inn i er så avgjørende for vår evige skjebne, og så avgjørende for våre medmennesker, at han må få svar på det!

Jammen, hvordan kan jeg finne ut om jeg elsker Jesus, da? Jo, du må bli kjent med ham. «Følg meg!» sa Jesus til Peter. Vi blir kjent med Jesus når vi følger ham i det som han er opptatt med. Velkommen i Jesu følge!

 

La oss be: Kjære Jesus, slipp oss ikke før du har fått det svaret du ønsker, og det svaret vi ønsker å gi deg!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.