Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
2. søndag etter påske, 2. rekke
7.mai 2000 kl 1030 og 1300
Teie kirke, Konfirmasjon
765,1-2+11-12 No livnar det i
lundar
SALME 23,1-6
HERREN ER MIN HYRDE
268 Herre
Gud, ditt dyre navn og ære
HEBR 13,20-21
MÅ HERREN GJØRE DERE SKIKKET
331 Kom,
kom og hør et gledens ord
---------------------
JOH 21,15-19
JESUS OG PETER
---------------------
662 La
denne dagen, Herre Gud
601 Jesus
styr du mine tanker
FORBØNN FOR
DEN ENKELTE KONFIRMANT
416 Alltid
freidig når du går
I dag har dere konfirmanter gått på egne ben inn i kirken. For 14-15 år siden ble dere båret inn. Foreldre og faddere sitter sikkert og husker den dagen, som det var i går. Du som sitter med konfirmantkappen på, hadde hvit kjole den dagen også, - en kjole som var nesten like lang som konfirmantkappen, for at du skulle vokse i den. Og nå har du vokst så mye at du fyller dåpskjolen.
Den dagen satte presten Jesu eiendomsmerke på deg: "Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn, til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, og tro på ham." Tilhøre og tro. - Noe av det jeg har prøvd å lære dere konfirmanter er å friske opp Jesu eiendomsmerke, at dere skal tegne korset på dere hver dag.
Jeg er ikke så god til å be tidlig om morgenen. Men når jeg setter beina på gulvet, tegner jeg korset på meg og sier: "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn."
Det er godt å kunne si til meg selv, når jeg ser meg i speilet: Jeg tilhører Jesus Kristus. Jeg tilhører en som er korsfestet og oppstått, - hva kan ramme meg denne dagen, hva er det verste som kan hende meg, jeg som tilhører en som er både korsfestet og stått opp fra de døde?
Det var en svær dåpskjole du fikk på deg den gangen, og det var en stor frelser som satte sitt eiendomsmerke på deg. Stor nok for deg! Og stor nok for meg!
Teksten i dag er kalt for Peters konfirmasjon. Peter møter Jesus igjen etter påske, etter at Jesus er korsfestet og stått opp igjen. Peter får tre spørsmål - og tre oppdrag. Det er vanskelig å lese denne teksten uten å tenke på Peters svik. Peter forsikret at han ikke skulle stikke av når de kom og tok Jesus.
Markus 14,29 "Om så alle vender seg fra deg, skal ikke jeg
gjøre det," sa Peter. 30 Jesus svarte: "Sannelig, jeg sier
deg: I denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre
ganger." 31 Men Peter forsikret: "Om jeg så skal dø med
deg, vil jeg ikke fornekte deg!" Det samme sa de alle.
Og vi vet
hvordan det gikk. Tre ganger nektet Peter for at han kjente Jesus. Enda Jesus
hadde sagt at han ville bygge sin kirke på Peter. Men da det virkelig gjalt, på
den lange fredagen, da bannet Peter og sverget på at han aldri hadde kjent
Jesus! Han som var utpekt til å være folkeslagenes apostel. Tre ganger svek han
Jesus.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 21. kapittel, fra vers 15:
Johannes 21,15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til
Simon Peter: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre
her?" Han svarte: "Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær." Jesus
sier til ham: "Fø mine lam!" 16 Igjen, for annen gang sier
han: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?" "Ja, Herre, du
vet at jeg har deg kjær," svarte Peter. Jesus sier: "Vær hyrde for
mine sauer!" 17 Så sier han for tredje gang: "Simon, sønn
av Johannes, har du meg kjær?" Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje
gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: "Herre, du vet alt; du vet at
jeg har deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø mine sauer! 18
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk
dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut dine hender, og
en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil." 19
Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter:
"Følg meg!"
Peter fikk tre spørsmål, ett for hver gang han hadde sviktet og bannet og sverget. Det var ikke noe behagelig for Peter. Han fikk det samme spørsmålet tre ganger. Har du opplevd det noen gang, å få det samme spørsmålet om igjen etter at du har svart så godt du kan? Peter ble lei seg og bedrøvet, og svarte spakere for hver gang. Til sist var det bare et pip igjen: "Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær."
Peter visste at han hadde oppført seg som en sau. Men Jesus tilbød ham ikke bare å komme tilbake til hjorden, til saueflokken, han tilbød ikke bare Peter å få tilgivelse og å få lov til å begynne på nytt. Han gav Peter i oppdrag å være hyrde for de andre sauene. Jesus gjentok det oppdraget Peter hadde fått før han sviktet.
Legg merke til den nære forbindelse mellom spørsmålene og oppdraget: "Elsker du meg?" - "Vær hyrde for mine sauer!" Den som skal være hyrde i en menighet, må elske han som eier menigheten, ellers tror han at han skal være sjef. Å være sjef er noe helt annet enn å være hyrde! Noen år senere skrev Peter i sitt første brev til menighetene:
1. Peters brev 5,1 Og nå ber jeg menighetslederne blant dere, jeg
som selv er en menighetsleder og et vitne om Kristi lidelser og har del i
herligheten som skal åpenbares: 2 Vær hyrder for den Guds
hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri
vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. 3
Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et
eksempel for hjorden. 4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere
få herlighetens krans som aldri visner.
Det er tydelig at Peter har skjønt noe, - at Peter ble forandret av Jesu tre spørsmål, og at Peter ble forandret av det oppdrag Jesus gav ham. Menigheten er Guds menighet, og ingen har rett til å herske over den. Vi som er innsatt til hyrder og tilsynsmenn i menigheten, skal ikke herske over menigheten, men tvert i mot være eksempler for dem. Den forskjellen kjenner dere foreldre meget godt! Det er stor forskjell på å herske over barna sine og å være eksempler for dem.
Jeg tror ikke vi kan kalle denne teksten for Peters konfirmasjon. Skal vi sammenligne den med noe vi kjenner til, så må det være ordinasjon, det å innvies til menighetsleder og hyrde i menigheten. Peter fikk tre personlige spørsmål og tre oppdrag. En konfirmant får ingen personlige spørsmål, dere har bare så vidt fått ett kunnskapsspørsmål.
Men dagens tekst forteller hvordan Jesus oppfører seg i møte med mennesker. Han tar hver enkelt av oss på alvor. Han tar nederlagene våre på alvor, han kommer for å gi oss ny mulighet, og han behandler voksne mennesker som voksne mennesker: Han kaller oss til tjeneste. Ikke akkurat det samme som Peter. Han er det bare en av. Men måten Jesus behandler Peter på, kan vi kjenne igjen. Jesus gjør ingen til stakkarer. Han reiser oss opp på beina og ber om et klart svar.
For 15 år siden ble dere båret inn i kirken. I dag har dere gått inn på egne bein. Den gangen ble dere Guds barn, - nå kalles dere til å bli hans medarbeidere. Man blir ikke voksen av å bli konfirmert. Det vet alle. På enkelte områder er dere mer voksne enn foreldrene deres var på deres alder. På andre områder er dere mye barnsligere.
Men dere er voksne nok til å svare på Jesu spørsmål: "Elsker du meg?" Kanskje vrir du på deg, og vet ikke hva du skal svare. Men Jesus spør en gang til, og enda en gang. Det er viktig for Jesus å få svaret ditt! Og det er avgjørende viktig for deg å svare!
"Følg
meg!" sa Jesus. Vil du det? Det er ikke sikkert at det blir bare behagelig
for deg. Men det er så viktig at alt annet blir mindre viktig. Det var ikke noe
fristende tilbud Jesus kom med til Peter:
18 "Sannelig, sannelig, jeg sier
deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når
du blir gammel, skal du strekke ut dine hender, og en annen skal binde beltet
om deg og føre deg dit du ikke vil." 19 Dette sa han for å gi
til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter:
"Følg meg!"
Det
var den korsfestede Jesus som sa til Peter: "Følg meg!"
Kirkehistorien forteller at Peter fulgte Jesus. Peter ble også
korsfestet. Antagelig ble han korsfestet opp ned for at han ikke skulle
sammenligne seg med Jesus. Det er ikke sannsynlig at vi nordmenn blir
korsfestet for sin tro, - de aller fleste blir respektert for det. Men det kan
koste. Det er mange som vet noe om det. Det var ikke noe fristende tilbud Jesus
kom med overfor Peter. Men det var det aller viktigste i verden Jesus ville ha
Peter med på!
Dere foreldre og faddere har bedt for konfirmanten deres: "Kjære Jesus, vær med barnet mitt!" Det er en god bønn. Å ha Jesus med seg, er så viktig at det er det nest viktigste vi kan be om for dem vi er glad i, og det nest viktigste vi kan be om for oss selv. Det er godt at Jesus følger oss gjennom livet!
Det aller viktigste å be om er ikke at Jesus skal følge med meg i mitt liv. Det aller viktigste er å be om å få være med Jesus i det han holder på med! Å følge ham! Det er det aller viktigste.
Vi ber Herren både velsigne og bevare oss. Når vi ber Jesus være med konfirmanten vår, ber vi ham bevare det kjæreste vi eier fra nød og ulykke. Når vi ber Jesus velsigne konfirmanten, ber vi om at Jesus må ta det kjæreste vi eier med seg inn i det som gir aller mest mening i denne verden: Å elske Jesus og å tjene våre medmennesker med Jesu kjærlighet.
La oss be! Sign Ordet i de unges sinn, la
det i hjertet brenne,
så de må lukke Jesus inn og Jesu navn bekjenne!
En gang vi bar dem frem, og du velsignet dem,
du tok de små i favn, de døptes i ditt navn,
bevar
dem, kjære Herre! Amen
Johan Nordahl Brun 1768, Norsk Salmebok 662, vers 2