Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

2. søndag etter påske, 1. rekke

Teie kirke

13. april 1997 kl 11.00

Samtalegudstjeneste

TEKSTLESNING

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det tiende kapittel, fra vers 16:

Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. 13 For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. 16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.

Slik lyder Herrens ord.

INNLEDNING

Teksten i dag handler om Jesus som den gode hyrde, og at vi kan kjenne ham på stemmen, akkurat som sauene kjenner hyrden sin på stemmen. Vi skjønner jo ganske fort at det handler om at Jesus er en leder. Samtidig er det ganske naturlig å snakke om oss som er ledere i menigheten i dag.

Konfirmantene har forberedt denne prekenen ved å skrive spørsmål som de synes jeg må svare på i prekenen. Det har kommet masse spørsmål. Noen er veldig vanskelige og mange er veldig personlige, og det har vært fristende for meg å velge ut de letteste. Men jeg vet jo at det ville være feigt. Jeg har plukket ut de spørsmålene som har mest med teksten å gjøre, pluss de aller vanskeligste og de aller personligste. Jeg håper dere som har stilt spørsmålene føler at jeg tar spørsmålene på alvor.

Konfirmant 1: HVORDAN KAN VI VITE AT JESUS ER DEN GODE HYRDEN?

Jesus sa "Jeg er den gode hyrde." Det kan jo høres ut som egenreklame. Men det han sa er nok mye sterkere enn reklame. Han begynte med å si "Jeg er". På det språket Jesus snakket heter det Jahve, og det er navnet på Gud i Det gamle testamente. På den måten fikk han sagt at han er Guds Sønn og at han har vært med å skape himmel og jord og hver enkelt av oss. Derfor er Jesus ikke bare en av tusen hyrder som ønsker å lede oss. Han og Gud har satt sammen hver enkelt av oss til mennesker, derfor betyr vi nok mer for ham enn for noen annen leder vi kan tå

Så sa Jesus: "Den gode hyrde gir sitt liv for sauene." Jesus beviste at han er en god hyrde. Han stakk ikke av, han delte skjebne med oss, og han tok støyten for våre synder også. Vi kan stole på Jesus, for han vet akkurat hvordan vi er, vi trenger ikke være redde for at han skal oppdage ting han ikke visste om oss.

Jesus sa: "Jeg kjenner mine og mine kjenner meg." Han sa også "Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg." (Joh 10,27) Jeg tror at de fleste som er vokst opp i Norge, vet at Jesus vil det gode. Derfor kjenner de Jesus på stemmen. De merker nok om vi som forkynner hans ord, har stemmen hans eller ikke.

Konfirmant 2: HVORFOR SKJER DET SÅ FORFERDELIGE TING DERSOM JESUS ER SÅ GOD HYRDE, OG SKAL LEDE OSS TIL DET GODE?

Det er to måter å vri seg unna et så vanskelig spørsmål på. Jeg kan enten si at "Det var et veldig godt spørsmål! - Vi går videre til det neste." Eller jeg kan si: "Dette er veldig vanskelig!" Det er jo sant, men det er bare halve sannheten, og halve sannheter er det veldig liten hjelp i. Det er ikke nok å si at noe er vanskelig, vi må svare så langt vi kan. Og det skal jeg prøve.

I Det gamle testamente er det en salme som mange er glad i. Salme 23:

Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender.

Jesus er vår hyrde og vil passe på oss. Det betyr ikke at vi ikke kommer inn i dødsskyggens dal, eller at vi ikke skal møte noen fiender. Men vi kan være trygge på at han berger oss igjennom de tunge tingene som rammer oss i livet. Jesus har ikke lovet oss at vi skal slippe de samme belastninger som alle andre mennesker må oppleve. I bergprekenen står det slik: "Gud lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett." (Matteus 5,45)

En del kristne kan til og med ta det vanskeligere fordi de er kristne. Vi vet at det er mange som blir forfulgt for sin tros skyld. Enten de mobbes i skolegården eller blir arrestert i land som er redd for kristen innflytelse.

Men selv om vi må regne med de samme belastninger som andre mennesker tar, så har Jesus lovet å være med oss, og ta vare på oss og gi oss krefter.

Konfirmant 1: HVORDAN VET MAN OM EN HYRDE ER GOD ELLER DÅRLIG?

Dette spørsmålet er det viktig å ta svar på hvis en skal ansette en hyrde for en saueflokk, eller

hvis en er sau. For dere som er konfirmantforeldre og dere som er konfirmanter, så betyr det ganske mye om kateketen og presten er ledere som dere kan ha tillit til. Jeg tror sauer merker ganske fort om gjeteren er en god gjeter, akkurat som konfirmanter merker ganske fort om kateketen og presten bryr seg om dem, og vil dem vel. Og jeg tror konfirmantforeldrene også merker det ganske fort, om kateketen og presten vil ungdommene deres vel, og bryr deg om dem.

Jesus sa at en god hyrde gir sitt liv for sauene, mens en leiekar - eller vikar - er feig og stikker av når han blir redd, fordi det ikke er hans sauer og hans ansvar. En god leder stiller opp for konfirmantene, fordi han har omsorg, det er ikke bare en jobb han tar penger for.

Konfirmant 2: ER ALLE PRESTER HYRDER?

Ja, i Bibelen kalles menighetslederne for hyrder:

1. Peters brev 5,2-3 Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden.

Jeg tror at alle som er foreldre eller er ledere på arbeidsplassen sin, er enige i at det å herske og det å være et eksempel, er to motsatte måter å være leder på. Å være et eksempel er mere krevende.

Prestene er satt til å passe på alle i menigheten så de ikke roter seg bort, og til å gi dem noe å vokse på som kristne. Vi skal gi menigheten Guds ord, og forhåpentlig vil menigheten kjenne igjen Jesu stemme, når de hører oss.

Heldigvis er det ikke slik at presten skal herske og idealmenigheten skal lyde presten blindt. Det kunne bli tragisk for menigheten, og det ville vært et alt for stort ansvar for presten. i Det nye testamente er menigheten i Berøa et ideal. De “tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte.” (Apostelgjerningene 17,11)

Hvis menigheten kjenner igjen Bibelen i det presten forkynner, da er han en god hyrde. Hvis de ikke kjenner igjen Bibelen i det presten forkynner, da må de være så god menighet at de sier fra.

Konfirmant 1: ER DU EN GOD HYRDE, SETT MED EGNE ØYNE?

Nå begynner det å bli temmelig personlig. Standardsvaret på et sånt spørsmål er vel “Nei, jeg skulle vel vært mye bedre" - eller "Det tar andre uttale seg om".

Men jeg skal prøve å svare helt ærlig: Jeg vet mange ting som jeg skulle vært flinkere til. Men etter hvert skjønner jeg vel hva jeg makter og hva jeg ikke makter. Når Gud har bestemt seg for å bruke mennesker til prester, så venter ikke jeg av meg selv at jeg skal være en supermann. Jeg prøver å gjøre en god jobb med de kreftene jeg har.

Jeg har respekt for dere og jeg har respekt for Guds ord og jeg har respekt for arbeidet mitt som hyrde. Jeg er glad i Teie menighet, og ønsker at alle skal bli frelst. Jeg ønsker at menigheten skal ta rikelig føde fra Guds ord, og bruker mye tid på å forberede prekener og bibeltimer. Jeg prøver å forkynne hele Guds ord, ikke bare det som folk liker å høre. Jeg har alltid tid til å snakke med mennesker som holder på å rote seg bort. - Samtidig vet jeg at jeg har mine grenser, at jeg av og til må si nei fordi jeg må passe på kroppen og kreftene og humøret mitt.

Hvis jeg er en dårlig hyrde og ikke vet om det, da er det Teie menighets skyld, for da skulle dere sagt fra. Da skulle dere sagt at dere ikke kjenner igjen Bibelen i det jeg forkynner, at dere savner det og det i Bibelen i min forkynnelse, at dere ikke kjenner igjen Jesu røst i prekenene mine, og at jeg trekker meg unna når noe er vanskelig.

Nå er vi heldigvis tre prester på Nøtterøy. Vi er veldig forskjellige, og vi når nok frem til forskjellige mennesker alle tre.

Konfirmant 2: HØRER DINE SAUER DIN RØST?

Nå spør du veldig personlig. Men jeg skal prøve å svare ærlig. Det er noen som sier at de tar

lys over Guds ord når jeg forkynner, og er glad for det. Så det er i hvert fall noen som kjenner

igjen Jesu stemme når jeg snakker.

Men når jeg tenker på alle anledninger jeg forkynner i, i begravelser og på konserter, ved dåp og i brylluper, så vet jeg at det jeg har sagt skulle være nok til at mange flere kunne blitt kristne. Jeg kjenner det som en uro inne i meg. Er det jeg som ikke snakker tydelig nok?

Skulle de heller hatt en annen prest her?

Men jeg håper i alle fall at alle som hører meg, tenker at når de en gang finner ut at de må ta orden på sitt forhold til Gud, så kunne de tenke seg å snakke med meg.

Det er godt for meg å vite at Jesus vil være min hyrde også, at han har lovet å være med meg alle slags dager. Det er godt at han er den egentlige hyrden i menigheten, at dere er Guds saueflokk og ikke min - ellers ville ansvaret vært alt for stort.

------------------------------

Momenter:

"MELLOM ALLE VERDENS RØSTER, BARE DIN ER DEN SOM TRØSTER"

Vi har mange stemmer rundt oss, som skal ha oss til å gjøre ting, å si ting, og å være på en spesiell måte. De fleste har vel noen som presser oss, så vi kjenner: Jeg er ikke meg selv når jeg er sammen med dem. Mens med andre så trives jeg med å være meg. Jeg føler at det er plass til meg, ikke bare til den de ønsker at jeg skal være. De får meg til å yte mitt aller beste.

Noen får meg til å føle meg i fengsel. Jeg opplever press til å snakke på en spesiell måte, kle meg på en spesiell måte, å like den musikken alle andre liker, den samme maten alle andre liker.

Noen opplever nok slikt press i en menighet også. Overalt finnes det mennesker som synes at alle skal tenke likt. Er det noen som trenger å bli frelst, så er det mennesker som presser andre. Men det er dumt hvis slike mennesker får prege menighetslivet.

Det verste Jesus visste var hykleri, at folk gi orde seg til. Han tok saftige oppgjør med fariseerne som presset andre til å gjøre seg til. Jesus ville at alle skulle være sanne og ærlige. Men det betyr ikke at hans eneste mål er at vi skal være ærlige. Det går an å være en ærlig egoist. Det er omtrent like ufyselig som en hyklende egoist.

Jesus er en god leder, han vil lede oss til det som er det gode, som vi opplever som godt, og som vi kan vite er godt for alle. Det betyr at han må frigjøre oss fra vår fortid. Det gjør han ved å nagle den opp på korset. Og han gir oss en ny fremtid, ved å si: Følg meg! Du skal få være med på det som jeg holder på med, og det er det viktigste i hele verden.