Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

Torsdag før fjerde søndag i faste
Tro, treenighet og trefoldighet

 

Uken rundt fjerde søndag i faste er et stopp og en rasteplass på vår vei gjennom fastetiden. I Det nye testamente merker vi hvordan Jesus ofte stanser opp midt i en samtale, og understreker ordene sine med veldig engasjement: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere..." Det er som Jesus rydder plass midt i samtalen til å plante selve sannheten ned i bakken for alles øyne.

"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen; det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen. Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv." Joh 6,32-33

 

Jødene var stolte av pakten mellom den hellige Gud og det utvalgte folk. Det var livsfarlig å møte Gud direkte, ansikt til ansikt. Derfor hang det et forheng foran det aller helligste i tempelet. Jødene hadde et presteskap som nærmet seg Gud på deres vegne. I den gamle pakt var det uhørt å kalle Gud noe så fortrolig som Far.

Treenig og trefoldig tro     

Jesus åpnet sin egen vei inn til Guds farshjerte for disiplene sine. Han ga dem en direkte bønnevei, da han lærte dem å be FADER VÅR. Å bruke Jesu vei inn til Guds hjerte, er å be i Jesu navn. FAR er ikke bare et navn eller en betegnelse, det er en favn barnet søker inn i. Det er ikke et tillært ord, det er et hjertesukk. Før noen kan nærme seg Gud på den måten, må Den skapende Hellige Ånd ha gitt oss en ny fødsel. (Joh 3,5)

Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er. Joh 1,18

Jesus sa: "Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil." Mark 14,36

Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper "Abba, Far!" Gal 4,6

 

Dermed er vi langt inne i troen, så langt inne at vi får se Guddommen innenfra. Der blir vi kjent med de tre personene i Guddommen: Faderen, Sønnen og Ånden. Der kan troen hvile og vokse og strekke seg ut i alle tre retninger: mot han som skaper, mot han som frelser og mot han som gjør oss hellige.

         Jo mer vi lærer ham å kjenne, jo helere blir vi som mennesker. Det er fordi vi blir mer hjemme i Guds verden og finner vår tiltenkte plass, både i hans skapergjerning, i hans frelsergjerning, og i hans fremtidsplaner.

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Ef 1,17

Er det så nøye?

Mange er vel ikke så bevisste på om det er Jesus eller Gud de ber til, eller om de regner seg som Guds barn eller Jesu barn eller Åndens barn.

         Velvillige mennesker er ikke så nøye på at de tiltales korrekt før de vil svare. Når noen roper "Hei, du der borte!" så svarer vi. Men likevel betyr det noe når noen har brydd seg med å lære navnet vårt. Hvis vi har litt peiling på hverandres yrke, evne, interesser og familieliv, da kan vi både forstå hverandre dypere og arbeide lettere sammen.

         Gud er raus nok til å ta imot bønner som ikke er så vel formulerte. Han bruker nok vitnesbyrd og forkynnelse som ikke er så gjennomtenkt. Men troen vokser når vi blir mer kjent med Gud. Det er tydeligvis om å gjøre for Jesus å forklare både forskjellen og sammenhengen mellom ham og Gud. Da skal ikke vi påstå at det ikke betyr noe.

Treenigheten og påsken

Nå foran påske er det kanskje ekstra nødvendig å få himmelsk lys i våre ord og tanker, så vi ser hva som skjer mellom Faderen og Sønnen på korset og i oppstandelsen.

         Hvem er det som lider på korset? Er det Gud som lider som oss? Dør Gud på korset? Hva betyr det at Jesus roper "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Trosbekjennelsen

Det er ikke lett å få dette med én Gud og tre personer inn i hodet vårt. Det kommer av at det er for trangt der. Likevel lærer vi ham å kjenne som én Gud og tre personer, vi setter vår tro til ham, og bekjenner denne troen skulder ved skulder når vi møtes.