Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

26. søndag etter pinse, tilleggstekst

17. november 2002 kl 11.00

Veierland kirke

Salmer

19        Kom, konge kom i morgenglans

            Amos 4,6-8 og 12-13 GJØR DEG KLAR TIL Å MØTE GUD

399      Gud er nådig, han vil ikke noen synders dom og død

Luk 17,20-30 NÅR GUDS RIKE KOMMER

258      Vi hilser din gjenkomst (mel 364)

------------------------

1 Tess 5,1-5 HERRENS DAG OG LYSETS BARN

------------------------

863      Ja engang mine øyne skal se kongen i hans glans

FORBØNN I

16,4-6 Han står for døren nå og banker (Når synderen rett ser sin våde)

NATTVERD alt II

Stille eller orgelmeditasjon under utdelingen

416      Alltid freidig når du går

Inngang

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.

 

Det er flott å kunne hilse menigheten på Veierland på denne måten! Kjære menighet! Og så få rekke frem to gode gaver: Nåde og fred! Nåde være med deg, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!

            Jeg kjenner at det er godt å ha denne overskriften over akkurat denne søndagen. Jeg vil så gjerne at vi skal kjenne at vi har noe sammen, akkurat vi som er i Veierland kirke denne timen, - og at vi bærer med oss en glede og en visshet når vi går hver til vårt: «Vi gleder oss til Jesus kommer igjen!»

 

Det er to måter å vente Jesus tilbake på: Med glede eller med urolig samvittighet. Det er akkurat som å vente gjester. Enten gjør vi det med glede, - eller med urolig samvittighet.

Enten: Nå er alt ferdig, lysene er tent: «Kommer de ikke snart?»

Eller: Halvveis og motvillig: «De kan visst komme når som helst! - Og jeg som ikke har… Og jeg skulle ha…Jeg og jeg og jeg og jeg.» Det blir ikke mye fest over et besøk, hvis jeg bare tenker på alt jeg ikke har gjort.

 

Kjære venner! Det går an å vente Jesus med glede. Det går an å gjøre seg klar til å møte vår Gud. Jeg håper og ber om at denne søndagen kan vende uroen til glede og forventning. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Når noe er veldig viktig, da må vi appellere til alle sider av personligheten hos hverandre. Når vi skal la barna være alene hjemme første gang gir vi klar melding: «Dere må ikke røre fyrstikkene!» Og så appellerer vi til deres forstand: «Tenk hvis det begynte å brenne!» Vi appellerer til alle gode tanker: «Vi gleder oss til å komme hjem til dere igjen.» Vi appellerer til deres stolthet: «Dere er så flinke!» Og vi advarer og truer det vi kan: «Vi kan komme hjem når som helst!»

 

Dagens prekentekst leser vi fra apostelen Paulus' første brev til tessalonikerne, kapittel 5, fra vers 1:

Om tider og tidspunkt behøver vi ikke å skrive til dere, brødre (mine søsken). 2 For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 3 Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som veer over en kvinne som skal føde. Og de skal ikke slippe unna. 4 Men dere, brødre (mine søsken), er ikke i mørket, så dagen skulle overrumple dere som en tyv. 5 For dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

 

Det er kraftige tekster vi leser fra Guds ord på 26. søndag etter pinse: Gjør deg klar til å møte din Gud! Er det mulig?

De fleste mennesker kjenner at det er godt å ha en tro. Troen er god å ha i hverdagen. Men er det virkelig slik med den lille og gode troen vi kan gjemme dypt i hjertet, at den også kan hjelpe oss opp på beina i møte med verdens voldsomste drama: jordens undergang og dommens dag? - Ja, det er faktisk ikke noe mindre kristendommen handler om!

For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv! Joh 3,16

For voldsomt?

Kanskje synes du dette blir så voldsomt at du ikke klarer å ta det inn i tanken. Jeg har forståelse for det. Jeg vet ikke om jeg klarer det helt, jeg heller. Så store ting har jeg ikke plass til i hodet mitt. Men likevel er det et evangelium til oss, at når vi holder oss til Jesus, så skal ikke ord om verdens undergang og dommens dag true oss. Jeg trenger ikke å bruke energi på å skyve slike tanker fra meg. Jesus er så liten at han kan få plass i hjertet mitt, - men han er også så stor at det er han som skal «komme igjen for å dømme levende og døde». Jesus har en så liten stemme at jeg kan høre hva han sier til meg, - men stemmen hans er også så kraftig at han en dag kan rope alle døde ut av gravene. Det er ikke til å begripe, men det går an å tro det!

Guds store prosjekt

Guds store prosjekt er å frelse hver den som tar imot Jesus. Guds vilje er at alle mennesker skal bli frelst, følgelig må det skje på en måte som alle mennesker kan. Alle mennesker i verden kan ta imot en gave eller støte den fra seg. Gud prakker ikke sin frelse på den som ikke vil ta imot den, selv om det er skjebnesvangert å si nei.

 

«Gjør deg klar til å møte din Gud!»

Hva hører du når du jeg sier disse åtte ordene?

Hører du en invitasjon? Eller en trussel? En dom? En mulighet til å få orden på livet ditt?

Et livssyn, et menneskesyn og en frelsesvei

Det er som en hel verden åpner seg for oss i disse åtte ordene:

«Gjør deg klar til å møte din Gud!» De rommer et livssyn, et menneskesyn og en frelsesvei.

1. Disse ordene åpner et livssyn.

Vi som daglig får pumpet inn i stuene våre meldinger fra hele verden om urettferdighet og overgrep, vi som kjenner ekkoet i vårt eget hjerte av verdens rop etter rettferdighet, vi som har mistet troen på sammenheng i livet, - vi får en anelse av at det likevel finnes en stor sammenheng: «Gjør deg klar til å møte din Gud!» Én dag skal Gud reise seg og ta det oppgjøret som får livet til å henge sammen igjen. En dag skal verden løftes på hengslene igjen i en rettferdighet.

2 Pet 3,13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

 

Gud er en Gud som har rett til å kalle oss til oppgjør, for han er din Gud og min Gud. En dag skal vi få se, det vi har kunnet ane. Han har hatt sine fingre dypt inne i vår tilværelse hele tiden. «Det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» Apg 17,26. - Eller som det står i fedrelandssangen: «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett.»

Guds ti fingre inn i vår tilværelse, er noe så enkelt som de ti bud! De handler om livskvalitet og rettferdighet for alle. «Gjør deg klar til å møte din Gud!» Disse ordene rommer et livssyn.

2. «Gjør deg klar til å møte din Gud!» Disse ordene rommer et menneskesyn.

Gud taler til oss som ansvarlige mennesker. Vi ser det igjen og igjen, hvordan Jesus reiser mennesker opp. Han frelser ikke ved å trykke mennesker ned. Han løfter oss opp til ansvar. «Dommens dag er menneskets adelsmerke,» er det noen som har sagt. Gud regner oss ikke som uansvarlige dyr. Han taler til oss ansikt til ansikt.

3. «Gjør deg klar til å møte din Gud!» Disse ordene åpner en frelsesvei.

Det går an å gjøre seg klar til oppgjørets dag. Det går an å ta imot frelsens gave. For Jesus er kommet. Han er i stand til å rydde opp i vår fortid, og gi oss en ny fremtid, her og nå! Det gjorde han synlig midt i vår historie, da han stod opp fra de døde.

1 Pet 1,3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!

Hvordan gjør vi oss klare til å møte vår Gud?

For det første ved å lytte til Guds invitasjon. Vårt utgangspunkt er ikke at nå må vi få til å tro sterkt nok, så Gud kan bli fornøyd. Vårt utgangspunkt er at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Han venter bare på et ja eller nei, enten vi hvisker det eller roper det. Han er ikke kommet for å gjøre det for vanskelig for oss, men for å frelse oss.

 

For det andre ved å ta tak i det han har rakt ut mot oss. Gud har gitt oss noe å ta tak i: ordet, dåpen og nattverden. Vi har det her på Veierland, alt vi trenger for å bli klare til å møte vår Gud! I gudstjenesten går det an å ta tak i det, og vi får hjelp til å bekjenne også. To ting er det vi bekjenner for å bli frelst: Syndene våre og troen. «La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder,» sier presten i begynnelsen av gudstjenesten. «La oss bekjenne vår hellige tro,» sier han midt i gudstjenesten. - Og så gjør vi begge deler, sammen. Vi er ikke alene med så alvorlige ting!

 

Legg merke til slutten av dagens prekentekst. Var det mulig for Paulus å si dette om menigheten i Tessalonika, så kan det bli en mulighet på Veierland også:

4 Men dere, brødre (mine søsken), er ikke i mørket, så dagen skulle overrumple dere som en tyv. 5 For dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.

Til slutt:

Et forunderlig ord om Guds kjærlighet. Jeg håper du vil ta dette ordet som en gave. Trykk det inn til deg. Ta denne gaven med ut av kirken, og pakk den opp lag for lag! Det står i 1 Joh 4,17: «Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag.»

 

Bønn:

Herre Jesus Kristus, takk for at du ikke skjuler sannheten for oss!

Takk for at du kan føre oss gjennom et oppgjør her og nå, så vi ikke trenger frykte for dommens dag!

Takk for at ditt mål er å gi oss forventning og ikke angst. Amen.