Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

26. søndag etter pinse, 1. rekke

Nøtterøy kirke

13. november 2005 kl 11.00

Salmer

774,1-3 Våkn opp og slå på dine strenger

            Syndsbekjennelse, kyrie og gloria

            Innledning til dåp

618,1-3 Fylt av glede

            DÅP

618,1-3 Fylt av glede (forts)

            Kollektbønn

            1 Tess 5,1-5 HERRENS DAG OG LYSETS BARN

258      Vi hilser din gjenkomst (mel 364)

-------------------------

            Luk 17,20-30 NÅR GUDS RIKE KOMMER

-------------------------

603      Kom la oss kjærlig vandre

            FORBØNN

535,7-11 Vidunderligst av alt på jord

            NATTVERD, alt 1

430      Kristus konge, du regjerer

402      Opna hjartans dør

231      Vi fryder oss av hjertens grunn

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

Vel møtt til gudstjeneste og vel møtt til dåp! Velkommen med barna deres i her Guds hus.

 

I dag handler tekstene om at Jesus kommer igjen.

Noen kjenner at varmen og gleden og lengselen stiger opp i dem, når de hører at Jesus skal komme igjen: De gleder seg til frihetens dag, og til endelig å få se Jesus som han er. Da skal vi slippe å tro lenger. Da skal vi se.

Andre kjenner uroen bre seg i kroppen, når de hører at Jesus skal komme igjen. Vi har det jo så bra i denne verden. Og Jesu gjenkomst blir så truende. Hvordan skal det gå med meg og mine?

De fleste har vel både forventning og uro inne i seg. Dette er dagen for å forberede seg til Jesu gjenkomt. Vi er varslet på forhånd. Og Jesus har åpnet en vei for oss. I dag må vi bli sikre på at vi er på rett vei! La oss ikke glemme at det er Jesus som kommer. Han har vi et godt forhold til! Hans inderligste ønske er å frelse flest mulig før han kommer for å holde oppgjør med levende og døde.

 

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder.

Dåpstale

Når en holder et lite, nyfødt barn i hendene, fylles vi med undring og spenning: Hva slags liv vil det få? Kan vi vente bare vekst og velstand i barnets levetid? Livet kan brått skifte. Derfor er det ekstra viktig at mor og far står trygt og støtt rundt den lille, og at fadderne er med å gi barnet en best mulig start og fortsettelse i livet.

            I dag er det Farsdag. Gratulerer, alle fedre. Det er en nødvendig dag i året. For fedre er ikke så høyt i kurs i den offentlige debatten. Mødrene har liksom monopol på egenskaper som omsorg og nærhet, barmhjertighet og varme. Det som er igjen til fedrene er å bestemme og å være dårlige foreldre. Heldigvis blir dette bildet annerledes når vi kommer i bursdager. Da får vi høre mye pent om fedrene. I 30-40 år har mange snakket om at vi slutte å kalle Gud for Far, for det er så mange dårlige fedre. Men de som har vært uheldige med sine jordiske fedre, får det vel ikke bedre om de mister den himmelske Far også! Det er ikke slik at mennesker har begynt å kalle Gud for far. Det er tvert imot Gud som har begynt å kalle oss for fedre, slik han er Far for sine barn. «Han har gitt navn til alt som heter far i himmel og på jord,» står det. (Ef 3,15) Så skal vi fedre gjøre hva vi kan for at barna må få gode tanker når de ber Fadervår.

Preken

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 17. kapittel, fra vers 20:

En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte: «Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. 21 Ingen vil kunne si: Se her er det, eller: Der er det. For Guds rike er iblant dere.» 22 Til disiplene sa han: Det kommer en tid da dere skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, men ikke få oppleve det. 23 Folk skal si til dere: «Se der«, eller «Se her er han«. Men gå ikke dit og følg ikke etter! 24 For likesom lynet, når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin dag. 25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekt. 26 Og som det gikk til i Noahs dager, slik skal det gå når Menneskesønnen kommer. 27 De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom flommen og gjorde ende på dem alle. 28 Eller som det gikk i Lots dager: De spiste og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. 29 Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. 30 Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

 

Jeg vet ikke hvilke følelser du har etter de to tekstene vi har lest? Ja, jeg vet ikke engang hva du har hørt! Disse tekstene kan virke så voldsomme på oss. Tekstene kan skramle langt inne i våre dypeste tanker og følelser. Skramlingen kan vekke opp gamle tanker og glemte følelser, slik at ørene lukkes til.

            Én linje gjennom dagens tekster er at Jesus en dag skal komme igjen. Nå i dag er det tid til å gjøre oss klar til å møte vår Gud. I dag kan vi forsikre oss om at vi kan vente Jesus som frelser og ikke som dommer. I dag kan vi forsikre oss om at vi er lysets barn, at vi har sagt nei til mørket. Det betyr ikke at all nervøsitet er borte når vi snakker om Jesu gjenkomst. Vi har nok alle doble følelser:

Vi hilser din gjenkomst når tiden er omme,

men frykter de trengsler som varsler ditt komme.

Og hjelp oss å fatte, den dag vi forferdes,

at det som du bringer den dagen du kommer, er lyset og livet - den evige sommer!

Norsk Salmebok 258

Mange kjenner en gryende redsel nå for tiden

Det er deilig med milde temperaturer i november, men vi begynner å lure på om det er blitt noe grunnleggende galt med jorda vi lever på. Vi har fått Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hit til Nøtterøy. En av de krisene de forbereder landet på er en økning av nedbøren med 100% på grunn av klimaendringene. Det er vår andel av jordens ustabilitet. Det er snart et år siden Tsunami-katastrofen i Sør-Asia. Det er kortere tid siden jordskjelvkatastrofen i Pakistan og India og orkanene i Mellom-Amerika.

            Noen kjenner en gryende angst for at dette er varsler om jordens undergang. Vi som har levd en stund, er kanskje blitt immune mot slike varsler. Da jeg var barn, var det 100% sikkert at verden ville gå under i en den tredje verdenskrig. Noen fant profetier om det i Bibelen. Så kom frykten for atomkrig, eller en omfattende atomulykke. Da var det 100% sikkert at verden ville gå under i en atomkatastrofe. Også det fant noen profetier om i Bibelen. Så var det ikke lenger fiendskap mellom folkene som var problemet, men samarbeidet mellom folkene. Da Europas stater begynte å søke samarbeid i EU, ble det hentet fram profetier om dyrets merke. Så ble det hentet frem profetier som sa at strekkodene på matvarene våre var en 100% sikker endetidsprofeti. Og så var det databrikkene som preger mer og mer av vår hverdag. Noen finner et klart endetidstegn i jødefolkets samling i Israel. Og noen tenker at jødefolkets samling i Israel betyr at Gud gir verden noen år til. Når vi får høre at hvert av disse tegnene er 100% sikre endetidstegn, da slår det ene tegnet det andre i hjel. Det er ikke rart om vi blir immune mot endetidsvarsler. Og så er det slik at velstanden og velferden øker i landet vårt - vi regnes for verdens beste land å bo i - og da er det ikke særlig nærliggende for oss å tenke på verdens ende.

«La oss våke og være edrue,» skrev Paulus til tessalonikerne (1 Tess 5,6) Det er et godt råd. Vi skal være våkne for at Jesus kan komme når som helst, og når han kommer skal han være velkommen! Og så må vi være edruelige i møte med alle som vil fortelle oss når verden skal gå under. Som regel vil de fortelle oss at det ligger noe frem i tid. La oss ta det som en påminnelse om å komme alle varsler i forkjøpet. La oss være klar til å ta imot ham akkurat i dag, og si: «Du er velkommen når du kommer!»

En bro over til den kommende verden

La oss et øyeblikk slippe inn på oss at alle trengsler som er varslet, kan komme til å skje i vår tid. Hva så? Når Jesus kunne snakke så åpenhjertig til disiplene, så må også vi kunne tåle å høre det!

 

Prøv å se for deg jorda, når alle de varslete trengslene rammer oss, - et lite øyeblikk, vi tåler kanskje ikke mer enn det. Se for deg at nå er det vi som roper i sult og smerte, hør krigshærene som buldrer fremover, se atombombesoppen over storbyene våre, og skogene som er visnet av forurensning og overoppvarming.

            Men så kommer det en smal bro fra en ny og ren verden over til vår skadeskutte jord. Broen er så smal at vi bare kan gå en og en, men den har solide rekkverk. Og så står Jesus der og sier: «Kom, her er redningen, kom til meg!»

 

Jeg tenker meg at Jesus står med en stor dusj! Han spyler av oss hodepine og høreapparater, rynker og føflekker, briller og tabletter, kløe og allergier, vond samvittighet og vonde minner, - han spyler det av oss alt sammen. Og ned i avgrunnen følger gjeld og renter og ubetalte regninger, nøkler og kalendere, krykker og rullatorer, medisiner og bandasjer.

 

Det er deilig å dusje! Man kjenner seg som et nytt menneske etterpå!

Som lyn fra klar himmel

Jesus har lagt en bro fra den verden som skal komme og over til vår verden. I dag ser vi ikke denne broen så godt. Men Jesus kjenner vi! Han har kommet over broen til oss. Og nå går han gjennom vår verden, til fattige og rike, og åpner bommen til broen for en etter en. Han har kommet hit til Nøtterøy for lenge siden, og i dag er vi samlet i hans hus på jorden.

            Jesus snakker tydelig til oss i dag om at himmel og jord en dag skal gå i stykker. Vi vet ikke akkurat hvordan det skal skje, om det er ved en verdenskrig, en atomsprengning eller ved drivhuseffekt eller på en annen måte. Men Jesus bekrefter at verden skal gå under. Det skal skje plutselig og uventet, som lyn fra klar himmel, mens vi aner fred og ingen fare. Jesus er kommet for å redde oss fra den plutselige dommen, slik Noah og hans familie ble reddet fra den plutselige vannflommen, og slik Lot og hans familie ble reddet da byen deres plutselig ble ødelagt.

Lengsel etter hans dag

Hos Jesus er vi trygge, uansett hva som skal komme. Og han ønsker at vi skal se frem til at han kommer:

Luk 21,28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.

Luk 21,33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

2 Pet 3,10 Herrens dag skal komme (like uventet) som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 14 Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. 15 Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse.

Bygge Guds rike

Mange ventet at når den lovete Messias skulle komme, så skulle han gjenreise Israels rike så det fikk tilbake storheten fra Davids tid. Denne drømmen er blitt drømt om igjen og om igjen frem til vår tid og drømmen om velferdsstaten, - det nærmeste vi kan komme himmelriket på jord.

            Guds rike er ikke begrenset til en politisk stat. Guds rike angår heller ikke bare de som tror på ham. Guds herrevelde omfatter himmel og jord. Når Jesus kommer igjen, skal han dømme levende og døde, og oppreise alle som har tatt imot hans frelse til et liv på den nye jord, til et liv i åpenhet og glede hos Gud.

 

Men her og nå bygger Jesus Guds rike, ved å invitere inn en etter en av oss til å tilhøre det riket som kommer. Guds rike er midt i blant oss nå, og vi kan ha det inne i oss. En dag skal det bli et synlig rike, når Gud folder sammen den gamle himmelen som en bokrull, og skaper en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Og Guds inderligste ønske er at alle må komme frelst inn under den nye himmelen, - hvis vi bare sier ja til invitasjonen! Han tvinger ikke sin kjærlighet inn på noen. Jes 34,4; 1 Tim 2,4

            La oss bruke denne dagen til å forsikre oss om at vi tilhører Guds rike, det som kommer.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

 

Momenter

Gjør deg klar til å møte din Gud (Amos) Kom la oss gjøre opp vår sak (Jes 1,18)

Sin sak med Gud i orden.

Gud kaller på så mange måter. Amos

Skal alle trengsler oppfattes som Guds kall til meg?

Selvopptatthet: Kristin Lavransdatter

Påminnelse. Da far gikk med i skogen.

Da løft deres hoder.

Lengsel etter Herrens dag.

Menneskesønnen skal lide: Påsken, kirkens historie, jødenes avvisning av Jesus.

 

Krig og indre uro i landet vekker også endetidstanker. Krig er et onde! Og indre uro i landet er ubehagelig, og skrekkelig for dem det går ut over. Men det betyr ikke nødvendigvis undergang. Det kan bety fremvekst av noe nytt og godt. Heldigvis er noen forsøk på å modernisere menneskelivet falt sammen. Nazismens moderniseringsprosjekt falt først sammen og så falt kommunismens prosjekt sammen, og restene av disse systemene ligger på historiens søppelhaug.

            Det er ny uro i Frankrike. Ungdom brenner biler og bygninger og skyter mot politiet, og det er ingen å gå i dialog med. Like kaotisk var det i oppstarten til revolusjonen i Frankrike i 1789 - den som ga oss opptakten til menneskerettighetene. Det var en like uoversiktlig opptakt til studentopprøret i Paris og de tyske universitetsbyene i 1968 - det som gav oss en ny bevissthet på internasjonal rett og rettferdighet. Kanskje er uroen i Frankrike de siste ukene en opptakt til en ny  rettferdighet og rett mellom ulike folkegrupper som bor i samme land. Det er behov for en ny rettferdighet for innvandrere i vår vestlige verden.

Det er ingenting som legitimerer vold som går ut over sivilbefolkningen, men oppstanden kan være et desperat tegn på at en urettferdighet har nådd smertegrensen og tålegrensen, så det må bryte seg frem en ny rettferdighet. Høytstående og ressursrike samfunn burde klare å fange opp signalene før de blir til desperate handlinger. Men når vi ikke klarer å oppfatte signalene, må vi regne med at det kommer et kaos som må finne sin løsning.