Kapellan Harald Kaasa
Hammer, Nøtterøy
25. søndag etter pinse, 1.
rekke
Nøtterøy kirke
Søndag 9. november 1997 kl
11.00
187 Deg være ære
ESEK
37,1-5.10-14 DE DÖDE BEN SOM BLIR LEVENDE
195 Livet vant, dets navn er Jesus
2
KOR 5,1-10 LEGEMETS OPPSTANDELSE
156 Velsignet vær, o Jesus Krist
---------------------
JOH
5,24-29 OPPSTANDELSE TIL DOM ELLER LIV
---------------------
844 I himmelen, i himmelen (bokmål)
196 Døden må vike for Gudsrikets krefter
863 Ja, engang mine øyne skal
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra
Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Nå er det bare tre uker, så er advent der!
De tre siste søndagene av kirkeåret handler
om avslutningen av dette livet, oppgjøret og håpet. Neste søndag handler
det om de veldige tider når Jesus kommer igjen, like synlig for alle som lynet
som skinner fra himmelbryn til himmelbryn. Den siste søndag i kirkeåret
handler om oppgjøret og dommen, frelse og fortapelse.
Tekstene
i dag handler om en viktig del av frelsen og håpet, nemlig legemets
oppstandelse. Vi er kommet sammen her med hver våre kropper. Bare jeg
sier ordet kropp, så vekkes det nok mange tanker i den enkelte av oss. Vi kan
bare tenke på hvordan vi har stablet oss på beina i dag, og staset oss opp for
å se noenlunde ut når vi møttes i kirken. Noen trives med kroppen sin, noen
mistrives, og noen har et daglig slit for å fungere.
Vi
vil nok kjenne oss igjen i tekstene vi skal lese, alle sammen. En dag skal Gud
gi oss nye kropper! Hvis vi vil vite hvordan den nye kroppen kommer til å bli,
må vi finlese påsketekstene, så vi kan finne ut hvordan Jesu nye kropp var. Han
er jo den første som er stått opp med ny kropp. La oss åpne oss for dagens
håndgripelige evangelium!
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre
synder...
Dette hellige evangelium står skrevet hos
evangelisten Johannes i det femte kapittel, fra vers 24:
JOH 5,24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som
hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer
ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. 25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid
kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører,
skal leve. 26 For likesom
Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg, 27 og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er
Menneskesønnen. 28 Dere må
ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene,
skal høre hans røst. 29 De
skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de
som har gjort det onde, skal stå opp til dom.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt
ord er sannhet. Amen.
28 Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle
de som er i gravene, skal høre hans røst. 29 De skal komme fram.
Evangelieteksten i dag gir grunn til å tale
om dommens dag og hvordan oppgjøret skal skje. Men siden dette er tema de neste
søndagene, skal hovedtemaet i dag være LEGEMETS OPPSTANDELSE.
Men først må jeg løfte frem det teksten sier
om betingelsene for at legemets oppstandelse skal være en oppstandelse
til det evige liv. Dette er en av de klareste tekstene vi har om akkurat det.
Det
er to betingelser Jesus setter frem. Nå vet jeg litt om hvor vanskelig det er
for mange å gripe evangeliet, så derfor ber jeg dere innstendig: Lytt etter
evangeliet i disse to betingelsene. Dette er Jesu måte å frelse på, det
er ikke Jesu måte å få deg til å miste motet! Når Jesus frelser deg, så
er det ikke fordi han elsker deg mer enn andre, men fordi han elsker både deg
og din neste høyt nok til å frelse dere begge!
Hvis
Jesus ikke brød seg om andre enn deg, kunne han si: “Jeg frelser deg, samme hva
du har gjort og hvor mange du har ødelagt livet for, - jeg bare setter en strek
over din fortid.”
Dette
kan kanskje høres vakkert ut i dine ører. Men hva synes naboen din om det?
“Jasså,” tenker naboen din, “er det sånn Jesus er? Bryr ikke Jesus seg om
grensemerket som du flyttet? Bryr ikke Jesus seg om all ubehag som du har gitt
meg med komposthaugen din, og all kjeften du har gitt ungene mine? Hvis Jesus bare
slår en strek over fortiden din, så er det meg og ungene mine han slår en strek
over!”
Fordi
Jesus elsker naboen din like mye som han elsker deg, så kan han ikke bare
frelse deg med et fingerknips, og glemme alt du har gjort mot naboen din. Nei,
han stiller to betingelser:
1.
Den
som hører mitt ord og setter sin tro til den frelsende Gud, han har evig
liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet
2.
de
som har gjort det gode, skal stå opp til livet.
Jesus kunne ha frelst på en annen måte:
1.
Han
kunne ha kuttet ut alt snakk om at du skal høre hans ord og sette din tro til
ham. Han kunne frelst deg uten noen som helst betingelse. Da hadde han
redusert deg til et null. Da hadde han ikke brydd seg om hva du ville.
2.
Han
kunne ha sagt at “bare du ber om tilgivelse, så skal du få det. Jeg er ikke så
nøye med om du gjør det gode, du er jo en svak synder uansett.” Da ville han
ha redusert naboen din til et null. Da hadde han ikke brydd seg om naboen
din.
Når Jesus setter opp disse betingelsene for å
frelse deg, så frelser han på en måte som tar både deg og naboen din på alvor.
De
to betingelsene henger sammen med de to sidene av frelsen: rettferdiggjørelse
og gjenfødelse. Rettferdiggjørelsen betyr at Gud henger din
urettferdighet på korset, og gjør deg rettferdig ved å bytte din urettferdighet
med Jesu rettferdighet. Gjenfødelsen betyr at han skaper det nye livet i
deg, - at han setter deg på sporet igjen, og gir deg kraft til å gjøre det
gode.
Hvis
du bare vil ha tilgivelsen og ikke det nye livet, da er Gud så glad i naboen
din, at han avlyser hele saligheten for deg! Men hvis du slipper Jesus inn i
personligheten din, så vil han ta dine lemmer i bruk til å gjøre Guds gode
vilje på jorden, - til glede for naboen din.
Både
rettferdiggjørelsen og gjenfødelsen er Guds nådige handlinger, men han venter
på ditt ja før han setter i gang. Dagens tekst er en blankpussing av
frelsens betingelser for oss alle. Og det er en sterk oppfordring til å få vår
sak med Gud i orden i tide! Teksten er rett på sak: Den som har gjort det gode
skal stå opp til livet. Den som har gjort det onde skal stå opp til dom. Nå er
tiden for å slippe Gud inn på seg og be:
Salmenes bok 139,23-24
Ransak meg, Gud, og kjenn
mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine
tanker.
24 Se om jeg er på den onde
vei,
og led meg på evighetens
vei.
Det er ikke noen lettvint bønn å be, men det
går an! Og det er helt nødvendig å gjøre det! Det gjelder enten du har bedt
bønnen før, - eller ikke har turt å be en slik bønn før.
For
alle som er kommet inn på evighetens vei gjelder det: Hver dag sniker
selvopptattheten seg inn på oss, så vi fristes til å glemme Gud og naboen. Og
for deg som vet med deg selv at du ikke går på evighetens vei, - nå har du
sjansen! Alt ligger klart for deg: Du har hørt Jesu klare ord, du er i en kirke
som er bygget for å vise deg evighetens vei, og du ser på en prest som er
ansatt for å hjelpe deg inn på evighetens vei.
Legg merke til hvor konkret Jesus taler:
28 Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle
de som er i gravene, skal høre hans røst. 29 De skal komme fram, og de som har gjort det
gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til
dom.
Så konkret skal det bli på oppstandelsens
dag. Alle som er i gravene skal komme fram.
Jesu
ord følger opp de konkrete åpenbaringene vi leste fra Det gamle testamente om
hvordan det ble liv i de tørre ben på gravplassen, da Esekiel talte profetiske
ord over dem, på Herrens befaling. (Esek 37,1-5)
Jesu
ord om oppstandelsen følges opp av Paulus’ ord om vi har en bolig for vår
personlighet, som venter på oss i himmelen. (2 Kor 5, 1-10) Paulus hadde håp om
ikke å dø før Jesus kom igjen, for han gruet seg til å dø. Han følte at personligheten
hans ville stå der naken, når den gamle kroppen hans skulle dø, inntil han
kunne få en ny kropp ved oppstandelsen. Derfor håpet han at den nye kroppen
kunne kles på ham utenpå den gamle, så det dødelige kunne bli oppslukt av
livet. Paulus kalte sin jordiske kropp for et gebrekkelig telt, og den nye
kroppen kalte han en himmelsk bygning.
Nå
gikk det ikke slik som Paulus ønsket. Gud hadde mange flere han ville frelse
før han satte sluttstrek for denne verden. Så Paulus venter på oppstandelsens
dag sammen med alle de andre kristne som er døde.
Hvordan skal vi se ut i oppstandelsen? Skal
vi sveve rundt som legemsløse ånder? Er det en salighetstilstand, hvor vi er
utenfor kroppen? Er det en tilstand som er så annerledes, at vi bare kan gi opp
å forestille oss den?
Det
er tydelig at Gud gir oss flere svar enn vi kanskje er i stand til å motta.
Vi mennesker må ikke se på kroppen vår som et
misfoster! - selv om det ikke er til å unngå når vi ser på alle de lekre
reklamekroppene. Vi er skapt i Guds bilde. Adam og Eva hadde kropper, akkurat
som vi.
1. Mosebok 1,27 Og Gud
skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne
skapte han dem.
Johannes 1,18 Ingen har noen
gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har
vist oss hvem han er.
Når vi leser om Jesus, da får vi vite hvordan
Gud er, for han er sin Far opp av dage!
Guds mål er at gudbilledlikheten skal bli
fullkommen hos oss!
Rom 8,29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har
han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han
skulle være den førstefødte blant mange søsken.
Ef 4,24 Kle dere i det nye menneske, det som er
skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten.
Det som sier oss mest om hvordan våre nye
kropper skal bli, er beskrivelsene av Jesus etter oppstandelsen.
a. For det første er han ikke til å kjenne
igjen
Johannes 20,11 Men Maria ble
stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i
graven, 14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun
skjønte ikke at det var han. 15 "Hvorfor gråter du,
kvinne?" sier Jesus. "Hvem leter du etter?" Hun trodde at det
var gartneren, og sier til ham: "Herre, hvis du har tatt ham bort, så si
meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg." 16
"Maria," sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk:
"Rabbuni" - det betyr mester.
Maria kjente Jesus igjen på stemmen!
b. For det andre kjenner disiplene ham igjen
når de bare får summet seg!
Johannes 20,26 Åtte dager
etter påskedagen var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da
kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: "Fred være
med dere." 27 Så sier han til Tomas: "Kom med fingeren
din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke
vantro, men troende!" 28 "Min Herre og min Gud!" sa
Tomas. 29 Jesus sier til ham: "Fordi du har sett meg, tror du.
Salige er de som ikke ser og likevel tror."
Jesus har en kropp som ikke er bundet av
dører. Likevel er det en håndgripelig kropp! Akkurat det er det maktpåliggende
for Jesus at disiplene skal oppfatte og fortelle videre til oss.
Lukas 24,36 Mens de talte om
det som hadde skjedd på veien til Emmaus, stod Jesus midt iblant dem og sa:
"Fred være med dere!" 37 De ble forskrekket og redde, for
de trodde de så en ånd. 38 Men han sa til dem: "Hvorfor er dere
forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere? 39 Se på
mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke
kjøtt og ben, som dere ser at jeg har." 40 Dermed viste han dem
sine hender og føtter. 41 Men enda kunne de ikke tro for bare glede
og undring. Da spurte han: "Har dere noe å spise?" 42 De
gav ham et stykke stekt fisk, 43 og han tok det og spiste mens de så
på.
Derfor kan Johannes presentere evangeliet
slik:
1. Johannes brev 1,1 Det som
var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi
så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord.
En dag jeg kom hjem, gikk jeg intetanende inn
i stua. Der satt datteren min på 23 år med oppspilte øyne. Jeg lyste opp og sa:
“Hei, Irene!” Da sluknet hun i ansiktet: “Nei, men pappa da! Du skulle ikke
kjenne meg igjen! Jeg har tatt solarium i dag, og jeg trodde ikke at noen
skulle kjenne meg igjen etterpå!”
På oppstandelsens dag skal vi si: “Nei, så
godt du ser ut! Du er jo ikke til å kjenne igjen!” Og likevel skal vi kjenne
hverandre igjen! Vi ser at alt det gode har fått fullstendig overtaket, og får
våre kjære til å springe ut i full blomst!
Tenk på alt vi slipper å ha med oss da!!
Jeg tenker på det jeg har på meg akkurat nå,
for å klare meg:
Briller
Lommetørkle
Pastiller
Nøkkelknippe
Kanskje trenger vi ikke lommer og vesker i det hele
tatt!
I skapet hjemme har jeg:
Nesedråper
Salver
Plaster og støttebandasjer
Pilleglass og tabeletter
Noen har sprøyter og
inhalatorer
Munnbind - Og andre bind!
Noen har nakkekrage,
høreapparat og innleggssåler
Stokk og krykker og
rullestoler!
Noen har støttekorsett,
gebiss og gummistrømper.
Almanakk!
Luke-klo!
For ikke å snakke om tran!
Det skal bli fint å bli kvitt alt dette! Jeg
gleder meg til legemets oppstandelse!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige
Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.