Søndagens tekst: Luk 4,31-37
Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte folket der
på sabbaten. De var slått av undring over hans lære, for han talte med
myndighet. I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte
i å rope: "Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for
å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!" Men Jesus talte
strengt til ånden og sa: "Ti stille, og far ut av ham!" Den onde ånd
rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten at han ble
skadet. Da ble de alle grepet av forferdelse, og de sa til hverandre: "Hva
er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og
de farer ut." Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.
Noen ganger løfter bibelavsnitt seg og stanser oss, slik vi
stanses ved en sykeseng med et uforståelig virvar av ledninger og slanger og
blinkende apparater. Vi får øye på vår venn innimellom teknikken, og får lyst
til å skrelle av ham alle slangene så han kan bli den gode, gamle. Men vi
stanses av ærefrykt for et behandlingsopplegg som går langt over vår forstand.
Først når pleieren har vært innom og justert apparatene med stor
selvfølgelighet og forte, flinke fingre, kjenner vi en viss ro for at pasienten
er i trygge hender.
Fristelsen til å bortforklare
For de fleste nordmenn er besettelse heldigvis langt
hinsides all erfaring. Men når vi hører om det, tar det tak i oss så vi søker
beskyttelse. Teksten rykker i vår virkelighetsoppfatning.
Mange leter febrilsk
etter forklaringsmåter som kan få teksten til å passe i erfaringsarkivet vårt.
Hadde det ikke vært for at Jesus er plassert i denne fortellingen, kunne vi
bedømt opptrinnet med overlegen utviklingsstolthet, og lagt det i mappen for
primitive forestillinger.
Jesus er vårt sentrum i opptrinnet. For det første gjør Jesu
rolle i opptrinnet at vi må ta det på alvor. For det andre gir han oss trygghet
til å la det stå der som et faktum. Besettelse og onde og urene ånder er
farlige nok hvis de får fritt løp, men hos Jesus er vi trygge. Han kjemper
ingen kamp med dem, han hiver dem ut med et ord.
Et synspunkt på teksten er at Bibelen er skrevet med adresse
til alle slags mennesker til alle tider. Vi kan ikke regne med at hvert avsnitt
skal passe som hånd i hanske til nordmenns virkelighetsoppfatning, i vårt
hjørne av verden, akkurat i vår tid. Derfor må vi ikke tukle med apparatur som
ikke er for oss. Vi må ikke slipe bort besettelsestekstene selv om vi ikke får
plass til dem i våre tanker. Det er nødvendig at tekstene ligger parat når
besettelse plutselig er et faktum, til tross for alle våre tolkninger.
Er det så enkelt?
En annen sak er at nordmenns virkelighetsoppfatning ikke er
så entydig som vi ofte liker å tenke på den.
Under den
offentlige overflaten ligger et nettverk av satanisters lefling med ondskap og
urenhet. Til tider bobler det groteske opp til overflaten og erobrer
nyhetsbildet.
Ukebladene vet
godt at mørke opplevelser og spiritistiske seanser pirrer lesernes nysgjerrighet.
Noen fristes til å nærme seg denne virkeligheten, og får sjokkopplevelser som
både skremmer og tiltrekker.
Parallelt med
at djevelen og helvete er fjernet fra det offentlige språk, åpner søppelspråket
med fantasi og frodighet for forbannelser, djevelskap og helvetesskremsler. Ord
som presten ikke kan nevne på prekestolen, skaper fest og moro på scenen. Det
må fryde Satans hjerte!
Å gjøre alt ubehagelig til besettelse
Mens noen reduserer besettelse til primitive menneskers
sykdomsforklaring, er det andre som gjør besettelse til totalforklaring på alt
ubehagelig. Hvis de setter Guds signatur på alt nydelig og setter djevelstempel
på alt ubehagelig, da gjør de livet uutholdelig. De søndersliter utmattede
pasienter med opprivende utdrivelsesseremonier, og etterlater dem i knugende
skam og skyldfølelse når utdrivelsen ikke lykkes.
Sykdom og besettelse
Rundt Jesus ble det tydeligvis skjelnet mellom sykdom og
besettelse. Dette er et sunt korrektiv både til bortforklaring og
totalforklaring. Men en felles nevner for sykdom og besettelse, er at Jesus
helbreder for lidelsen.
Ryktet om ham spredte seg over
hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde det vondt og led av noen
sykdom eller plage, både besatte, månesyke og lamme - og han helbredet dem. Matt 4,24
Det kan virke som besettelse er noe som enkeltmennesker over
alt i verden kan oppsøke eller åpne seg for ved å leke med vonde krefter. Men
så er det noen strøk hvor besettelser er fremtredende trekk i gatebildet. I
misjonshistorien er besettelse fremtredende i noen kulturer, sjelden i andre
kulturer, og noen steder er det helt ukjent. Besettelse finner vi omtalt i
evangeliene og begynnelsen av Apostelgjerningene, men ellers er det sjelden og
aldri tema i Bibelen.
Hva så hvis du tror at du er besatt?
Jesus har gitt sin kirke myndighet til å drive ut onde ånder
i hans navn. Hvis du er i tvil om du er besatt, eller er ganske sikker på det,
kan du oppsøke din åndelige leder og be om at han i Jesu navn driver de onde ånder
ut. Han kan si ganske enkelt: "I Jesu navn byr jeg den onde ånden å fare
ut av deg." Hvis du da fremdeles sliter med samme plage, er det ikke
besettelse du lider av. En god sjelesørger vil vite å gi deg råd og veiledning
videre på troens vei. (Mark 16,17)
Jesus er suveren
Jesus stod frem i Kapernaum med stor myndighet. Folket var
slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet, - og da han til
og med viste suveren myndighet over urene ånder, ble de grepet av forferdelse.
Ryktet spredte seg overalt. Til og med de onde åndene visste hvem han var, og
var redde for ham.
I møte med
spekulasjoner og uro omkring besettelse, må de nytestamentlige beskrivelsene få
dominere alle våre tanker og teorier, følelser og fornemmelser. Jesus er den
sterkeste. Hos ham er vi trygge. Ikke bare kjenner han alle onde ånder. De onde
åndene kjenner også ham og skjelver. Denne skjelvingen foregår ikke bare i det
skjulte. Da Jesus talte ble åndene urolige, og laget åpenlys dramatikk. (Jak 2,19)
Disse kjennetegnene bør vi legge vekt på i tider hvor så
mange slags tanker kjemper om overmakten inne i oss. Når den samme synden
plager igjen og igjen, når sinnet bruser opp igjen og igjen, - da kan du komme
på tanken at du er besatt. Men hvis du kan lytte til Guds ord uten å lage
skandale, med skrik og vill fekting, da er du ikke besatt!
Vi vet at den som er født av Gud,
ikke synder (lever i synd); for han som er født av Gud (Kristus), bevarer ham,
og den onde rører ham ikke. Vi vet
at vi er av Gud, og at hele verden ligger i det onde. Vi vet at Guds Sønn er
kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i ham,
Den Sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det
evige liv. Mine barn, vær på vakt mot de falske guder! 1 Joh 5,18-21
Mine
sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig
liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av
min Fars hånd. Joh 10,27-29