Kapellan Harald Kaasa
Hammer, Nøtterøy
24 søndag etter pinse, II
rekke
Teie kirke
10. november 1996 kl 11.00
686 Herre, du kalte disipler
JER 29,4-7 LIVSFÖRSEL OG
FREMGANG
716 Gud, du er rik
ROM 13,7-8 RESPEKT OG KJÆRLIGHET
922 Ditt rike står gjennom alle tider
---------------------
MK 12,41-44 ENKENS GAVE
---------------------
714 Intet er vårt
415 Du Far og Herre, du som rår
NATTVERD
713 Del ditt brød med sulten bror
479 Deg å få skode er sæla å nå
(Ta med på prekestolen:
Almanakk, pengepung,
armbåndsur, nøkkelknippe og offerpose.)
INNLEDNING: FARSDAG
I dag er det farsdag. Jeg må
si litt til oss fedre før jeg går over til dagens tekst. Det er ganske spesielt
at vår himmelske Far inviterer oss til å være hans kolleger. I Efeserbrevet
oppmuntres vi til å ha Gud som forbilde - ikke mindre enn det! - han som har
gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord.
Slike oppmuntringer er ikke først og fremst krav som
skal gi oss vond samvittighet. Noen av dere vet hvordan det er å begynne i ny
jobb. Da er en ganske nervøs. Vil jeg klare dette? Vil jeg bare dumme meg ut?
Hva har jeg begitt meg inn på?! Men så opplevde du kanskje å bli lukket inn i
et godt kollegafellesskap. Et godt kollegafellesskap gir trygghet og stimulerer
til å gi sitt beste. Sånn er det når Gud inviterer oss fedre inn i
kollegafellesskap også.
Det er fint å sette seg ned med en bibelordbok og lese
de bibelversene hvor Gud kalles far, og se hvilke nærmere beskrivelse som
brukes. Mange av beskrivelsene sprenger grensene for oss jordiske fedre, men
det er nok av idealer som det er godt å åpne seg for. Hør bare:
- Den himmelske Far gir sine
barn nåde, miskunn og fred, kjærlighet og tro,
- han styrker barna sine i
det indre menneske,
- han gir sine tjenere respekt og ære,
- han har sønnen i sin favn, - er det ikke vakkert ?!
- han elsker, beskytter og bevarer.
Kan du se for deg faren til
den bortkomne sønn? Han vil for alltid stå som et lysende eksempel på
barmhjertig lengsel etter barnet som har rotet alt til i livet sitt.
Når Gud kalles far i Det gamle testamente utdypes det
med ord som klippe, troskap og forløser. Ett sted sammenlignes Gud med jordiske
fedre, og da er det faktisk fedrenes barmhjertighet mot barna som er
sammenligningspunktet.
Fra vår kollega i himmelen kan vi hente idealer og
styrke til å være fedre. Hans vilje er å reise oss opp igjen når vi føler at vi
mislykkes. De aller siste versene i Det gamle testamente lyder slik:
MLK 4,5-6 Se jeg sender
profeten Elia til dere. ... Han skal
vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene
Ha en god farsdag, kjære
kolleger!
PREKEN
Prekenteksten i dag handler
om en enke. Far i huset var død, og enken var svært fattig.
Dette hellige evangelium
står skrevet hos apostelen Markus, i det 12. kapittel, vers 41-44:
MRK 12,41 Jesus satte seg rett overfor tempelkisten,
og han så hvordan folk la penger i den. Mange rike gav mye. 42 Men det kom også en fattig enke; hun la to
småmynter, verd noen få øre. 43 Da
kalte han disiplene til seg og sa: "Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige
enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. 44 For alle de andre gav av sin overflod, men
hun gav av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av."
Herre Jesus Kristus, lukk
opp ordet ditt for oss! Amen.
Det er ikke akkurat vår stil
dette, å sette seg ved offerkisten og titte på dem som gir, og se hvor mye de
gir. Å åpne pengepungen er noe av det mest intime vi gjør. Vi gjemmer pengene i
hånden, og smyger dem ned i offerkisten eller offerposen. Heldigvis står det
ikke noe om at vi skal gjøre som Jesus. Men han gjør dette, Jesus
ser vårt offer og legger merke til det. Han demonstrerer bibelordet “Gud elsker
en glad giver.” (2 Kor 9,7)
JESUS SER DEN ENKELTE
Det står ikke “Gud elsker å
få gaver.” Nei. “Gud elsker en glad giver.” Jesus får øye på enkeltmennesket.
Vi møter det så mange ganger. Jesus fikk øye på Sakkeus i folkemengden. Han tok
en tur innom Betesda-dammen til de syke der, mens alle de andre gikk inn til
festen på tempelplassen.
Kanskje er du enke? Kanskje har du vært det
lenge? Du savner fremdeles kjæresten din, selv om ingen spør om det lenger.
Jesus har øye for deg. Og Gud har øye for deg. Gud vet hva det er å være
alene-forelder. Og han vet inderlig godt hva savn er!
FATTIGDOM
Kanskje er du også fattig?
Forhåpentligvis har du som
nesten ikke har noe å rutte med, funnet vei til kirken i dag. Denne teksten er
til deg. Gud har tydeligvis en forkjærlighet for den arme, og taler et språk
til dere, som de som står utenfor ikke forstår. Det er tankevekkende at de
sterkeste vitnesbyrdene om Guds omsorg kan komme fra de verst stilte i
krigsland og hungersområder. Slike vitnesbyrd er ikke lett å få dyttet inn i
tankebanene sine, når vi er mette.
De fleste av oss har vel gjort den erfaring å stå uten
penger. Det er som grunnen sprekker under bena våre. Det gjør noe med vår
trygghet, selvrespekt, vårt livsmot og overskudd. Da merker vi hvor tynn hinne
vi lever livet vårt på.
Det minner om
Jurij Gagarin. Da han kom tilbake fra menneskenes første romferd i 1961, sa
han: “Jeg har vært lenger ut i verdensrommet enn noe annet menneske, og jeg så
ikke Skaperen noen steder.” Biskop Hanns Lilje i Hannover kommenterte dette
slik: “Jurij Gagarin kunne bare tatt av seg romdrakten og tatt ett eneste
skritt ut av romkapselen, så tenker jeg han hadde fått et kraftig møte med
Skaperen sin!” ---
Noen blant oss har fått en slik kollisjon med Skaperen i
et skikkelig stormvær, enten det er i økonomien eller på sjøen. “I slikt et
vær, får du bønner Gud!” sier Henrik Wergeland, med ikke liten ironi, i diktet
Juleaften. I slikt et vær gir vi det siste vi har til Gud. Og Gud er raus nok
til å høre slike bønner, selv om han gjerne skulle ha kontakt med oss ellers
også.
Men så var det pengene våre
da. Om 20 minutter skal vi legge vårt offer i offerkurven.
OVERFLOD
Når vi skal gi vårt offer,
kommer vel de fleste av oss til å gi av vår overflod. Jeg har akkurat flyttet,
og kjenner enda kvalmen av alt vi har samlet oss gjennom livet. Penger har jeg
ikke mye av, men når jeg har ryddet ut av alle eskene, så skjønner jeg hvor
pengene har tatt veien.
Jeg hører til den såkalte 68-generasjonen. Min
generasjon hamret løs om den hvite manns byrde (Kipling) i u-landene. U-hjelp
har ikke noe med barmhjertighet å gjøre, det er vår simple plikt å rydde opp i
all ulykke vi har påført u-landene. Selv om Norge sjelden kalles kolonimakt,
har vi uten blygsel bygget kolonialbutikker i bygder og byer. Husker dere de
store skiltene: “KOLONIALHANDEL”? Det luktet kaffe og appelsiner bare vi kom inn
i kolonialen. Kolonialhandel er blitt et skammens ord. Da den sosialetiske vekkelse kom, forsvant
skiltene. Jeg vet ikke om SUPERMARKED er så mye bedre!
Det var nok nødvendig med den sosialetiske vekkelse på
60- og 70-tallet, men den førte mange av oss inn i fortvilelse.
TRO
Jesus krever ikke av alle at
vi skal gi alle våre penger, og alt vi har å leve av i offerkurven. Det ville
være en troshandling, og tro er noe Gud deler ut til hver enkelt av oss. Tro er
ikke at absolutt krav til alle, det er en sak mellom hver enkelt og Gud.
RMR 12,3 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg
til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din
forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud
har gitt ham.
Noen har tro til å gi alt de
eier, andre ville føle det uansvarlig.
Noen av oss må gi, så andre
kan få når de trenger det.
TIENDE
Livet vårt er fylt av mange
kontraster. Hvordan kan vi sitte rolig og spise kvelds og titte på Rwandas barn
på skjermen? Maktesløsheten sniker seg inn på oss. Gud hører nødropene fra
barna i Rwanda: “Gi oss i dag vårt daglige brød! Frels oss fra det onde!”. Gud
hører disse ropene. Men han er stor nok til også å høre vår fortvilelse over
ikke å kunne hjelpe, og vår fortvilelse over rikdommen som råtner mellom
hendene våre når vi slipper verdens nød inn på oss. Er det noen utvei?
I den gamle pakt i Det gamle
testamente, hadde de noe som het tiende. Ved å gi 10% innviet menneskene seg
selv og alt de hadde til Guds plan.
Noen begynner forsiktig, og gir såpass som de kan gjøre
med glede, og har som mål å øke til tiende, til 10% av sin inntekt. Det er ikke
noe påbud om tiende i Det nye testamente, slik det var i Den gamle pakt. I den
nye pakt i Det nye testamente er gavene knyttet til glede og frivillighet.
Mange har opplevet en avlastning ved å gi tiende, og merket gleden
ved å lukkes inn Guds arbeid for å løse verdens problemer.
To små fisker og fem små brød er ikke mer enn til en,
og intet til hjelp mot den store nød, du ser hvor du
vender deg hen,
Intet hvis ikke du gir det til ham, som ennå lar
mennesker se
at små, små gaver velsignes kan slik at store under kan
skje.
(Liv Nordhaug)
SAMVITTIGHETEN
Og så en annen side ved
enkens gave. Hun gav alt hun hadde å leve av. Betyr det at alle vi som ikke gir
alt, skal luske ut fra gudstjenesten i dag med vond samvittighet? Er det slik
når vi har en tekst om penger og om å gi Gud alt, da skal vi bøye hodet i skam,
tømme lommebøkene og gå hjem og kvalmes over alt vi har skaffet oss!
Kjære venner! Jeg har et bedre evangelium enn det å
forkynne! I min tenåringstid opplevde jeg en forkynnelsestradisjon som la
veldig vekt på den vonde samvittigheten. Jeg skulle egentlig ikke ha god
samvittighet hvis jeg ikke hadde litt vond samvittighet. Men så ble det stille
om samvittigheten. Jeg syntes aldri jeg hørte noen snakke om samvittigheten.
Under en studiepermisjon jeg hadde for for tre år siden, lette jeg opp alle
steder i Bibelen som handler om samvittighet, og fikk sjokk. Det er helt
gjennomført i Bibelen at en kristen skal ha god samvittighet! Vond samvittighet
er en overgangssituasjon til omvendelsen. Ved din omvendelse vil Kristus sette
deg fri fra trelldommen under vond samvittighet. Synes du det høres for
fantastisk ut? Da vil jeg invitere deg til samtale. Da vil jeg gjerne sette meg
ned sammen med deg og lese disse bibeltekstene, og se hva som skjer med deg!
FAREN VED Å VÆRE RIK
Men hva handler omvendelsen
om? Sa ikke Jesus at vi skulle selge alt og gi til de fattige?
Nei, han sa ikke det til
alle. Han sa det til den rike unge mann, som vi har lest om. Det var noe annet
med Sakkeus. Da Jesus hadde kommet på besøk hos ham, sa Sakkeus: “Halvdelen av
alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige.” (Luk 19,8) Og Jesus så ikke ut til å
vente mer enn det. Men Jesus skjulte ikke rikdommens farer:
MTT 19,23 Jesus sa til disiplene: "Sannelig, jeg
sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.”
Og Paulus skrev til
Timoteus:
1TI 6,6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor
vinning. 7 For vi har ikke hatt noe med
oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. 8 Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med
det. 9 De som vil bli rike, faller i
fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som
styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. 10 For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av
pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv
mange lidelser.
Man hva da med oss som er
vevet inn i rikdommens samfunn?
17 Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at de ikke
må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud.
Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem. 18 De skal gjøre godt, så de kan være rike på
gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. 19 På den måten samler de seg en skatt og
legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige
liv.
FULL OVERGIVELSE
Gud krever ikke alle pengene
av alle, men han venter hele vår kjærlighet. Litt før teksten om enkens gave,
får vi høre om det store budet:
MRK 12,29 Jesus svarte: "Det første bud er dette:
Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; 30
og
du skal elske Herren din Gud
av HELE ditt hjerte og av HELE din sjel og av ALL din forstand og av ALL din
kraft.
31 Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke
noe bud er større enn disse to."
Hva hører du når du hører
disse ordene? Er det et umulig krav som svever høyt over menneskelivet? Nei,
Gud er en Gud for levende mennesker, og budene ble gitt etter syndefallet. Han
vet hva vi er gode for. han har jo selv skapt oss. Derfor kan vi lese slik:
du skal elske Herren din Gud
av hele DITT hjerte og av hele DIN sjel og av all DIN forstand og av all DIN
kraft.
Dette er ikke et
uoverkommelig krav, for dette kravet er tilpasset hver enkelt av oss! Gud
krever alt du har, - men ikke mer!
Jeg ønsker for deg at du kan
oppleve disse ordene som en gave!
Det er en gave å få lukke
Gud inn i alle ting.
Det er en gave å lukke
Skaperen inn i alle ting som han har skapt.
Det er en gave å lukke
frelseren inn alle ting, så han kan rense og tilgi og forsone.
Det er en gave å lukke inn
han som har all makt i himmel og på jord. Tenk at han kan ta plass i hver
krinkel og krok av ditt liv! Hører du evangeliet i det?!
Noen av oss har lært en
morgenbønn fra Luthers lille katekisme: “La alt jeg gjør og hele mitt liv være
til glede for deg.”
EN ØVELSE
Kan jeg få gjøre dette helt
konkret? Jeg har vært studentprest noen år, og studenter har vært vant med
øvelser. Blant annet har vi brukt en offerøvelse i studentarbeidet. Vi har bedt
studentene ta med seg armbåndsur, almanakk, nøkkelknippe og pengepung.
Så har vi instruert hvordan en etter en skal gå frem til alteret, legge de fire
tingene på alteret, tegne kors over dem og over seg selv, og ta tingene med seg
ned igjen. Men før de gikk frem til alteret fikk de tid til å tenke gjennom
hvilken rolle disse fire tingene spiller i livet deres.
- Klokken med alle sekundene jeg bruker.
- Almanakken med alle
planene og avtalene og alle menneskene jeg skal møte.
- Nøkkelknippet. (Dette
syndens bevis som vi alle har i lommen! Det oser mistillit av ethvert
nøkkelknippe!) Hver av nøklene er min adgang til et ansvarsområde:
- Nøkkelen til hjemmet mitt.
- Nøkkelen til kontoret.
- Nøkkelen til bilen.
- Nøkkelen til sykkelen.
- Pengepungen, med småpengene og sedlene og kontokortet.
Det blir en ganske spesiell
stemning etter offerhandlingen. Da snakker vi sammen om hva som var vanskeligst
å legge på alteret, og om hvordan det kommer til å føles å bruke disse tingene
igjen, når vi vet at de har ligget på Herrens alter.
Det ligger løfter over vår
vei frem til alteret.
Når vi lukker Gud inn i alle
rom i vår personlighet, - da vil han lukke oss inn i sine rom,
inn i de planer han har for skaperverket sitt. Da vil han lukke vår
tilkortkommenhet inn i sin allmakt. Han som har skapt hver trevl i kroppen
din og hver celle i hjernen din, og hver trevl og celle i kroppen du ser på
TV-skjermen. Det er bare han som kan redde oss ut av fortvilelsen, om vi bare
åpner dørene våre for ham!
La oss be!
Gud, du er rik!
Din godhet er stor, din miskunnhet tar ikke slutt.
Du nærer og styrker din kirke på jord og leger når håpet
er brutt.
Du gav din Sønn!
I ham ble vi skapt til gjerninger båret av tro.
Du frelste i kjærlighet det som var tapt, og brakte nytt
liv til å gro.
Vi er ditt verk!
Du eier oss, Gud, med alle de goder vi har.
Du byr oss forvalte dem etter de bud du gav oss, vår
Skaper og Far.
Styrk da vår tro!
Tenn håp i vårt sinn, fyll hjertet med kjærlighet varm!
Så går vi frimodig til tjenesten inni ly av din
utstrakte arm.
(Norsk
Salmebok 716 av Olaf Hillestad 1967)
Ære være Faderen ...