Sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
24. søndag etter pinse, 1. rekke (Forfulgtes søndag)
Nøtterøy kirke 11. november 2007, kl 11.00
782 Når dagen atter sender
Amos 8,4-7 HERRENS DOM OVER UÆRLIG HANDEL
02,1-3 Tenn lys
1 Tim 2,1-6a FORBØNN FOR ALLE
0122 På veiene ute i verden
---------------------
Matt 22,15-22 ER DET TILLATT Å BETALE SKATT?
---------------------
462 Aldri blir den sjel til skamme
FORBØNN 3
+ FORBØNN FOR KIRKEMØTET
657 Vi bærer mange med oss
NATTVERD, alt A (vanlig nattverd med kneling)
537 Guds kirkes grunnvoll ene (utdelingssalme)
733 Noen må våke (utdelingssalme)
716 Gud, du er rik
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.
Vi har sunget en enkel morgensang som setter oss rett inn dagens tekster. Når vi strekker oss etter nattens søvn, er det vår Skaper vi strekker oss mot. Vi lever i Guds verden, under Guds lysende sol. Tekstene hjelper oss til å kjenne oss hjemme i Guds verden. Samtidig gjør tekstene oss fremmede i denne verden, for denne verden har ryggen mot Gud, og ser ikke ham som holder verden i sine hender. I dag tenker vi på dem som forfølges på grunn av vår felles tro. 200 millioner kristne i verden lever under forfølgelse. De er våre søstre og brødre.
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 22. kapittel, fra vers 15:
Matteus 22,15 Fariseerne ble enige om at de ville fange Jesus i
ord. 16 De sendte disiplene sine til ham sammen med noen
herodianere, og lot dem si: "Mester, vi vet at du sier det som er sant, og
virkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du
tar ikke hensyn til person eller rang. 17 Si oss da hva du mener om
dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?" 18
Men Jesus merket deres ondskap og sa: "Dere hyklere, hvorfor setter dere
meg på prøve? 19 Vis meg mynten som skatten betales med." De
rakte ham en denar, 20 og han spurte: "Hvem er det som har sitt
bilde og sitt navn her?" 21 "Keiseren," svarte de. Da
sa han til dem: "Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds
er." 22 De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei.
Hellige
Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Denne
dagen gir langt på vei et svar. "Gi
keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er." Hvordan kan Jesus si noe
sånt? Han som ble jaget på flukt med sine foreldre straks han var født. Han som
ble pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet. Hvordan kan han si
at vi skal gi keiseren hva keiserens er, som om keiseren kan passe sine saker
uten at vi blander Gud og hans bud inn i keiserens avgjørelser?
Jesus har ikke ubegrenset tillit til
politiske myndigheter, han skiller ikke religion og politikk. Det er fordi
verden er Guds skaperverk han kan si det han sier. Alle myndigheter står
ansvarlig for Gud, og skal trekkes til ansvar for sin politikk.
Det er ikke fordi Guds rike er i en
helt annen verden, at Jesus kan si det han sier, men fordi Guds rike er midt i
Guds verden. Gud har skapt de grunnleggende strukturer i skaperverket: familie
og hjem, arbeidsliv og samfunnsliv. Disse strukturene skal vi respektere som
Guds strukturer, og vi skal ikke ta oss til rette som om noen av oss kan være
herrer i ekteskapet - det er en viktig påminnelse på en farsdag! Ingen skal ta
seg til rette i et hjem, som om hjemmet er en privatsak uten ansvarlighet for
Gud. Ingen skal ta seg til rette på arbeidsplassen eller i samfunnslivet, som
om ikke alle er ansvarlige for Gud, både arbeidsgivere og arbeidstagere, både
politikere og samfunnsborgere.
Vi kan
ane Guds styrende fingre i denne verdens strukturer, og vi kan ane hans hender
omkring våre liv. Tekstene lar oss merke hva som får Guds hjerte til å slå med
større heftighet. Det er de som faller utenfor: fattigfolk og hjelpeløse,
småkårsfolk og alle som regnes som stakkarer.
"Vis meg skattens mynt!"
sa Jesus. De som kom til ham for å fange
ham i ord, ble selv fanget. De som ville avsløre Jesus som forræder av sitt
okkuperte folk, hadde selv keiserens mynt i lomma. Når fariseerne gikk i
tempelet for å betale tempelskatt, vekslet de den romerske keisermynten i
jødiske mynter, men ellers i livet hadde de samvittighet til å bruke fiendens
penger. Slikt ble det bare hykleri av. Hykleri stinker, og aller mest i Jesu
nese, han som er sannheten selv. Da Jesus hadde ridd inn i Jerusalem på
palmesøndag, gikk han rett opp på tempelplassen og drev ut pengevekslerne,
symbolet på hykleriet, skillet mellom hverdagstro og tempeltro. Jesu resolutte
opptreden førte til flere små ordkriger, og dagens tekst er en av dem.
Når vi
legger vår gave i offerposen i dag, så bruker vi de samme pengene som vi ellers
bruker. Vi skiller ikke mellom handlepenger og hellige penger. Men av og til
kan vi vel tenke ganske likt med fariseerne, likevel. Det hender at noen murrer
over at det samles inn penger i Guds hellige hus. Noen føler det som et brudd
på idyllen, at noe så verdslig som penger skal klirre midt i en høytidelig
gudstjeneste. Men når vi er samlet til gudstjeneste, er det ikke for å glemme
hverdagen, men får å få helg over hverdagen. Vi er samlet her for å bytte ut
hykleri med sannhet, for å bytte ut uretten som hefter ved pengene med en
vennskapelig pengebruk.
Lukas 16,9 Jesus sa: Bruk pengene, som det hefter så mye urett
ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når
pengene tar slutt.
Når vi gir
penger til misjon og nødhjelp, da sprenger vi uretten i pengesystemene, og
bruker pengene til å gi medmennesker mat og håp. Vi investerer i våre
fremtidige venner i de evige boliger!
Denne
dagen taler til oss om Gud og hans befatning med denne verden. Når vi ber vårt
Fadervår og når vi bekjenner troen, da er det ikke slik at vi inviterer Gud inn
i vår gudløse verden. Gud er ikke en gjest i vår verden. Han er himmelens og
jordens skaper. Gud holder denne verden i sine hender, og denne verden er hans
egen. Da Jesus kom til jorden, kom han ikke fra en fremmed virkelighet.
Johannes 1,1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet
var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt
til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. 4 I
ham var liv, og livet var menneskenes lys. 10 Han var i verden, og
verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom
til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot
ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.
Problemet
er ikke at verden er Guds-forlatt, men at verden ikke kjenner sin Skaper. Gud
har ikke sluttet å styre verden og gi menneskene liv. Men Guds verdensstyre
forkludres av mennesker som har ryggen mot ham, i stedet for å møte ham med
åpent blikk og åpen tillit.
Hvordan
kan vi kjenne vår Skaper? Hvordan kan vi kjenne igjen Guds finger i denne
verden? Det går røde tråder gjennom hele Bibelen, fra første til siste side,
som viser Skaperens eierskap og aktivitet i denne verden.
I den engelske marine spant de inn
en rød tråd i alt tauverk. Slik kunne enhver se hva som var kongens eiendom.
Antagelig er dette bakgrunnen når vi sier at "det går en rød tråd"
gjennom historien, og en rød tråd gjennom hele Bibelen.
Det går fire røde tråder gjennom verdens historie, og de blir
synlige og tydelige når vi bare blir undervist om dem. Det er fire strukturer
han har ordnet menneskelivet i: Ekteskap, arbeid, øvrighet og menighet. Gjennom
Det gamle testamente og Det nye testamente ser vi eksempel på eksempel på
mennesker som har villet ordne livet sitt på tvers av disse strukturene, og
hvilken ulykke de da stelte i stand. Mange mennesker har til alle tider ment og
trodd og oppført seg som om ordningene er vår egen oppfinnelse, at vi kan tukle
med disse ordningene som vi selv vil, uten tanke på at ordningene er Guds, og
uten tanke på at vi en gang skal kreves til regnskap av ham som eier disse
ordningene.
·
Mange
i vår tid ordner samlivet sitt som en privatsak, som om det ikke er Skaperen
som har ordnet ekteskapet. Ja, mange tenker bare på vielsen som en privat fest,
og får hakeslepp når de får høre at om lag 1000 rettsregler trer i kraft ved
vielsen, og at de slik inngår en kontrakt med samfunnet.
·
Mange
har gitt seg selv en guddommelig status som bedriftseiere og slavedrivere, som
om de har uinnskrenket makt og myndighet i arbeidslivet. Og på den annen side
er det mange som sluntrer unna, som om arbeid er en forbannelse og ikke en Guds
gode vilje.
·
Mange
har gjort politikk til maktkamp, som om det er deres verden og ikke Guds.
·
Mange
har tatt seg til rette i menigheten som om menigheten er de troendes
oppfinnelse, og ikke en Guds gave.
Det er
tankevekkende hva Jesus sa da han sto foran Pontius Pilatus:
Johannes 19,10 "Svarer du meg ikke?" sa Pilatus.
"Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste
deg?" 11 Jesus svarte: "Du hadde ingen makt over meg
dersom den ikke var gitt deg ovenfra."
Når
Bibelen åpenbarer Guds finger i verdens strukturer, så gir ikke det uinnskrenket
autoritet til foreldre eller arbeidsgivere, politikere eller menighetsledere.
Snarere tvert i mot! Det tydeligste eksempel på dette er alle profetene i Det
gamle testamente. Profetene stod frem samtidig med kongedømmet i Israel. Og
profetenes fremste oppgave var å tale Guds ord til kongene. Og kongene fikk så
visst ikke dø i synden, - de fikk så øra flagret! Profetene holdt endeløse
domstaler mot kongene og urettferdige dommere, og mange av profetene ble også
slått i hjel for å bringe kritikken til taushet.
Siden
ekteskap og arbeidsliv, øvrighet og menighet er Guds strukturer i denne verden,
- derfor er gudsfrykt et stikkord for menneskenes liv i skaperverket.
Jeg skal vise respekt for Guds strukturer, og lete etter hans vilje i
ekteskapet og arbeidslivet, i politikken og menigheten. Jeg skal være redd for
å ødelegge de fine bånd og strukturer som Gud har vevet denne verden sammen av.
Jeg skal ikke ta meg til rette i disse strukturene, som om Gud ikke hadde sine
fingre inn i dem!
Tekstene
vi har lest i dag gjør at vi kan føle oss hjemme i denne verden. Det er Guds
verden vi lever i, og vi skal bidra til at Guds strukturer fungerer best mulig.
Vårt arbeid skal vi gjøre for Herren. Arbeidsgiverne er bare Guds tjenere for å
legge arbeidet til rette, så de kan tjene skaperverket og våre medmennesker.
Konge og regjering, storting og domsstoler er bare Guds tjenere for å fremme de
gode gjerninger i samfunnet og bremse de onde gjerningene. Derfor kan vårt
forhold til myndighetene beskrives så idyllisk som Paulus gjorde det:
1 Tim 2,2 Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan
leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.
Og
samtidig gjør disse ordene oss til fremmede i verden, fordi det ikke er så
mange som er seg bevisst at de er konger "av Guds nåde", at alle som
har lederansvar, selv står under Guds ledelse, med ansvar for ham. Vi som hører
Kristus til er et fremmed folk i verden (Hebr 11,13; 1 Pet 1,1). Vi er fremmede
fordi Jesus har åpnet sannheten for oss, sannheten om at våre ledere står under
Gud, og er ansvarlige for ham. Når en regjering eller arbeidsgiver oppfører seg
som om de er de øverste på rangstigen, da tar de seg til rette, og setter seg i
Guds sted. De vil få seg en voldsom overraskelse den dagen de kalles frem for
Guds domsstol!
Dette er
nok hovedgrunnen til kristenforfølgelse. Den som vil ha all makt over
menneskesinnet, tåler ikke at noen har Gud som sin høyeste autoritet. Noen
ganger kommer vi i konfliktsituasjoner, og må si som Peter: "En skal lyde
Gud mer enn mennesker!" (Apg 5,29)
I perioder
har det vært idylliske forhold mellom myndigheter og borgere, og mellom politikere
og kirken. I andre perioder av kirkens historie har det vært konflikt og
forfølgelser. I vår del av verden er det rimelig rolig mellom politiske
myndigheter og kirken, men vi må ikke glemme våre trossøsken som lever under
press og forfølgelse. Det regnes med at 200 millioner kristne lever under press
og forfølgelse i verden i dag. Nigeria er et av de pressede landene, - og
tankevekkende nok: selv om de også er et av verdens fattigste land, har de
seilt opp til å være et av de land som sender ut flest misjonærer!
Jesus forberedte sine disipler på
forfølgelse. Og vi har grunn til å spørre hvorfor vi merker så lite til den. Er
det fordi vi har laget en tilpasset kristendom som ikke er noen trussel for en
ugudelig stat? Det er ikke sikkert at det er grunnen, men vi trenger å la
spørsmålet ligge der som en uro!
Joh 15,20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn
sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på
mitt ord, vil de også holde fast på deres.
2 Tim 3,12 Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus,
skal bli forfulgt.
Kirken har
overlevd i trengselstider som vi ikke er i nærheten av i Norge i dag. Ja kirken
ser ut til å vokse mye sterkere når den er i motgang. Midt i en ugudelig verden
skal kirken være en motkultur. Vi ser at strukturene vi lever i - ekteskap og
hjem, samfunnsliv og arbeidsliv - er Guds strukturer. Midt i en ugudelig verden
skal vi "gi Gud hva Guds er og keiseren hva keiserens er"! Vi må
hjelpe hverandre til det, og ha våre forfulgte trossøsken som forbilder!
Ære være
Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra
evighet og til evighet. Amen.
Ef 5,15-16
Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke,
16 så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde.
Am 5,13
Derfor, den som er klok, han tier i denne tid, for det er en ond tid.
Matt 10,42
Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi
han er disippel - sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin
lønn."
Matt
25,35-36 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg
drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde
meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.`
Matt 25,40
Og kongen skal svare dem: `Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av
disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.`
1 Pet 5,9
Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må
gjennomgå de samme lidelsene.
Herodes
får høre at det er født en konge i landet. Han vil være konge alene!