Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
24. søndag etter pinse, 1. rekke
Nøtterøy kirke 18.11.2001, kl 11.00
782 Når dagen atter sender
Amos 8,4-7 HERRENS DOM OVER UÆRLIG HANDEL
02,1-3 Tenn lys
1 Tim 2,1-6a FORBØNN FOR ALLE
750,1-2 Eg har ei teneste
---------------------
Matt 22,15-22 ER DET TILLATT Å BETALE SKATT?
---------------------
751 Kvardagskristen vil eg vera (Melodi 269?)
FORBØNN 3
713 Del ditt brød
NATTVERD, alt B
651 Du ber oss til ditt nattverdbord
733 Noen må våke
716 Gud, du er rik
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.
Vi har sunget en enkel morgensang som setter oss rett inn dagens tekster. Når vi strekker oss etter nattens søvn, er det vår Skaper vi strekker oss mot. Vi lever i Guds verden, under Guds lysende sol. Han har gitt oss sannheten som livsramme og han gitt oss som medmennesker til hverandre.
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 22. kapittel, fra vers 15:
Matteus 22,15 Fariseerne ble enige om at de ville fange Jesus i
ord. 16 De sendte disiplene sine til ham sammen med noen
herodianere, og lot dem si: "Mester, vi vet at du sier det som er sant, og
virkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du
tar ikke hensyn til person eller rang. 17 Si oss da hva du mener om
dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?" 18
Men Jesus merket deres ondskap og sa: "Dere hyklere, hvorfor setter dere
meg på prøve? 19 Vis meg mynten som skatten betales med." De
rakte ham en denar, 20 og han spurte: "Hvem er det som har sitt
bilde og sitt navn her?" 21 "Keiseren," svarte de. Da
sa han til dem: "Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er."
22 De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei.
Hellige
Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Tekstene i
dag henger som høstmodne grener, fulle av innholdstunge trosord og fyndord:
"Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er."
Denne dagen gir svar på mange menneskers spørsmål etter Gud midt i
en ubegripelig verden. Vi kan ane Guds styrende fingre i denne verdens
strukturer, og vi kan ane hans hender omkring våre liv. Tekstene lar oss merke
hva som får Guds hjerte til å slå med større heftighet. Det er de som faller
utenfor: fattigfolk og hjelpeløse, småkårsfolk og alle som
regnes som stakkarer.
"Vis meg skattens mynt!"
sa Jesus. De som kom til ham for å
fange ham i ord, ble selv fanget. De som ville avsløre Jesus som forræder av
sitt okkuperte folk, hadde selv keiserens mynt i lomma. Når fariseerne gikk i
tempelet for å betale tempelskatt, vekslet de den romerske keisermynten i
jødiske mynter, men ellers i livet hadde de samvittighet til å bruke fiendens
penger. Slikt ble det bare hykleri av. Hykleri stinker, og aller mest i Jesu
nese, han som er sannheten selv. Da Jesus hadde ridd inn i Jerusalem på
palmesøndag, gikk han rett opp på tempelplassen og drev ut pengevekslerne,
symbolet på hykleriet, skillet mellom hverdagstro og tempeltro. Jesu resolutte
opptreden førte til flere små ordkriger, og dagens tekst er en av dem.
Når vi
legger vår gave i offerposen i dag, så bruker vi de samme pengene som vi ellers
bruker. Vi skiller ikke mellom handlepenger og hellige penger. Men av og til
kan vi vel tenke ganske likt med fariseerne, likevel. Det hender at noen murrer
over at det samles inn penger i Guds hellige hus. Noen føler det som et brudd
på idyllen, at noe så verdslig som penger skal klirre midt i en høytidelig
gudstjeneste. Men når vi er samlet til gudstjeneste, er det ikke for å glemme
hverdagen, men får å få helg over hverdagen. Vi er samlet her for å bytte ut
hykleri med sannhet, for å bytte ut uretten som hefter ved pengene med en
vennskapelig pengebruk.
Lukas 16,9 Jesus sa: Bruk pengene, som det hefter så mye urett
ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når
pengene tar slutt.
Når vi gir
penger til misjon og nødhjelp, da sprenger vi uretten i pengesystemene, og
bruker pengene til å gi medmennesker mat og håp. Vi investerer i våre
fremtidige venner i de evige boliger!
Denne
dagen taler til oss om Gud og hans befatning med denne verden. Når vi ber vårt
Fadervår og når vi bekjenner troen, da er det ikke slik at vi inviterer Gud inn
i vår gudløse verden. Gud er ikke en gjest i vår verden. Han er himmelens og
jordens skaper. Gud holder denne verden i sine hender, og denne verden er hans
egen. Da Jesus kom til jorden, kom han ikke fra en fremmed virkelighet.
Johannes 1,1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet
var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt
til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. 4 I
ham var liv, og livet var menneskenes lys. 10 Han var i verden, og
verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom
til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot
ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.
Problemet
er ikke at verden er Guds-forlatt, men at verden ikke kjenner sin Skaper.
Hvordan
kan vi kjenne vår Skaper? Hvordan kan vi kjenne igjen Guds finger i denne
verden? Det går røde tråder gjennom hele Bibelen, fra første til siste side,
som viser Skaperens eierskap og aktivitet i denne verden.
I den engelske marine spant de inn
en rød tråd i alt tauverk. Slik kunne enhver se hva som var kongens eiendom.
Antagelig er dette bakgrunnen når vi sier at "det går en rød tråd"
gjennom historien, og en rød tråd gjennom hele Bibelen.
Det går fire røde tråder gjennom verdens historie, og de blir
synlige og tydelige når vi bare blir undervist om dem. Det er fire strukturer
han har ordnet menneskelivet i: Ekteskap, arbeid, øvrighet og menighet. Gjennom
Det gamle testamente og Det nye testamente ser vi eksempel på eksempel på
mennesker som har villet ordne livet sitt på tvers av disse strukturene, og
hvilken ulykke de da stelte i stand. De mente og trodde og oppførte seg som om
ordningene var deres egen oppfinnelse, så de kunne innrette seg som de selv
ville i disse ordningene, uten tanke på at de en gang skulle kreves til
regnskap av ham som eier disse ordningene.
·
Mange
i vår tid ordner samlivet sitt som en privatsak, som om det ikke er Skaperen
som har ordnet ekteskapet.
·
Mange
har gitt seg selv en guddommelig status som bedriftseiere og slavedrivere, som
om de har uinnskrenket makt og myndighet i arbeidslivet. Mange sluntrer unna,
som om arbeid er en forbannelse og ikke en Guds gode vilje.
·
Mange
har gjort politikk til maktkamp, som om det er deres verden og ikke Guds.
·
Mange
har tatt seg til rette i menigheten som om menigheten er de troendes
oppfinnelse, og ikke en Guds gave.
Det er
tankevekkende hva Jesus sa da han sto foran Pontius Pilatus:
Johannes 19,10 "Svarer du meg ikke?" sa Pilatus.
"Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste
deg?" 11 Jesus svarte: "Du hadde ingen makt over meg
dersom den ikke var gitt deg ovenfra."
Når
Bibelen åpenbarer Guds finger i verdens strukturer, så gir ikke det
uinnskrenket autoritet til foreldre eller arbeidsgivere, politikere eller
menighetsledere. Snarer tvert i mot! Det tydeligste eksempel på dette er alle
profetene i Det gamle testamente. Profetene stod frem samtidig med kongedømmet
i Israel. Og profetenes fremste oppgave var å tale Guds ord til kongene. Og
kongene fikk så visst ikke dø i synden, - de fikk så øra flagret! Profetene
holdt endeløse domstaler mot kongene og urettferdige dommere, og mange av
profetene ble også slått i hjel for å bringe kritikken til taushet.
Siden
ekteskap og arbeidsliv, øvrighet og menighet er Guds strukturer i denne verden,
- derfor er gudsfrykt et stikkord for menneskenes liv i skaperverket.
Jeg skal vise respekt for Guds strukturer, og lete etter hans vilje i
ekteskapet og arbeidslivet, i politikken og menigheten. Jeg skal være redd for
å ødelegge de fine bånd og strukturer som Gud har vevet denne verden sammen av.
Jeg skal ikke ta meg til rette i disse strukturene, som om Gud ikke hadde sine
fingre inn i dem!
Vi må
passe oss så vi ikke deler opp verden i ideal og virkelighet. Vi bommer
fullstendig hvis vi setter opp et skille mellom Guds ideal høyt der oppe, og
vår virkelighet her nede. Det er ikke slik at dagens verden er våre bitre
realiteter, mens Guds vilje bare er noen vakre tanker han hadde ved verdens
begynnelse. Bibelens åpenbaring av Guds vilje er gitt inn i vår syndige verden,
inn i vår historie. Budene er talt inn i vår verden, åpenbaringen av sannheten
og veien og livet skjedde midt i vår historie!
Guds strukturer er strukturer i vår
verden. Vi kan ikke si at de er gamle. De er heller tidløse. De er Guds måte å
holde denne verden sammen på her og nå, og til alle tider. At Gud er en levende
Skaper i dag, og ikke bare en som satte i gang denne verden en gang for lenge
siden, det merker vi ved hans bankende hjerte for dem som dyttes ut av Guds
gode ordninger.
Salomos ordspråk 14,31 Den som er hard mot en stakkar, håner hans
skaper, den som er mild mot de fattige,
ærer Gud.
Vi merker
også at når Bibelen åpenbarer at ekteskap og arbeidsliv, øvrighet og menighet
er Guds strukturer, så gir det oss en gjenkjennelse. Det stemmer med vår
erfaring. Vi vet at ingenting kan erstatte disse strukturene, - og når disse
strukturene fungerer bra, så fungerer vi bra. Det beste som kan skje et
menneske er at disse fire livsrammene fungerer etter Guds vilje.
Det beste som kan skje et menneske, er at alle rundt ham og henne
holder de ti bud. Det beste som kan skje meg, er
De ti bud
skal gi meg et trygt og godt liv. Budene er Guds gode gave, midt inn i denne
verden. Budene setter meg og mine medmennesker inn på Guds gode vei, midt i
denne verden.
Blant tekstenes
mange fyndord i dag, vil jeg understreke ett til slutt. Det er fra
epistelteksten:
1. Timoteus 2,4 Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære
sannheten å kjenne.
Jeg tror
"sannheten" har mangedobbelt betydning, slik som de fleste trosordene
i Bibelen. Sannheten som Gud vil at vi skal lære å kjenne, er sannheten om ham
og sannheten om denne verden, så vi kan gå inn i hans gode strukturer med
fornyet innsikt, og ta vare på dem med respekt og gudsfrykt.
"Sannheten skal frigjøre
dere," sa Jesus. (Joh 8, 32) Det gir frihet fra trelldom i ekteskap
og arbeidsliv, politikk og menighet, når vi møter Guds sannhet om disse
strukturene, og har Gud som eneste herre i disse strukturene.
"Jeg er veien, sannheten og
livet," sa Jesus (Joh 14,6) Han er den som kan føre oss på veien inn i
denne verden som Guds verden, for han kjenner sannheten om denne verden,
og kan føre oss inn i fullverdig liv i denne verden, ansikt til ansikt med
verdens realiteter.
Ære være
Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra
evighet og til evighet. Amen.