Til det indre kors hører også lidelser og prøvelser som Gud
legger på oss for å oppdra oss. Når Gud refser oss, er det et ledd i frelsen og
et ledd i hans oppdragelse. Vi åpner oss for hans oppdragelse i gudstjenesten:
"Du oppdrar oss for ditt
rike ved kors og trengsel".
(Forbønn
III i Gudstjenestebok for Den norske kirke)
Når vi dømmes av Herren, blir vi
refset, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden. 1 Kor 11,32
Har
dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt
ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg. For Herren tukter den
han elsker, og refser hver sønn han tar seg av. At dere må lide, det tjener til
å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke
blir tuktet av sin far? All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn
til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt
oppøvd ved den. Hebr 12,5-7 og 11
Et av målene med å ta opp sitt kors, er at egoismen skal dø.
Et kors er til å dø på!
Den som vil følge etter meg, må
fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. Matt 16,24
Lidelser er stadige påminnelser om at det ikke er her vi
egentlig hører hjemme.
I tro døde alle disse uten å ha
vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de
bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. Hebr 11,13
Lidelser og prøvelser gjør oss i stand til å trøste andre.
Han trøster oss i all vår nød,
for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.
For likesom vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også
rikelig trøst. Lider vi vondt, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir
vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som hjelper dere til å holde
ut de samme lidelser som vi må tåle. 2 Kor 1,4-6