Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
23. søndag etter pinse, 1. rekke
Nøtterøy kirke
11. november 2001, kl 11.00
307 Til himlene rekker din miskunnhet, Gud
1 Mos 50,15-21 JOSEF TILGIR SINE BRØDRE
728 Herre, du vandrer forsoningens vei
Fil 1,6-11 BØNN FOR MENIGHETEN
539 I Krist er ikkje aust og vest
----------------------
Matt 18,21-35 DEN UBARMHJERTIGE TJENER
----------------------
416 Alltid freidig
FORBØNN 3
DÅP
360 En stor og mektig gave
533 Kristne la oss søke sammen
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.
Velkommen til dåp med barna i familien! Jeg ønsker for dere at dere må merke at det er en frelsens dag i familien deres i dag!
Åpningssalmen hvelver en høy himmel over denne søndagen. I dag er det tilgivelsens søndag. Guds barmhjertighet og tilgivelsesvilje stråler mot oss denne dagen. Og det trenger vi, - både Guds barmhjertighet og hans frelsesvilje - for tekstene utfordrer vår tilgivelsesvilje, og hvordan vi gjør opp oss imellom. Vi er inne i det sentrale av kristentroen, og det sentrale i kristenlivet, den femte bønn i Fadervår: "Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere!"
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
I dag er det tilgivelsens dag. Tilgivelse griper så dypt inn i vår personlighet, at det blir galt om vi bare sier én ting om tilgivelse. Menneskelivet er så sammensatt, vi mennesker er så forskjellige, og vi har så forskjellige historier, - at hvis vi bare sier én ting om tilgivelse, så hjelper vi noen, og tramper kanskje på noen andre.
Derfor blir det en lang innledning til tekstlesningen i dag. Prekenteksten er bare ett av tre avsnitt fra en tale av Jesus om tilgivelse. I kapittel 18 i Matteusevangeliet sier Jesus tre avgjørende ting om tilgivelse:
Det blir helt galt, hvis det eneste budskapet dere hører i dag er: "Du må tilgi!"
For det første: Hvis det eneste budskapet dere hører i dag er: "Du må tilgi!", - da kan barn som er forført, føle at det ikke er noe verdt, at de bare skal bite i seg fornedrelsen, og så ender de i skam og selvforakt. Da kan en mishandlet kvinne føle at det eneste hun kan gjøre er å bite i seg tårene sine, lyve for naboene om blåmerkene sine, og la mannen ture videre frem både mot henne og barna.
Jesus stopper effektivt all slik misforstått tilgivelse. Han kaller fram et barn, stiller det frem for disiplene og sier: "Den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han ble senket i havets dyp, med en kvernstein om halsen." (vers 7)
Det aner meg at det er med velberådd hu Jesus ikke snakker om tilgivelse mellom mennesker i slike tilfelle. Vi kan ikke forlange av et fornedret menneske at det skal tilgi sin overgriper. Først når et fornedret menneske har kommet seg på beina, og kan møte overgriperen på like fot, - først da kan vi starte på tilgivelsens vei. Mange er så knust at de ikke kommer seg på beina i dette liv. For mange har kravet om tilgivelse dyttet dem enda dypere ned i skammen. Jesus reiser mennesker opp når han møter oss som forsoner, han dytter oss ingen ned i skammen. I slike tilfelle må overgriperen nøye seg med Guds tilgivelse, og holde seg på respektfull avstand fra sitt offer. Man forlanger ikke tilgivelse av et undertrykt menneske.
For det andre: Hvis det eneste budskapet dere hører i dag er: "Du må tilgi!", - da kan menigheten ende opp med å forkynne tilgivelse til den som holder fast på sine synder, og la synderen fortsette på fortapelsens vei, - til ulykke for sine medmennesker og til evig ulykke for seg selv. Å tilgi er ikke å akseptere synden, det er ikke å velsigne syndere, men å lede synderne til oppgjør og forsoning med Gud og mennesker. Da kommer de inn i Guds velsignelse.
Jesus gir disiplene en klar fremgangsmåte for hvordan menigheten skal møte en synder som ikke vil bekjenne og vende om.
Det tredje: Når disse to tingene er nevnt, kan vi gå over til det tredje avsnittet av tilgivelseskapitlet, det som er dagens tekst. Dagens tekst handler ikke om dem som forfører barn, og det handler ikke om dem som ikke vil innrømme sine synder. Dagens avsnitt handler om synder mellom mennesker, i dag er det meg og i morgen deg. Det handler om å møte hverandre med barmhjertighet og frelsesvilje.
Noen kan ha fått nok å tenke på av det jeg har sagt hittil, enten fordi du er et overgrepsoffer eller har et overgrep på samvittigheten. Dere trenger begge en sjelesørger, og helst hver deres sjelesørger. Velkommen til å søke råd og veiledning! Jeg venter ikke at dere skal få med dere resten av prekenen. Noen vet med seg selv at de har sluttet fred med sine synder, og vegrer seg mot all tale om synd og oppgjør. Velkommen til å søke råd og veiledning!
Dere som nå er klare til å høre teksten om oppgjør og forsoning mellom mennesker, vær klar over hvor heldige dere har vært i livet!
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus, i det 18. kapittel, fra vers 21:
Matteus 18,21 Da gikk Peter til ham og spurte: "Herre, hvor
mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham?
Så mange som sju?" 22 "Ikke sju ganger," svarte
Jesus, "men jeg sier deg: sytti ganger sju!
23
Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp
regnskapet med tjenerne sine. 24 Han begynte med oppgjøret, og da
ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde
ikke noe å betale med, og herren bød at han skulle selges med kone og barn og
alt han eide, og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for
ham og bad: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt sammen. 27
Da syntes herren synd på denne tjeneren, ettergav ham gjelden og lot ham gå.
28
Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham
hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du
skylder! 29 Men den andre falt ned for ham og bad: Vær tålmodig med
meg, så skal jeg betale deg. 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted
og fikk kastet ham i fengsel, der han skulle sitte til han hadde betalt sin
gjeld.
31
Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de bedrøvet, gikk til sin
herre og fortalte alt sammen. 32 Da kalte herren ham for seg igjen
og sa: Du usle tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du bad meg om det. 33
Burde ikke også du vært barmhjertig mot din medtjener, som jeg var det mot deg?
34 Og herren ble harm og overlot tjeneren til harde fangevoktere,
inntil han hadde betalt alt han skyldte.
35
Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke
helhjertet tilgir sin bror."
Hellige
Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Guds
høyeste ønske for deg er at du skal bli frelst! Vi har fått hver våre ting på
samvittigheten opp gjennom livet. Gud ønsker å flytte dine synder bort fra din
samvittighet og over på Jesu kors. Det er der de hører hjemme. Kan du tenke deg
det? Kan du tenke deg hvordan det er å være kvitt din vonde samvittighet? Kan
du tenke deg hvordan det er å leve et fritt liv, uten angst for oppgjørets dag?
Mange av oss har gjeld i banken. Og vi har hatt det mesteparten av
livet. Noen husker meget godt den dagen dere fikk det siste gjeldsbrevet i
retur fra banken, med verdens flotteste stempel: INNFRIDD - med dato og
underskrift! Noen kan bare drømme om den dagen, og noen har opplevd å bli
gjeldfri.
Gud ber
oss ikke om å glemme de syndene andre har gjort mot oss, men han ber om at vi
skal bidra til å få syndene opp på korset. Det er ikke noe lettvint måte
forsoningen skjer på. Gud sitter ikke bare høyt i sin himmel og bestemmer seg
for ikke å bry seg om synden på jorden. Nei, han sendte sin egen Sønn for å ta
tak i verden synd, og løfte den opp på korset, og nagle synden så fast til
korset at den ikke skulle ha makt over oss lenger.
Det er
ikke glemselens tjeneste Jesus kaller disiplene inn i, det er forsoningens
tjeneste! Og det
er stor forskjell på glemsel og forsoning. Å bøte på sår ved å bestemme seg for
å glemme, det er en farlig vei å gå, - det vet alle som har prøvd å glemme et
sår som ikke vil gro, i stedet for å søke legehjelp. Det kan kanskje hjelpe meg
selv en stund å prøve å glemme at jeg er blitt såret, men det er ingen hjelp
for den som har såret meg. Han blir sittende der med sin skyld. Men hvis det
blir et oppgjør og forsoning, da kan det komme en glemsel som er helt ufarlig.
Det er som forskjellen på en glemt
regning og en betalt regning. Å glemme en ubetalt regning er farlig. Men når
regningen er oppgjort, da er det helt ufarlig å glemme den.
La oss
denne dagen be om at Gud må gi oss frelsesvilje! Slik at vårt høyeste ønske for
barn og ektefelle, nabo og arbeidskamerat, blir at de må bli frelst, at deres
synder må flyttes fra deres samvittighet og over på korset, - så de kan leve et
fritt liv, uten angst for oppgjørets dag.
Mange bærer på sår. Vi har hver våre som har såret oss og gjort
livet vanskelig for oss. Når vi møter dem så ser vi bare det de har gjort, vi
får ikke øye på ansiktet deres en gang. Tenk om vi kunne få øye på korset, over
skulderen hans og hennes, og tenk om det de har gjort mot oss, kunne bli naglet
fast til korset! Da ville vi igjen få øye på ansiktet deres, ja, da ville vi få
øyekontakt med dem igjen, - kanskje for første gang på mange år. La oss i dag,
her og nå, be om at Gud må gi oss frelsesvilje!
Det er en
dramatisk historie Jesus forteller. Han forteller om en kongelig embetsmann som
skyldte 10 000 talenter, like mye som årsinntekten fra en provins i Romerriket,
en helt umulig gjeld. Kongens tjener faller ned for sin herre og ber om
barmhjertighet, og Kongen får medynk med ham, og ettergir ham den umulige gjelden
hans. Men så går den lykkelige tjener ut og tar kvelertak på en kollega som
skylder ham en tredjedels årslønn, en sekshunderetusenedel av det han nettopp
har fått ettergitt av kongen.
Jesus tar hardt i i sitt svar til Peter. Han må skremme Peter ut av
småligheten hans. Her står Peter ansikt til ansikt med Jesus, påsken ligger
foran dem, hvor Jesus skal ta all verdens synd på sine skuldre for å åpne veien
inn til fred med Gud. Her står Jesus som skal ta alle Peters synder og svik på
sine skuldre, ja, han som skal korsfestes for Peters synder, - og så spør Peter
om det holder om han tilgir sin bror sju ganger!
Det er vel
ikke bare Peter som kan miste sansen for proporsjoner. Vi kan vel kjenne på det
samme noen og enhver. Av og til trenger vi så kraftige fortellinger for å våkne
opp! Det er så vi hører hvor oppgitt Jesus ble: "Neimen Peter, da! Hør nå
her!"
Jesus kom for å gjøre opp hvert
enkelt menneskes sak med Gud, og han kom for å smitte oss med Guds
forsoningsvilje, så vi kan bringe evangeliet om bekjennelse og syndenes
forlatelse til jordens ender og til vår aller nærmeste. Målet er ikke at hver
av oss skal få alle våre rettigheter, men at hvert av våre medmennesker skal
bli frelst! Hvordan skal vi kunne fortelle våre barn om en nådig Gud, hvis vi
er smålige mot dem, og nekter dem tilgivelse, når de ber oss om det?
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.