Harald Kaasa Hammer 2.
oktober 2013
Se også www.ordet.be for flere ressurser til
kirkeårsdagen.
3 Mos 19,1-2.16-18.33-34 Dere har selv vært innflyttere
Jak 2,1-9 Rike og fattige i menigheten
Luk 10,25-37 Den barmhjertige samaritan
Fortellingstekst: Luk
10,25-37 Den barmhjertige samaritan
19.-22. søndag i treenighetstiden har tekster om livet i Guds verden. Dagens tekster handler om godhet og kristen ferd i Guds verden, og tredje rekke om barmhjertighet over sosiale grenser.
Før: Etter at de 72 disiplene kom tilbake fra en «prøvetur» med evangeliet,
frydet Jesus seg i Den hellige ånd, og erklærte disiplene salige som fikk se
det profeter og konger hadde lengtet etter. Så kommer hverdagens konflikter
tilbake. En lovkyndig vil sette Jesus på prøve, og vi får fortellingen om
samaritanen som viste seg som en neste.
Etter: Jesus tar inn hos Marta og Maria. Martas omsorg knytter til
samaritanens nestekjærlighet, men hennes geskjeftighet korrigeres av å velge
stillheten med Jesus og hans ord.
·
Jesu
utfordring til å vise seg som en neste, står i nær forbindelse med GT-teksten,
om å elske sin neste som seg selv – inklusive appellen om å huske på egne
erfaringer (som innflyttere). Det handler om de to store bud i loven: Å elske
Gud (og hans skapninger, 1 Joh 5,2!) og hans vilje med samlivet, og å elske vår
neste med utgangspunkt i hva vi unner oss selv. Matt 22,35-40
·
Første
del av den lovkyndiges svar er hentet fra den jødiske trosbekjennelse i 5 Mos
6,4-9.
·
Tre
ganger gjentas det i GT-teksten: «Jeg er Herren!» I møte med sitt eget folk,
med sine landsmenn, sin neste og sin bror, og i møte med innflyttere, skulle
jødene være seg bevisst at det er Gud som er Herren. Han har skapt disse
menneskene og disse relasjonene, og alle skal møtes i bevisstheten om at de er
Guds skapninger. Du skal elske din neste som deg selv, og huske på at du selv
har vært innflytter. Dette er hellig ferd i denne verden, slik Herren er
hellig, han som er alles skaper.
·
I
epistelteksten møter vi det samme likeverdet for Gud, enten min neste er rik
eller fattig. For vi har med Herren, herlighetens Herre å gjøre, og vårt
forhold til hverandre skal være et gjenskinn av hans herlighet. I møtet med den
fattige - som vi ikke har personlige fordeler av å behandle med respekt –
stilles vi i en bekjennelsessituasjon: Respekterer vi dem som Guds skapninger?
Se Ordspr 14,31 og Matt 5,43-48.
·
En
lovkyndig vil sette Jesus på prøve, og Jesus utfordrer ham fra kunnskap til
handling.
·
Når den
lovkyndige distanserer seg og vil diskutere hvem som regnes som en neste - det
var okkupanter og innflyttere og blandingsfolkeslag i landet – provoserer Jesus
ved å fremheve en fra blandingsfolket (samaritanerne) som forbilde, og snur
spørsmålet om hvem som er ens neste til å spørre hvem en kan vise seg som en
neste for.
·
Den
lovkyndige svarer rett på begge Jesu spørsmål i teksten, og utfordres til å
gjøre som samaritanen.
·
Vers 25:
Sette på prøve – ekpeiradså –
utprøve. Peiradså betyr både å prøve og å friste. Se Matt 6,13.
·
Vers 25:
Mester – didaskalos betyr
lærer, og tilsvarer rabbi hos Matteus.
·
Vers 27:
Du skal elske - agapaå var et
alminnelig ord for å elske, men ble etter hvert et spesielt ord for den kristne
kjærlighet.
·
Vers 27:
Neste – plæsion betyr nær,
nærmest, nabo.
·
Vers 31:
Prest – hierevs var en
offertjener i tempelet som også formidlet Guds ord, men i norske bibler
oversettes ordet med prest som er et fremmedord som kommer fra gresk presbyteros
= en eldste. Denne kryssing i oversettelsen har ført til mange misforståelser,
da leserne ikke lærer å skjelne mellom de eldstes oppgaver og alle kristnes
oppgaver som offertjenere. Se 1 Pet 2,9 som omtaler hierevs-oppgavene.
·
Vers 33:
Fikk inderlig medfølelse – splangkjnidså
kommer av et ord som betyr innvoller og betyr fysisk å ynkes over. Verbet
brukes ofte om Jesus.
·
Et mål
med prekenen er at hver enkelt skal ha kort vei til å gi sin nærmeste en
håndsrekning.
·
Menigheten
bør legger til rette så vi som fellesskap kan nå lenger enn den enkelte rekker
alene. Ikke minst ved internasjonal solidaritet og hjelpe-tjenester.
·
Har dere
erfaringer med at nestekjærligheten utfordres i møte med innflyttere?
·
Hvordan
kan vi si at vi stilles i en bekjennelsessituasjon i vanskelige møter med
innflyttere? Ordsp 14,31
·
Hvilke
fristelser til forskjellsbehandling kjenner dere igjen i epistelen?
·
Er
spørsmålet etter å arve evig liv sentralt i deres liv?
·
Er Jesu
svar «lovisk»?
·
Er
«neste» blitt et et internt kristelig ord og et fremmedord som skaper avstand? Hvorfor oversettes det
ikke med «nærmeste»?
·
Hvordan
kan vi bli mer konkrete i kjærligheten til vår neste (nærmeste)?
·
Kan
fokus på de nærmeste lage avstand til den som er utenfor den nære sirkel? Gal
6,10
·
Den
lovkyndiges åpningsspørsmål kan vi godt ta god tid med: «Hva skal jeg gjøre for
å arve evig liv?» Spørsmålet var riktignok spurt for å sette Jesus på prøve,
men spørsmålet er godt likevel, og Jesus tok det på alvor! Se også Matt 4,7 og
16,1 og 19,23 og 22,35.
·
Det ble
sagt til den lovkyndige: «Gjør det, så skal du leve.» Det betyr at Guds lov og
vilje er god, og setter oss inn i livet. På Jesu tid var loven pervertert til å
isolere jødene, og til isolere en smal gruppe jøder som oppfylte et lukket
regelverk. Loven skulle tvert imot åpne for Gud og de nærmeste.
·
Våre
spørsmål til Jesus, kan gi utfordrende svar.
·
Vis deg
som en neste for den nærmeste som trenger deg.
·
Oppgavene
ligger som regel rett foran oss, og krever ikke nødvendigvis spesiell ledelse.
·
Guds
kjærlighetsvilje skal virkeliggjøres i det vi står midt oppi, og overfor
mennesker som kommer/faller i vår vei.
·
Samaritanen viste både kortsiktig og langsiktig
givervilje.
·
Mange av oss er vokst opp med en enkel
barnesang:
Når du
ser en venn som trenger hjelp og trøst og gode ord,
er det du som har fått sjansen til
å være venn og bror.
Når du ser en venn som gråter for at andre gikk sin vei,
kan du rekke hånden frem og si: «men jeg er glad i deg!» (Frank
Nordli)
Hvis du må gå langt
for å finne en neste, har du gått for langt!