Harald Kaasa Hammer
21. oktober 2018 kl 11.00
Moe kirke,
Sandefjord, DELK og DELKs
salmeb¿ker
22. s¿ndag i
treenighetstiden II
942 Gud skapte lyset
Fil 2,1-4
Joh 12,35-36
548 Lovsyng vŒr Herre
Ordsp
6,20-23 Forkast ikke det du har l¾rt
420 VŒk, min sjel, og bed
907 Stor er din trofasthet
I dag er prekenteksten
fra Salomos ordsprŒk. OrdsprŒksboken feirer
visdommen fra Gud Ð og advarer mot lettvint svik og lokkende begj¾r som tapper
hjertet for visdom. I dag skal vi altsŒ feire visdommen fra Gud, og feire dem
som har gitt oss denne visdommen. Fars bud og mors rettledning.
Vi leser
prekenteksten fra Salomos ordsprŒk 6,20-23:
Hold fast pŒ din fars bud, min s¿nn, forkast ikke
rettledning fra din mor!
Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem om halsen!
NŒr du gŒr, skal de lede deg,
nŒr du ligger, skal de verne deg,
og nŒr du vŒkner, skal de tale til deg.
For budet er en lykt, rettledningen et lys,
formaning og tilrettevisning er veien til livet.
Slik
lyder Herrens ord.
Vi kan vel ha mange
slags f¿lelser nŒr vi tenker pŒ far og mor. Men tenk i dag pŒ gode leveregler
som de har gitt deg. Kanskje er de gode levereglene gjemt i noe du synes var
dumt?
Jeg husker noe faren
min sa hver gang jeg skulle pŒ tur og pŒ leir og da jeg reiste hjemmefra for Œ
studere: ÓV¾r Harald!Ó sa han. Jeg blŒste i nesen av
det. Hva skulle jeg ellers v¾re? Men jeg skj¿nte etter hvert hva han mente. Han
forsto nok at jeg lett lot meg lede av andre som jeg misunte og hadde lyst til
Œ ligne. ÓV¾r Harald!Ó sa han.
ÓHold fast pŒ din fars bud!Ó leste vi. Det er ett
bud som faren min sa mange ganger: ÓDu skal ikke gj¿re
urett mot en t¿ysekopp.Ó Jeg kan lett tro at en sk¿yer tŒler alt mulig, eller
at han bare er en overfladisk pratmaker. ÓDu skal ikke
gj¿re urett mot en t¿ysekopp!Ó
Moren min var ganske
streng, men jeg var stolt av henne og veldig glad i henne. ÓForkast
ikke rettledningen fra din mor,Ó leste vi. ÓDu skal
ikke spotte,Ó sa moren min. Hun sa det hver gang vi barna pratet om andre og lo
av hvor dumme de var. Jeg forsto ikke helt hva spotte hadde med det Œ gj¿re.
Men jeg husker at hennes mor sa akkurat det samme. Og det satte seg fast i meg
fordi jeg ikke skj¿nte det helt. ÓDu skal ikke spotte
- verken Gud eller mennesker!Ó
----------------------------
NŒ skal vi gj¿re noe
som jeg har l¾rt her i Moe kirke:
Det ligger noen blŒ
lapper rundt i kirken. Vi tar litt tid, sŒ du kan skrive ned leveregler du
husker etter din far og din mor. Kanskje er du ikke sŒ heldig at du er vokst
opp med far og mor. Men du har sikkert noen gode voksne som har gitt deg bud og
rettledning.
---------------------------
Hvis du er sŒ heldig
Œ ha far og mor eller andre foresatte i live, kanskje du skulle ringe dem
senere i dag og fortelle hva du har skrevet?
Teksten vŒr er
rammet inn av mange konkrete advarsler. Foran teksten advares vi mot syv
holdninger som dreper det gode fellesskapet, og etter teksten advares vi mot
lokkende begj¾r som tapper hjertet for visdom.
F¿rst om de syv
drepende holdningene. Alle som har opplevd disse syv holdningene i familien
eller i nabolaget eller pŒ arbeidsplassen, vet hvor ¿deleggende de er:
Ordsp 6,16-19 Seks er de ting som Herren hater, og
sju har han avsky for:
hovmodige ¿yne -
mener at de er viktigere enn de andre
og svikefull tunge, -
smisker og er ikke til Œ stole pŒ
hender som ut¿ser uskyldig blod, -
tar seg til rette overfor sŒrbare mennesker
et hjerte som legger onde planer,
-
tenker ut hvordan de kan ydmyke andre
raske f¿tter som l¿per etter ondt,
-
¿nsker Œ hevne seg og skade
det falske vitnet som farer med l¿gn,
-
baktaler og er ekspert pŒ halve sannheter
og den som sŒr splid mellom
br¿dre. -
lager fiendskap i familien
Dette er egenskaper
som kan drepe en menighet. De ¿delegger en familie og et naboskap og et
arbeidsmilj¿ og disse egenskapene ¿delegger l¾ringsmilj¿et i en klasse.
Etter teksten vŒr kommer det advarsler mot begj¾r.
DELK-menighetene ble til fordi foreldre tok ansvar for barnas undervisning.
DELK kan ikke forstŒes uten skoledriften. Moe kirke
og skole er bŒret oppe av foreldre som vil barna sine vel. Det er masse tillit
som holder skolen oppe. Det betyr ogsŒ at skolen har stor fallh¿yde.
Dere vet at dagens advarsler er aktuelle. Vi leser og h¿rer stadig om
skandaler som gj¿r enorme skader. Hvis en ansatt i menigheten eller skolen et
¿yeblikk gir etter for sitt begj¾r, vil tilliten rase sammen. Det gj¿r enorm
skade pŒ det som mange m¿ysommelig har bygget opp med tro og hŒp og kj¾rlighet.
Vi har mye Œ miste! Vi mŒ slŒ ring om menigheten og skolen, og be - bŒde om
alles vŒkenhet og om Guds beskyttelse dag og natt.
Gjennom Salomos
ordsprŒk er det mange advarsler mot Óonde, fremmede og
skj¿nne kvinnerÓ. Det er helt konkrete advarsler. Og advarslene er annerledes
enn det bildet vi ofte fŒr: at overgrep, det er bare nŒr sterke menn lurer med
seg stakkars uskyldige kvinner. Det finnes gode og onde menn og det finnes gode
og onde kvinner.
Men dette er heldigvis
ikke det eneste som sies om kvinner i Salomos ordsprŒk!
Advarslene mot onde,
fremmede og skj¿nne kvinner overstrŒles
av lovsangen for den dyktige, myndige og omsorgsfulle kone som
avslutter denne glitrende boken i Bibelen. Dere b¿r unne dere Œ lese siste
kapittel i Salomos ordsprŒk i l¿pet av dagen i dag!
Det er
vanlig Œ dele Det gamle testamente i loven, profetene og skriftene. Til
skriftene h¿rer visdomslitteraturen, b¿ker som s¾rlig sikter pŒ det gode liv her pŒ jorden, et liv i tillit
og tro til vŒr Skaper. Mest kjent og brukt er vel Salmenes bok, Salomos
ordsprŒk og Forkynnerens bok, men Jobs og Ruts og Esters b¿ker h¿rer ogsŒ med.
Teksten
vŒr i dag er en typisk visdomstekst, og vi kan godt h¿re den en gang til:
Hold fast pŒ din fars bud, min s¿nn, forkast ikke
rettledning fra din mor!
Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem om halsen!
NŒr du gŒr, skal de lede deg,
nŒr du ligger, skal de verne deg,
og nŒr du vŒkner, skal de tale til deg.
For budet er en lykt, rettledningen et lys,
formaning og tilrettevisning er veien til livet.
Teksten
vŒr er som et ekko av den j¿diske trosbekjennelse: H¿r! H¿r, Israel!
H¿r, Israel! Herren er vŒr Gud, Herren er Žn.
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele
din sjel og av all din makt.
Disse ordene som jeg pŒlegger deg i dag, skal du bevare i
ditt hjerte.
Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem nŒr du
sitter i ditt hus
og nŒr du gŒr pŒ veien, nŒr du legger deg og nŒr du stŒr
opp.
Du skal binde dem om hŒnden som et tegn og ha dem pŒ pannen
som et merke.
Du skal skrive dem pŒ d¿rstolpene i huset ditt og pŒ
portene dine. 5 Mos 6,4-9
Dette er
visdommen. Leveregler for det gode liv her pŒ jorden, i tro og tillit til vŒr
skaper.
Vi
finner visdomselementer flere steder i Det nye testamente ogsŒ. Et tydelig
eksempel er oppskriften i 1 Pet 3,10-11:
Den som vil elske livet og se gode dager,
mŒ holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale.
Her
bygges det bro mellom Guds skaperverk og det nye livet hos en kristen som er
f¿dt pŒ ny. Guds ti bud er gitt etter syndefallet, og er alvorlig ment. De er
ikke f¿rst og fremt satt opp for Œ vise hvor store syndere vi er, men for at vi
skal spille pŒ lag med vŒr Skaper: Med de ti bud opplever vi det maksimale i
hans skaperverk og vi stimulerer det maksimale i skaperverket.
BŒde far og mor er ansvarlige for Œ gi barna den religi¿se oppdragelse.
Ef 6,4 Dere fedre, vekk ikke
sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er
etter Herrens vilje. (Bibelselskapets oversettelse 1978/85)
Og Paulus skrev sŒ vakkert til sin unge venn og medarbeider Timoteus:
2 Tim 1,5 Jeg husker din oppriktige tro, som f¿rst bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den ogsŒ bor i deg.
2 Tim 3,14-17 ... Du skal holde fast pŒ det du har l¾rt og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har l¾rt det av. (NŒr vi bare leser det siste verset, er det lett Œ tro at Paulus skriver om seg selv og sin oppl¾ring av Timoteus, men det er mormor og mor han skriver om!) 15 Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen pŒ Kristus Jesus. 16 Hver bok i Skriften er innblŒst av Gud og nyttig til oppl¾ring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, 17 sŒ det mennesket som tilh¿rer Gud, kan v¾re fullt utrustet til all god gjerning.
Det er dette som er mŒlet for mors og fars oppdragelse i familien, og det er dette som er mŒlet i menighetens skoler, og nŒr vi samles til gudstjeneste:
Hver bok i Skriften er innblŒst av Gud og nyttig til oppl¾ring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, sŒ det mennesket som tilh¿rer Gud, kan v¾re fullt utrustet til all god gjerning.
I bunnen av alt dette ligger Guds frelsesgave: Jesus som kom for Œ overta vŒre synder og kalle oss til oppgj¿r og tilgivelse. Dette er grunnlaget for frelsen for oss alle: syndenes forlatelse. Og sŒ starter Den hellige Œnds gjerning med Œ gj¿re oss hellige, og sette oss i stand til tjeneste for Gud her pŒ jorden.
Mange har l¾rt forklaringen til andre trosartikkel:
Jesus har kj¿pt meg fri fra alle synder, fra d¿den og fra djevelens makt, ikke med gull eller s¿lv, men med sitt hellige, dyrebare blod, og sin uskyldige lidelse og d¿d.
Dette har han gjort for at jeg skal v¾re hans egen, og leve under ham i hans rike, og tjene ham i evig rettferdighet, uskyld og glede, slik som han er stŒtt opp fra de d¿de, og lever og regjerer i evighet. Dette er helt sant!
Noen av oss, vi som har levd litt lenger enn gjennomsnittet i Moe menighet, husker en forkynnelse som bare handlet om synd og nŒde, synd og nŒde, bekjennelse og tilgivelse. Vi kunne lett kj¿re oss sŒ fast i dette, at vi ikke kom lenger enn til Golgata. Budene ble bare noe som skulle avsl¿re oss og vise oss hvor store syndere vi var. Vi nŒdde aldri frem til PŒskedag med seier over synden og d¿den og djevelens makt. Men Luther leder oss frem til PŒskedag i forklaringen til 2. trosartikkel:
Jesus har kj¿pt meg fri fra alle synder, fra d¿den og fra djevelens makt, ikke med gull eller s¿lv, men med sitt hellige, dyrebare blod, og sin uskyldige lidelse og d¿d.
Dette har han gjort for at jeg skal v¾re hans egen, og leve under ham i hans rike, og tjene ham i evig rettferdighet, uskyld og glede, slik som han er stŒtt opp fra de d¿de, og lever og regjerer i evighet. Dette er helt sant!
Jo, et godt menneske er en som gir meg lyst til Œ v¾re god.
Et godt menneske er ikke en som aldri har gjort noe dumt. De som aldri har
gjort noe dumt, har vel ikke gjort s¾rlig mye annet heller! Men et godt
menneske er en som lar det gode fŒ overtaket! Derfor er det godt Œ v¾re sammen
med et godt menneske.
Noen mennesker er sŒ praktfulle at jeg bare blir
misunnelig. Men et godt menneske er det godt Œ v¾re sammen med. NŒr jeg har
v¾rt sammen med et godt menneske, merker jeg at jeg gŒr rundt og smiler lenge
etterpŒ. Jeg liker meg sammen med et
godt menneske. Det er et flott uttrykk: ÇJeg liker meg sammen med et godt menneske.È Et godt
menneske fŒr meg til Œ like meg selv! Det fŒr meg til Œ kjenne meg vel.
1. Takk Gud for et godt menneske som han har gitt deg.
2. Hvis du har mor og far eller en annen foresatt i live: Fortell dem hva du har skrevet pŒ den blŒ lappen under prekenen.
3. Les siste kapittel i den glitrende boken som heter
Salomos ordsprŒk.
®re v¾re Faderen og
S¿nnen og Den hellige nd, som var og er og blir Žn sann Gud fra evighet og til
evighet. Amen.