Tekstgjennomgåelse til 21. søndag i treenighetstiden, tredje rekke

Harald Kaasa Hammer 28. september 2013.
Se også www.ordet.be for flere ressurser til kirkeårsdagen.

Fork 5,9-14 Rikdom kan bli til ulykke

1 Tim 6,6-12 Gudsfrykt, nøysomhet og tro

Luk 12,13-21 Den rike bonden

Fortellingstekst: 1 Mos 4,1-16 Kain og Abel

Tekstene i lys av kirkeårstiden

19.-22. søndag i treenighetstiden har tekster om livet i Guds verden. Tekstene denne dagen handler vårt ansvar i samfunnet, og i tredje rekke ansvaret for det vi eier.

Prekentekstens kontekst

Før: I kapitlet før hadde Jesus tatt kraftige oppgjør med skriftlærde og fariseerne, og i dette kapitlet advarer han folkemengden mot fariseernes surdeig. Det er bare Gud de skal frykte. Hans Ånd skal hjelpe de gudfryktige gjennom eventuelle rettssaker.

Etter: Prekentekstens tilskyndelse til å ha sin rikdom i Gud, følges opp med tilsagn til dem som søker Guds rike, at Gud vil sørge for klær og mat til den lille flokk som Far vil gi dette riket. Adressaten her er tydelig disiplene, Jesu tjenere og utsendinger. Det er ikke et generelt tilsagn til alle mennesker om underhold, uten ansvar for egen mat og egne klær.

Tekstens klangbunn i GT

· Gud hadde skapt og utvalgt ett folk som skulle bringe velsignelse til alle andre folk. Hans forsørgeransvar for dette utvalgte folket, kom spesielt til uttrykk under ørkenvandringen, da de fikk det de trengte for hver dag, men ikke mer. De hadde ikke noe kriselager å falle tilbake på. Begrepet «vårt daglige brød» var helt konkret å forstå. 2 Mos 16. Denne ørkenerfaringen skulle folket ta vare på når de kom inn i det lovede land. 5 Mos 8,11-20.

· Fra Forkynneren leser vi at rikdom kan bli til ulykke, ingen ting kan han ta med når han går.

Teksten i punkter

1. Jesus avviser å bidra til et arveoppgjør.

2. Jesus advarer mot grådighet.

3. Jesus forteller lignelsen om den rike bonden som avsløres som uforstandig, når Gud krever hans sjel tilbake.

4. «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»

Språklige innspill

· Vers 14: Hvem har satt meg til – kathistæmi betyr å innsette en i en funksjon over en annen.

· Vers 15: Grådighet – pleoneksia betyr å ville eie mer, og ble tidligere oversatt med havesyke. Ble regnet blant skjebnesvangre synder. Se Mark 7,21-23 og Kol 3,5-6.

· Vers 17: Han tenkte med seg selv – dialogidsomai betyr å ha en dialog med seg selv, overveie.

· Vers 19 og 20: Så skal jeg si til min sjel: Sjel, du har mye … I natt kreves din sjel – psykjæ brukes både i omfattende betydning om hele mennesket og mer snevert om menneskets indre.

Momenter til overveielse

· Hvordan kjenner vi oss igjen i beskrivelsen av den rikes plager i GT-teksten?

· Gudsfrykt med nøysomhet (epistelteksten) har vært et motto for flere bevegelser i kirkens historie. Hvilken rolle spiller det i deres liv. Ikke snakk for mye generelt om nordmenns liv. Les 1 Tim 6,17-19. Hvordan kan dette å konkrete konsekvenser?

· Epistelteksten møter oss med direkte ord om gudsfrykt med nøysomhet og om rikdommens farer.

· Finn paralleller mellom mannens vurderinger og disposisjoner og norske husholdninger i dag.

· Tenk på erfaringer fra arvesaker som går an å dele, og gode råd for hvordan man går inn i slike prosesser? I dag, som den gang, er arveoppgjør en kritisk fase i mange familier, og det er nok nødvendig å snakke konkret om dette også i menighetssammenhenger. Se også Luk 15,11-12 og 29-30.

· Det ligger nok også under at en ikke skal blande kristendom og arveoppgjør. Det var nok fristende å bruke en tillitsperson og autoritet som Jesus til å få broren til å skifte arven. Men Jesus var ikke satt til dette. Altså: Det er andre instanser i et rettssamfunn som Gud har satt til dette! Se Rom 13,1-4.

· Hvilke miljøer kan hjelpe oss til et rett forhold til velstand?

· Når det var håp for Sakkeus, må det være håp for nordmenn også. Les fortellingen om Sakkeus, og legg merke til rekkefølgen av besøk, tiltak og konsekvenser. Luk 19,1-10.

Momenter til prekenen

· Jesus utfordrer den store folkemengden til å ha sin rikdom i Gud, og ikke samle skatter til seg selv. En selvopptatt oppsamling for å kunne leve et ubekymret liv uten fokus på andre, har den uberegnelige døden og oppgjøret hengende over seg.

· Det er ikke alle henvendelser til Jesus, vi kan vente svar på.

· Den rike bonden samlet bare til seg selv, og sto uten arvinger da han skulle dø. Se Luk 16,9.

· Hva er de mest nærliggende eksempler på fristelser til grådighet hos oss – ikke hos alle de andre?

· Cornelis Vreeswijk har nok hentet inspirasjon fra GT-teksten til «En fattig trubadur»: Du kan ingenting ta med dig dit du går.

· Se http://nrk.no/programmer/radio/andakten/1.11206326. Her omtales en Jesus-bok av Marc Scandrette, hvor han forteller om et eksperiment han kaller «Have2give1», hvor han og vennene gikk gjennom alt de hadde dobbelt av og ga bort det ene.

· Matt 6,19-21 står godt sammen med dagens tekst, og viser at det er mulig å være rik i Gud.

· Både rikdom og fattigdom kan medføre fristelser. Ordsp 30,8-9

· «Det er kontrasten mellom skatten på jorden og det avslørende møte med Gud i livets regnskapstime som er lignelsens hovedanliggende.» (Hans Kvalbein: Jesus og de fattige, Luther forlag1981, side 238)

· Prøv å sette ord på hva det betyr å ha sin rikdom i Gud, og hvordan vi kan forholde oss til rikdommens farer.

· Prøv å sette ord på hvilke farer rikdom er både i den enkeltes liv, og i vårt liv i et politisk fellesskap. Hvordan kan vi leve rett med vår økonomi ansikt til ansikt med Gud, og i forhold til utfordringene i det globale fellesskap.

En mulig avslutning på prekenen

Det finnes en rikdom som ikke avsluttes med døden.

Vi nordmenn har en kollektiv rikdom, selv om enkelte av oss har lite å rutte med, og vi tilhører et fellesskap som står i fare for å stole på fellesskapets velferd, rikdom og trygghet, i stedet for å ha sin rikdom i Gud. Men Jesus har ikke gjort det umulig å følge ham inn i et rett forhold til Gud og til denne verdens rikdom.