Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

21. søndag etter pinse, 1. rekke (GT-tekst)

Veierland kirke

12. oktober 1997 kl 11.00

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Utdeling av “Min egen kirkebok”.

 

Dette er menneskets og familiens dag i kirkeåret.

·      Vi skal lese om hvordan Gud skapte mennesket, til mann og kvinne, og ga oss ansvar i skaperverket.

·      Vi skal lese om det å leve enslig.

·      Og så skal vi lese noen ord av Jesus om skilsmisse og ekteskap.

 

Preken

Dette er en menneskets og familiens dag i kirkeåret.

·      Vi har lest om det å leve enslig. Det ble skrevet i en skrekkelig vond tid, med forfølgelse og tegn som tydet på at verdens ende var nær. Paulus mente i den tiden at det var best å la være å gifte seg, - men han ga frihet til å gjøre det, for dem som ville. Han valgte å leve enslig, og rådet andre til det samme. Men han understreket at dette var hans mening. Han hadde stor respekt for ekteskapet, og skrev mye fint om samlivet og om barna og barneoppdragelsen.
       Mannlig og kvinnelig - er gudbilledlikheten komplett først når begge kjønn er sammen som mann og kvinne? Gordon Johnsen.

·      Og så har vi lest noen ord av Jesus om skilsmisse. Jesus gjør det klart at det ikke er Guds mening at skilsmisse skal være noe enhver må risikere i skaperverket. Det er menneskenes harde hjerter som gjør det nødvendig å skrive skilsmisseattest.
       Det var nok ikke mange som skilte seg på Jesu tid. I vår tid er det blitt så mange at det må kalles en folkesykdom. 40% av alle inngåtte ekteskap i Norge ender med skilsmisse. Når det er så mange, kan en ikke bare skylde på det enkelte par som ikke klarer det. Det må være noe grunnleggende feil med hele kjærlighetstenkningen i landet vårt!
       Alle er berørt av skilsmisser, enten i vår nærmeste familie, eller i naboskapet. Noen av oss som er samlet her, er kanskje skilt selv. De som selv er skilt er ofte de varmeste forsvarere av ekteskapet, - for de vet hvor mye som står på spill.
       Går det an å tro på Guds gode vilje med ekteskapet, når det går galt med 40% av dem som prøver seg? Ja, Gud har innstiftet ekteskapet for vårt jordeliv. Det er ikke innstiftet for himmel-livet. Det ble grunnlagt før syndefallet, men det ble bekreftet etterpå, og Jesus bekreftet det igjen, slik vi hørte i teksten fra Markusevangeliet.
       Det er ikke noen enkel oppskrift på å unngå skilsmisse. Men det ser ut til at det er på to punkter det begynner å rakne, nemlig i akkurat det løftet de to avgir ved vielsen: “å ville elske og ære” hverandre.
       Det er noe med forventningene til opplevelsen av kjærligheten i vår kultur, som gjør at mange blir så dypt skuffet når følelsene svikter. Det er ikke lett å innstille seg på at kjærlighet har med vilje å gjøre.
       Og så rakner det med æren, i det å vise hverandre respekt. Det handler om noe så enkelt som å ta vare på respekten i samlivet: Å si goddag og adjø, hei og ha det, å takke for maten, og å rose hverandre, - slik vi behandler andre som vi har respekt for og kjærlighet til.

 

I dag er det ekstra grunn til å lytte til Gud, hvordan han hadde tenkt det, da han skapte himmel og jord og menneskene?

Prekentekst

Dagens prekentekst står skrevet i 1. Mosebok, i det første kapittel, fra vers 26:

1. Mosebok 1,26 Da sa Gud: "La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden." 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!" 29 Og Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. 30 Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde." Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

 

Vi har lest om hvordan Gud skapte mennesket, til mann og kvinne. Han skapte oss slik at vi kunne få barn, og bli mange og fylle jorden, - slik alle grønne vekster frør seg og brer seg ut over jorden, og slik fisker fugler og dyr er fruktbare og brer seg over hele jorden.

 

Vi hører sammen med naturen, og har mange likheter med det andre Gud har skapt. Men bare menneskene er skapt i Guds bilde. Hva betyr det?

 

Det er ikke mange steder vi møter dette uttrykket, Guds bilde. Men disse bibelversene sier oss en del:

1. Mosebok 5,3 Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som var ham lik, som hans eget bilde, og han kalte ham Set.

Det må bety at vi ligner Gud, vi er vår far opp av dage, slik Set var Adam opp av dage.

1. Mosebok 9,6 Når noen utøser menneskeblod, skal hans blod bli utøst av mennesker; for Gud skapte mennesket i sitt bilde.

Dette betyr at vår likhet med Gud gir oss verdi og ukrenkelighet. Hvis noen tar seg friheter mot oss, tar Gud det personlig opp. Han pålegger også mennesker å gi drapsmenn den strengeste straff. Nå har vi ikke dødsstraff i vårt samfunn, men verset gir likevel en pekepinn.

 

I Det nye testamente hentes tankene om Guds bilde frem igjen, i forbindelse med rettferdighetens drakt som vi fikk da vi fikk dåpskjolen på oss:

Kolosserne 3,9 Dere har kledd av dere det gamle menneske og dets gjerninger 10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde.

Jesus hadde tre hovedmål med sin gjerning på jorden:

1.    Å frelse mennesket fra fortiden og skylden.

2.    Å prege inn i oss igjen Skaperens bilde.

3.    Å åpne veien til den nye skapelsen. Å åpne veien inn til “en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.” (2 Pet 3,13) Da vil skaperens bilde bli fullkomment i oss.

Unnskyldninger og ansvarsfraskrivelse

I religionene omkring den gammeltestamentlige tro, trodde de at naturen var guddommelig, og at de ble styrt av sternebildene. Horoskopene som vi finner i alle ukeblader og mange aviser, har sin bakgrunn i Babylons stjernetro. Bibelvitenskapen regner at skapelsesberetningen ble skrevet ned mens jødene var bortført til Babylon, for å beskytte dem mot horoskopenes verdensbilde. Dermed er skapelsesberetningen mer aktuell enn vi ofte tenker på. Selv om nesten ingen sier at de tror på det som står i horoskopene - det er bare så morsomt å se om det stemmer - så preger det nok skjebnetro inn i oss, sterkere enn vi aner.

·      Skapelsesberetningen viser at naturen ikke er guddommelig, men at den er skapt av Gud.

·      Skapelsesberetningen viser at menneskenes mål ikke er å underkaste seg naturen, men å ta ansvar for naturen.

Ansvaret betyr at vi verner og dyrker naturen, slik Gud ga oppdraget:

1. Mosebok 2,15 Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.

Det betyr ikke at vi har rett til å forbruke og ødelegge skaperverket, vi har fått ansvar for å forvalte det, passe på det og dyrke det, så det kan vokse og være til glede for Gud og mennesker.

 

En psykologibok som har vært undervist etter i lærerskolene våre i mange år, er skrevet at Hildegard og Atcinson. Den begynner slik: “Psykologi er læren om mennesker og andre dyrs adferd.” Man kan jo lure på hva det har gjort med norsk barneoppdragelse at lærere er opplært i slike holdninger til mennesket. Det har nok bidratt til at unnskyldningene blitt det moderne menneskes store varemerke. Når vi er dyrevesener, kan vi ikke stå til ansvar. I vår tid er det blitt et dogme at menneskene er produkter av arv og miljø, og vi kan ikke noe for at vi er som vi er.

 

Det er interessant å legge merke til hvordan unnskyldningene boblet opp allerede etter syndefallet:

1. Mosebok 3,12 Adam svarte: "Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste." 13 Herren Gud sa til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen svarte: "Slangen lokket meg, og jeg spiste."

Å skylde på Gud, på andre og på djevelen = ansvarsfraskrivelse.

 

Fra den første tid har trangen til unnskyldninger ligget oss mennesker i blodet. Tenk på Kain. Gud roper på ham etter at han har slått ihjel sin bror, Abel:

1. Mosebok 4,9 Da sa Herren til Kain: "Hvor er din bror Abel?" Han svarte: "Jeg vet ikke. Skal jeg vokte min bror?"

 

Legg merke til de to unnskyldningene:

·      Jeg vet ikke ...

·      Er jeg min brors vokter? - Dette er blitt et slagord også i vår tid. Det er tankevekkende at det er en morder som sier dette. Det bør vekke oss opp av unnskyldningene våre.

 

Gud hørte på hva mannen og kvinnen sa, men han kalte både mannen og kvinnen og djevelen til ansvar. Dette peker frem til den dagen da vi alle skal stå til ansvar.

2. Peters brev 3,10 På Herrens dag skal jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, komme fram i lyset.

Mange ser dette som en trussel. Men vi har god grunn til å tenke på alle dem som lengter etter denne dagen, da alle livets gåter skal oppklares, og urettferdigheten som har knuget dem skal frem i lyset.

Matteus 5,6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Undring og med-skaper-glede

Skapelsesberetningen kaller oss ut av unnskyldningene. Den kaller oss ut av naturen, og over i ansvaret. Legg for eksempel merke til hvordan Gud trekker mennesket med i utformingen av skaperverket:

1. Mosebok 2,19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha.

Legg merke til Guds avventende nysgjerrighet her! Gud stoppet opp og ventet. Han førte frem dyrene for mennesket for å se hva han ville kalle hver av dem. I jødisk tankegang er det å gi navn, det samme som å bestemme oppdrag. Jesus ble kalt akkurat Jesus, fordi det betyr “Gud frelser”, og det var hans oppdrag på jorden. Slik fikk mennesket være med å utforme særpreget for hver av skapningene som Gud hadde gjort seg flid med.

 

Salme 8 er en undringssalme over skaperverket og over menneskenes plass i Guds plan.

 

Salmenes bok 8,2 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt på himmelen. 4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, 5 hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? 6 Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. 7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: 8 Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, 9 fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. 10 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.