Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
21. søndag etter pinse, 1. rekke
17. oktober 1999 kl 11.00
Veierland kirke
291 Syng for Herren, sol og måne
1 MOS 1,27-31 GUD SKAPTE MENNESKET
098 Guds godhet sang i sinnet
1 KOR 7,29-35 GIFT OG UGIFT
303,1-2 Sørg du for meg, Fader kjær
---------------------
MK 10,2-9 EKTESKAP OG SKILSMISSE
---------------------
303,3-5 Sørg du for meg, Fader kjær
0103 Når jord og himmel møtes
NATTVERD
Musikk under utdelingen
416 Alltid freidig når du går
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapittel fra vers 1:
Igjen drog folk i flokk og følge til Jesus, og han lærte dem som han pleide. 2 Også noen fariseere kom, og for å sette ham på prøve spurte de: "Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?" 3 "Hva har Moses pålagt dere?" sa han. 4 De svarte: "Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og skille seg fra henne." 5 Da sa han til dem: "Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. 6 Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. 7 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, 8 og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. 9 Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille."
10 Da de var kommet i hus igjen, spurte
disiplene ham om dette. 11 Han sa til dem: "Den som skiller seg
fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den
første. 12 Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg
med en annen, bryter hun ekteskapet."
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Det skal ikke forundre meg om Jesus hadde et barn på fanget da fariseerne kom for å sette ham på prøve. Rett foran teksten vår sa Jesus:
Markus 9,42 Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen.
Og rett etter står det:
Markus 10,13 De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem.
Når Jesus fester øynene sine på barna, blir det ekstra umenneskelig at de slenger ut et spørsmål bare for å sette ham på prøve. Guds vilje handler ikke om spennende diskusjonstema. Guds vilje handler om våre medmennesker. Guds vilje for ekteskapet handler om å ta vare på livet og ta vare hverandre og å ta vare på barna våre.
Det var ikke bare barna fariseerne glemte i diskusjonene sine. Hva med kvinnen? På den tiden hadde fariseerne endeløse diskusjoner om hvor mye som skulle til for å sette kvinnen på dør. Var det nok at hun sved grøten? I Matteusevangeliet stilles spørsmålet enda skarpere: “Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?” (Matt 19,3)
Jeg kan tenke meg at kvinnene i den store forsamlingen trengte seg nærmere, da de hørte hva fariseerne spurte om. Ville Jesus gå på limpinnen og diskutere uten hensyn til hvem det handlet om?
De ble ikke skuffet! Jesus fremmet Guds vilje med ekteskapet: At mannen skal sette hustruen fremfor alle andre, til og med sin egen far og mor. Jesus sa:
5 "Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. 6 Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. 7 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, 8 og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. 9 Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille."
Helt fra skapelsesberetningen har disse ordene stått der som et vern rundt ekteskapet. Og det vet alle som har vokst opp i en familie: Alle merker spenningen mellom svigerforeldre og svigerbarn, og mellom hensynet til foreldrene og til ektefellen. Heldigvis opplever de fleste foreldrenes velsignelse over ekteskapet deres, - men ekteskapet er ikke bare en overgang for de som gifter seg, det er en overgang å bli svigerforeldre, og hvis ikke begge parter merker den overgangen, er det fare på ferde! Ekteskapsinngåelsen er en tydelig markering av at nå er det ektefellen som skal ha min fremste lojalitet.
Det er spennende å merke hvordan Jesus takler alle som kom for å sette ham på prøve. Det er de mest intrikate spørsmål de stiller ham. Uansett hvordan han svarer så kan det bli galt. Men Jesus kjenner både Guds vilje og menneskehjertene. Noen få ganger sier han ingen ting, for eksempel overfor de hjelpeløse spørsmålene fra Pilatus. Men de fleste gangene dreier han spørsmålet inn mot mennesket, inn mot kjærligheten, inn mot Guds gode vilje, - og det ender gjerne med at han utfordrer til å gå inn i livet og vise kjærlighet, i stedet for å stå og diskutere.
(Matt 22,18-22; Luk 10,25-28)
I dagens tekst dreier han spørsmålet over fra å diskutere hva som er gode nok skilsmissegrunner, til å utfordre dem til å holde seg til Guds vilje. Rett før teksten vår har han utfordret tilhørerne til å kjempe mot fristelsene. (Mark 9,43-50)
Gjennom undervisningen som Jesus gir, og i alle diskusjoner han trer inn i, så viser han at Guds vilje er god!
Det er mange i vårt land som har sterke meninger om ekteskap og skilsmisse, gjengifte og samboerskap, partnerskap og samlivskontrakter. Av og til lurer jeg på om vi nordmenn har noe vi skulle ha sagt? Hvis vi var en nasjon som hadde fått til dette med samlivet, så nordmenn var kjente i verden for det gode samliv, - ja, da kunne vi lære verdenssamfunnet om det gode liv.
De som har greie på slike ting sier at ingen samfunn i verden har høyere skilsmisseprosent enn Norge og Finland. Vi kjenner heller ikke til noe samfunn i hele verdenshistorien som har så stor skilsmisseprosent som Norge og Finland. Jeg kjenner at dette gjør meg ydmyk overfor denne teksten, og når vi snakker om samliv og ekteskap.
Det hadde vært ganske enkelt hvis jeg mente at dette har jeg greie på, og alle som skiller seg er fryktelig dumme, de tror at alt er så lettvint, det er liksom bare å hoppe fra den ene til den andre.
Jeg har samtaler med mange par som skal gifte seg hvert år. Jeg har ikke møtt noen som ser på ekteskapet sitt som et forsøk. De ønsker å gå inn i et livslangt ekteskap, og jeg kjenner at vi har de samme idealene for ekteskap og trofasthet når jeg snakker med dem. Jeg vet at de mener det når de svarer ja, og vil elske og ære hverandre i gode og onde dager inntil døden skiller dem ad. Derfor tar det tak i meg når jeg hører at noen av “mine” ektepar har skilt lag.
Jeg har hatt nær kontakt med mennesker som skiller seg i megling og i sjelesorg, og jeg må si at jeg har aldri opplevd en lettvint skilsmisse!
Det hadde vært så enkelt hvis jeg bare kunne si at folk må ta seg sammen. Jeg synes jeg ser at det er det de gjør!
Når ca 40% av norske ekteskap brytes opp, da er det en epidemi. Da kan vi ikke bare forstå hvert enkelt tilfelle, da må vi se på samfunnet og kulturen vår. Hva er det som er i ferd med å skje?
Hvis det kommer en mann til en lege på Nøtterøy med stygg hoste og hukommelsesproblemer, så prøver legen å hjelpe akkurat denne mannen, om ikke med annet, så med hostesaft og noen ord om at vi alle blir glemsk i perioder. Men hvis 40% av befolkningen på Nøtterøy hadde fått stygg hoste og hukommelsesproblemer, da ville det bli slått nasjonal alarm, og store ressurser ville bli satt inn for å finne årsakene.
Vi kan lure på hvorfor det ikke er slått alarm omkring skilsmisseprosenten. Kanskje henger de to tingene sammen? Kanskje ser politikere og myndigheter og massemedia på ekteskapet som noe så intimt og personlig, at de ikke tar problemene på alvor.
Men det alle fagfolk er enige om, er at det beste for barn er å vokse opp i en stabil familie med én mor og én far. Alt annet er kriseløsninger! Og så kan man diskutere hva som er krisen, og hvor stor krisen må være før en bryter opp og ordner seg på andre måter. Men alle er enige om at det beste ville være å vokse opp i en stabil familie med én mor og én far.
Når 40% av norske ekteskap går i stykker, så betyr det at alle nordmenn er berørt av det. Noen av oss som er i kirken i dag, har kanskje vært gjennom en skilsmisse. I hvert fall skal det godt gjøres at ingen har opplevd det i sin nærmeste familie.
Jeg vet ikke. Jeg har ikke noen lettvint løsning. Jeg vet ikke min arme råd! Vi har i hvert fall ingen grunn til å sette oss til doms over Guds vilje for samlivet, når vi så ettertrykkelig har kjørt oss fast i en utvikling som ingen ønsker!
Men jeg vet én ting. Og den ene tingen er jeg satt til å løfte opp midt i alle kriser. Jeg vet hva Jesus sa, og hvordan han sa det, og hvem han sa det til. I møte med dem som ville diskutere, svarte Jesus med å løfte frem Guds vilje, og med å utfordre mennene rundt seg til å ville det Gud vil. Jesus utfordret dem til å forlate sin far og sin mor og være ett med sin kone, og til å ta vare på det som Gud selv har sammenføyet, i bevissthet om at det er Gud som sammenføyer mann og kone i ekteskap.
Det er mange ting som blir annerledes når du går inn for å ta vare på noe, i stedet for å diskutere om det er verdt å ta vare på. En vurdering foregår i hodet, en avgjørelse foregår i viljen! Kanskje ligger en av nøklene til Guds gode vilje for ekteskapet akkurat her. Med hodene våre kan vi diskutere i stykker ekteskapet. Med viljen kan vi gå inn i det, og reise ekteskapet opp så vi merker at vår vilje møter Guds gode vilje.
Det er en ekstra utfordring å ta vare på barna, når foreldrene deres har brutt opp fra hjemmet. Vi må støtte barna og gi dem trygghet, og hjelpe til at ordningene for besøk og samvær blir så gode som mulig. I den senere tid er det blitt snakk om “utvidet familie”. Det betyr at barn har fått familiebånd til mors og fars nye ektefeller og til barn som ikke er deres søsken. Det er ikke idealet, men det er likevel noe vi må støtte opp under når bruddet først er skjedd.
Det er en utfordring for alle nordmenn å bygge kristne hjem. Et kristent hjem er der hvor Jesus er velkommen når som helst. Det er et sted der vi respekterer hverandre slik vi leser at Jesus respekterte dem han møtte. Det er et sted hvor barna blir tatt vare på, slik Jesus tok vare på de små. Det er ikke for ingenting at kristendommen kalles barnas religion.
Et kristent hjem er ikke bare et hjem med en familie i. Der hvor det bare er én person som har adresse, er det også et hjem, og det betyr mye for oss å besøke ham og henne. Vi trenger hverandre, og vi trenger åpne hjem. Det er leit hvis hjemmene våre blir så lukket at stikk-innom-kulturen dør. Kanskje trenger vi nettopp åpne og varme hjem å besøke, når familielivet er så truet som det er i vår tid.
Herre Gud, himmelske Far, du har skapt oss som kvinne og mann og har gitt oss ekteskapet som din gode ordning. Hjelp oss å bygge våre hjem i gjensidig respekt og kjærlighet, og å gi barna en kristen oppdragelse og omsorg. Lær oss alle, enten vi lever i enslig stand eller i ekteskap, å gi hverandre fellesskap og varme, så vi tjener deg med troskap, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
-----------------------------------------
I den ene teksten vi leste, oppvurderer Paulus sin egen situasjon. Han trodde på den tiden at Jesus ville komme tilbake i hans levetid, og dermed mente han at det ikke var verdt å gifte seg, eller leve i ekteskapelig samliv. Han presiserer at dette er hans vurdering, og ikke et påbud fra Herren. I de senere årene hans, regnet han med at han skulle dø før Jesus kom igjen. (1 Kor 7,25; 1 Tess 4,15; Fil 1,20-24)