Tekstgjennomgåelse til 20. søndag i treenighetstiden, tredje rekke

Harald Kaasa Hammer 25. september 2013.
Se også www.ordet.be for flere ressurser til kirkeårsdagen.

Rut 2,8-11 Boas og Rut

Matt 18,1-11 De små har sine engler hos Gud

Ef 6,1-4 Oppdragelse etter Herrens vilje

Fortellingstekst: Rut 1,7-11.16-19a; 2,8-11;4,13-17 Fortellingen om Rut

Tekstene i lys av kirkeårstiden

19.-22. søndag i treenighetstiden har tekster om livet i Guds verden. Dagens tekster handler om de nære nettverk vi er satt inn i, og tredje rekke fokuserer på forholdet mellom foreldre og barn.

Prekenteksten setter barneoppdragelsen inn i Guds ramme: Han er levende opptatt av barna, og har lagt en omsorgsstruktur inn skaperverket. I respekt for barnet og foreldrene som Guds skapninger og plassert i Guds skaperverk, skal barna hedre foreldrene og foreldrene gi barna den himmelske Fars oppdragelse.

Prekentekstens kontekst

Før: Teksten hører til hustavlene i brevene. Se ordforklaringene bak i Bibelselskapets bibelutgave 2011 om hustavler (side 1456). Hustavlene beskriver de fem nettverkene Gud har satt oss inn i: menighet og samfunn, ekteskap, familie og arbeidsliv. I alle disse relasjonene er Herren tredjepart, og formaningene er tydelig adressert til hver av de to andre partene. Det er altså ikke den ene parts oppgave å sørge for at den andre part oppfyller sine forpliktelser. I 5,15-20 får vi en innledning til hustavlene, før formaningene til mann og kvinne i ekteskapet.

Etter: I 6,5-9 kommer formaninger til partene i arbeidslivet. Dette er ikke et forsvar for slaveri, men gjelder arbeidet og arbeidsledelsen. Slavehandlere regnes blant de største syndere og slaver ble oppmuntret til å bli fri hvis muligheten bød seg. 1 Tim 1,8-10 og 1 Kor 7,21.

Tekstens klangbunn i GT

· Store deler av Ordspråkene er adressert til «min sønn» og gir klok oppdragelse av barn fra far og mor. Se Ordsp 1,8 og mange steder utover i denne boken.

· Formaningen til ikke å vekke sinne og trass, har en interessant bakgrunn i Ordspr 19,18 som nok er bakgrunn for Kol 3,21!

· Teksten siterer direkte de ti bud i 2 Mos 20.

Teksten i punkter

1. Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren.

2. Det fjerde bud, med løfte.

3. Dere fedre: Vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem oppdragelse etter Herrens vilje.

Språklige innspill

· Vers 1: Herren er nok i denne teksten både Gud Far og Jesus.

· Vers 1: Å være lydig (lydhør) er hos Paulus et ord som knyttes til troen. Se Rom 1,5 og 15,18.

· Vers 2: Hedre betyr å ære og gjøre ære på, til forskjell fra å gjøre skam på familien.

· Vers 2: Bud kan også oversettes med oppdrag, noe som skal fullføres.

· Vers 2: Løfte – det greske ordet er epangelía som ligger nær evangelium.

· Vers 3: i landet kan også oversettes på jorden. Se Matt 5,5.

· Vers 4: I Bibel 2011 står det … men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje. Det første er et generelt ord for å oppdra, det neste ordet er mer målrettet og nærmest opptrening og vi har det i fremmedordet pedagog, det tredje ordet er mildere og har med forstand å gjøre.

· Vers 4: Etter Herrens vilje. Rett oversatt står det bare Herrens. Det kan bety tre ting: At det er Herrens oppdragelse foreldrene deltar i, at oppdragelsen fører barnet til Herren, eller at det er en oppdragelse som stammer fra Herren – altså den kirkelige oppdragelsestradisjon.

Momenter til overveielse

· Boas beundret Rut for hennes trofasthet mot sin svigermor. Tenk gjennom det fjerde buds betydning for voksne i forhold til deres foreldres behov og krav. I hvilken grad skal vi sette grenser for foreldrene? Les 1 Mos 2,24.

· Det er påfallende at landløftet gjentas i brev til de hedningekristne efeserne. I GT og blant jødene ble nok dette løftet forstått å gjelde Jødeland. Løftet kan minne om 1 Pet 3,10-13 og visdomstradisjonen i GT, blant annet i Ordspråksboken.

· I evangelieteksten sier Jesus at den som tar seg friheter med et barn, får med Gud å gjøre. Hvilket lys kaster det over de mange overgrepssakene som avdekkes for tiden?

· Frem til 1978 ble siste setning oversatt: fostre dem opp i Herrens tukt og formaning. Herrens tukt og formaning ble etter hvert et begrep for autoritær og hardhendt behandling. Tukt ble etter hvert forstått som juling. Opprinnelig betydde ordet oppdragelse. Tukthus var ment å være et oppdragelsesanstalt til forskjell fra et rent straffeanstalt. Den nye oversettelsen er nok mer dekkende i forhold til norsk språk i dag, selv om «ha omsorg for» kanskje blir for allment, og for fjernt fra den greske teksten.

· Finn trekk ved Jesu måte å oppdra disiplene på, som kan forklare hva en oppdragelse og rettledning etter Herrens vilje betyr i en familie.

· Har barn og unges lydighet noen grenser?

· Det er lett å bruke generelle ord om Gud som Skaper og Far, men hva betyr Gud som Skaper og Far for livet i hans fem nettverk? Se hustavlene i Luthers Lille katekisme.

Momenter til prekenen

· Herren har gitt hvert barn en far og en mor, og barna skal hedre dem «i Herren».

· Herren kaller foreldrene til å fullbyrde hans vilje med barnas oppdragelse.

· Jesus virker mer opptatt av voksnes respekt for barn enn omvendt. Hva kan ligge i hans fremhevelse av barna? Også når det gjelder frelsen! Matt 18,3.

· Her er familien stedet for kristent fellesskap med Herren.

· Barna og foreldrene kalles – med spesielle formaninger til hver av dem – til å la Herrens vilje komme til uttrykk i familielivet. Dette er en helt konkret anvendelse av fadervår-bønnen «La din vilje skje på jorden som i himmelen!» Formaningene forankres i det fjerde bud fra Sinai-pakten. 2 Mos 20,12.

· Teksten gir et konkret dennesidig håp om et godt og langt liv i landet. Jfr visdomstradisjonen. Se preken til 20. søndag i treenighetstiden.

En mulig avslutning på prekenen

Gud har godt lag med sine barn, og vi utfordres faktisk til å ha ham som forbilde! Ef 4,32-5,1 og Matt 5,44-45.