Harald Kaasa Hammer, pensjonert sokneprest i Teie, Nttery

Preken i Langgata kirke, Horten menighet DELK

18. oktober 2020 kl 11

20. sndag i treenighetstiden, 1. rekke

Joh 11,1-5 Jesu venner i Betania

 

DELKS salmebker

 

740 Kom Frelsar kom inn

Bnn

979 Her er vi Herre, vi kommer til deg

1 Sam 18,1-4 David og Jonatan

246 Kristne hjerter ,la oss sammen

Hebr 13,1-3 Sskenkjrlighet og gjestfrihet

885 Som vinden stryker mine kinn

------------

Joh 11,1-5 Jesu venner i Betania

------------

255 Velsigna band som bind

190 Hvilken venn vi har i Jesus

Forbnn med lystenning / Kollekt

254 I tro under himmelens skyer

Kunngjringer/Takk/Vr Far

866 Salige visshet

Preken

Innledning til tekstlesningen

Som vinden stryker mine kinn, slik er Den hellig ndens vind

Dette er en vennlig salme og en vennlig melodi som stryker oss vennlig over kinnet, og den henter vennlige ord ut av Det nye testamente. ndens frukt det er vel akkurat det vi nsker oss av en venn:

Gal 5,22-23 ndens frukt er kjrlighet, glede, fred, overbrenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Ja, det er kanskje for mye forlangt oppleve alle disse ni personlighetstrekkene fra n venn. Men jeg nsker for deg at du har nok venner, som til sammen kan gi deg alt dette:

kjrlighet, glede, fred,

overbrenhet, vennlighet, godhet,

trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Hvis du har venner som lar deg oppleve disse ni egenskapene, da er du bde heldig og lykkelig!

 

Presten deres, Erling Rantrud, sier at Filipperbrevet 4,5 kan vre en overskrift over menigheten i Langgata kirke: La alle mennesker f merke at dere er vennlige. Herren er nr.

 

Jeg nsker for dere at dette srpreget m vokse og utvikle seg, s det blir en felles bnn om at nden m bre vennlighetens frukt, og at det er en felles bnn i dag: Kom hellig nd, og dyrk frem disse fruktene i vr menighet! Vi trenger hver enkelt av ndens frukter for bygge menighet: Vi trenger selvbeherskelse, ydmykhet og trofasthet og vi trenger godhet, vennlighet og overbrenhet, og vi trenger fred, glede og kjrlighet.

 

I dag mter vi en husmenighet i evangeliet: Maria, Marta og Lasarus og deres venn Jesus.

Dette hellige evangelium str skrevet hos Johannes i det 11. kapittel, vers 1-5:

En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes sster Marta bodde. 

2 Det var Maria som salvet Herren med fin salve og trket fttene hans med hret sitt. Lasarus, som l syk, var hennes bror. 

3 Sstrene sendte bud til Jesus og sa: "Herre, han som du er s glad i, er syk." 

4 Da Jesus fikk hre det, sa han: "Denne sykdommen frer ikke til dden, men er til Guds re. For ved den skal Guds Snn bli herliggjort." 

5 Jesus var glad i Marta og hennes sster og Lasarus.

Slik lyder Herrens ord.

 

Vi skal stoppe opp og ta oss tid med disse fem versene. Men mange av oss har vel fortsettelsen med oss i tankene. For tre uker siden leste vi fortsettelsen: Frst Jesu intense samtale med Marta om oppstandelsen. S de varme ordene til Maria: Mesteren er her og spr etter deg. Og s den dramatiske oppvekkelsen av Lasarus fra de dde, etter fire dager i graven.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Tomb_in_St_Lazarus_Church_in_Larnaca%2C_Cyprus.jpg/800px-Tomb_in_St_Lazarus_Church_in_Larnaca%2C_Cyprus.jpgDet er rart med Lasarus. Lasarus er en vi syns vi kjenner, selv om vi ikke har bevart et eneste ord som han sa. Akkurat som med Josef, Jesu jordiske far: ikke ett ord, men vi husker hans lydhrhet for Guds stemme og hans stdige trofasthet. Hvordan gikk det med Lasarus? Han gikk jo rundt som et levende Guds under. Vi har noen fortellinger om Lasarus fra kirkens tidlige historie, srlig n fortelling om at han kom til Kypros og ble tilsynsmann i Larnaka (Kition dd 30 r senere). P Kypros finnes en grav med disse flotte ordene: LASARUS, FIRE DAGER DD, VENN AV KRISTUS.

            Det er litt av et ettermle! Venn av Kristus. I Bibelen er det bare n enkeltperson som er blitt kalt noe lignende: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt Guds venn. Jak 2,23

 

Jesus var glad i Marta og hennes sster og Lasarus, leste vi.

 

Vi kommer litt nrmere Jesus og hans vennskap med de ordene som er brukt. Det brukes to ord om vre glad i, og mange kjenner dem igjen: fila og agpe:

Sstrene sendte bud til Jesus og sa: Herre, han som du er s glad i er syk. filia betyr omtrent det samme som like, trives med, lengte etter og glede seg over. Vi kjenner ordet igjen i filosofi = kjrlighet til kunnskap og filadelfia = sskenkjrlighet.

Det andre ordet brukes i det siste verset: Det str at Jesus var glad i de tre i Betania. Da brukes ordet for Guds kjrlighet, og den kjrlighet han vil skal rde mellom oss som hrer Jesus til: agape. Det er en kjrlighet som viser respekt og som frst og fremst uttrykkes ved gi og tjene og glede andre.

bytte en stinkende bleie p en annen, det er agape, det setter min kjrlighet p prve. Men holde rundt en nystelt og ren og trr baby, det er filia, det er bare hyggelig.

 

Begge disse ordene m til for beskrive hvordan Jesus var knyttet til Maria, Marta og Lasarus i Betania. Jesus likte vre der, Jesus likte seg hos dem. Og samtidig ble hans guddommelige kjrlighet synlig, da de sendte bud etter ham: Jesus ga seg i vei, selv om disiplene protesterte: Rabbi, jdene prvde nettopp steine deg, og n drar du dit igjen? (vers 8)

            Jesus hadde en jobb gjre. Han dro til Betania for gjre re p Gud, s mennesker kunne se bde Guds storhet og Jesu storhet. Denne sykdommen frer ikke til dden, men er til Guds re, sa Jesus. For ved den skal Guds Snn bli herliggjort.

            Noe lignende sa han fr han helbredet den blindfdte, to kapitler tidligere i Johannesevangeliet: n kan Guds gjerninger bli penbart p ham. Joh 9,3

Hvordan oppfrer Guds og Jesu venner seg?

Jeg nevnte Abraham i sted, han som ble kalt Guds venn. Abrahams tro var ganske hompete i blant. Det var mye rart han og Sara fant p for hjelpe Gud med oppfylle sitt lfte. Det ble det mye rot av.

Jesus trivdes tydeligvis i Betania. Men det var ikke bare idyll i Betania heller. La alle merke at dere er vennlige, hrte vi. Det er ikke akkurat det vi opplever i husmenigheten i Betania: Vi husker hvordan Marta buser ut til Jesus: "Herre, bryr du deg ikke om at min sster lar meg gjre alt arbeidet alene? Si til Maria at hun skal hjelpe meg." Luk 10,40 Snne som Marta er det ikke lett elske!

Og da Jesus ndde fram til Betania etter ha vrt budsendt, veltet anklagene mot ham. Frst fra Marta: Herre, hadde du vrt her, ville ikke broren min vrt dd. og s kom den samme anklagen fra Maria: Herre, hadde du vrt her, ville ikke broren min vrt dd. Joh 11,32. Noen mennesker har en egen evne til pirke i andres vonde samvittighet.

            Jesus tlte spass av sine venner!

Hvordan viste Jesus sitt vennskap?

Vi kunne tenke oss at Jesus mtte bli lei av sine venner. Men i den lange bnnen Jesus ber i kapittel 17 i Johannesevangeliet, kommer hjertesprket hans tydelig frem. Over sengen jeg hadde som barn, hang et bilde av Jesus med bnnen i Joh 17,24: Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal ogs de som du har gitt mig, vre hos mig!  Jesus nsker ha oss hos seg!

 

Det er ikke mange ganger Jesus bruker ordet venn eller venner. Det er ett mte som str og dirrer midt i pskeberetningen. Det er mtet mellom Judas og Jesus i Getsemanehagen:

Luk 22,48: Jesus sa til ham: "Judas, forrder du Menneskesnnen med et kyss?"

Matt 26,50: Venn, n har du gjort ditt! Til siste stund rakte Jesus ut en vennehnd.

 

Jeg synes Jesus viste sitt vennskap aller tydeligst litt tidligere i Getsemanehagen, da han tagg sine tre nrmeste disipler: Bli her og vk med meg! Jesus ble grepet av angst og gru foran dden, og trengte ha vennene hos seg. Mark 14,33-34

Tidligere p kvelden hadde han ogs pnet sitt hjerte for dem: Jeg har lengtet inderlig etter spise dette pskemltidet med dere fr jeg skal lide. Luk 22,15.

 

Dette er vennskap som vi kan kjenne oss igjen i: vi trenger venner, ja, venner vi kan klamre oss til nr livet blir for tungt for oss

Men Jesus tilbyr ogs en annen type vennskap.

En gang sa han til disiplene: Dere er mine venner hvis dere gjr det jeg befaler dere. Snn kan vi ikke snakke til vre venner. Men snn kan Jesus tale til sine disipler, i bevisstheten om at han er rabbi og de er hans lrlinger. Nr Jesus taler slik, da er han Herren som viser disiplene fortrolighet med sine tjenere, nr han sender dem ut i tjeneste. Han har ikke en skjult agenda, han snakker pent om hva som foregr i samtalen mellom ham og hans Far i himmelen:

Joh 15,12-17 Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.  13 Ingen har strre kjrlighet enn den som gir livet for vennene sine.  14 Dere er mine venner hvis dere gjr det jeg befaler dere.  15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjr. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hrt av min Far.  16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til g ut og bre frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.  17 Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

La alle mennesker f merke at dere er vennlige. Herren er nr. Flp 4,5

Jesus hadde mange salgs vennskap: Johannes ble kalt den disippel Jesus elsket. Joh 19,26. Han hadde tre disipler som var hans nrmeste. Han hadde tre spesielle venner i Betania. Han hadde tolv apostler, og mange disipler. Slik viser Jesus sin sanne menneskelighet. Han hadde forskjellige venner og forskjellig forhold til sine venner.

 

Hva s med oss? Vi som er samlet i en menighet? Er vi ndt til like alle i menigheten like mye? Nei, da ville menigheten bli temmelig liten! Men hemmeligheten ligger i dette verset: La alle mennesker f merke at dere er vennlige. Herren er nr. Flp 4,5

            Nr vi mter en av dere i menigheten, str Jesus der som tredjemann. Herren er nr! Da m jeg ta hensyn til at nr jeg snakker med deg, s snakker jeg til en som Jesus elsker! Slik er det nr vi mter hverandre i menigheten. Vi m ikke elske alle like mye, men vi mter hverandre sammen med Jesus, og han har kjrlighet nok for alle. Da kan vi tle hverandre, og bre over med hverandre i kjrlighet. Ef 4,2

 

re vre Faderen og Snnen og Den hellige nd, som var og er og blir n sann Gud fra evighet og til evighet. Amen

Momenter

Ditt Jesusbilde

Oslo Vestre Frikirke fyller 100 r i 2020, og de har laget en billedutstilling med en interessant tittel: Fra himmelhersker til sjelevenn. En demokratisering av det hellige.

Nr du ser for deg Jesus, hvor er ditt bilde av Jesus p skalaen mellom himmelhersker og sjelevenn?

ndens frukt i Galaterbrevet 5,22-23

Legg merke til hva som str foran og etter disse egenskapene:

Foran de ni egenskapene str det Ӂndens frukt er. Tenk at det er dette Den hellige nd vil med deg! Dette er frukt han vil frembre i ditt liv! Noe som alle nsker seg! Noe som vil gjre deg til et elskelig menneske!

Og ikke bare det! Etter disse ni gode ordene str det: Slike ting rammes ikke av loven! Disse ni egenskapene vil nden s i din trre jord, s de kan spire og blomstre og bre frukt. Og alle hjerter gleder seg, ogs Guds hjerte! Kanskje har du startet denne dagen med katekismens morgenbnn: La alt jeg gjr og hele mitt liv vre til glede for deg! Det er en bnn som lfter vre hjerter til Gud!

Tre ganger vakte Jesus mennesker opp fra de dde - hva frte det til?

Enkens snn i Nain: Luk 7,16 Alle ble grepet av refrykt, og de lovpriste Gud. "En stor profet er oppreist blant oss", sa de, "Gud har gjestet sitt folk."

Synagogeforstanderens datter: Mark 5,42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv r gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.

Og s Lasarus: Joh 11,45-46 Mange av jdene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro p ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.

 

I kapittel 9 mtte Jesus en mann som var fdt blind, og disiplene spekulerte p om blindheten var en straff. Men Jesus sier at n kan Guds gjerninger bli penbart p ham. Og s helbreder han den blinde. Det var ikke noen god reaksjon p dette underet: Jdene ville ikke tro at han hadde vrt blind, str det.

 

Vi vet alle at vi skal d en dag, enten det er ved sykdom eller ulykke eller utmattelse. Det gjelder troende og vantro. Men fortellingene om ddeoppvekkelser og helbredelser er en del av evangeliet, og de styrker oss i troen og hpet om at Gud en dag vekke oss opp til nytt og evig liv.