Harald Kaasa Hammer, pensjonert sokneprest i Teie, N¿tter¿y

Preken i Langgata kirke, Horten menighet DELK

18. oktober 2020 kl 11

20. s¿ndag i treenighetstiden, 1. rekke

Joh 11,1-5 Jesu venner i Betania

 

DELKS salmeb¿ker

 

740 Kom Frelsar kom inn

B¿nn

979 Her er vi Herre, vi kommer til deg

1 Sam 18,1-4 David og Jonatan

246 Kristne hjerter ,la oss sammen

Hebr 13,1-3 S¿skenkj¾rlighet og gjestfrihet

885 Som vinden stryker mine kinn

------------

Joh 11,1-5 Jesu venner i Betania

------------

255 Velsigna band som bind

190 Hvilken venn vi har i Jesus

Forb¿nn med lystenning / Kollekt

254 I tro under himmelens skyer

Kunngj¿ringer/Takk/VŒr Far

866 Salige visshet

Preken

Innledning til tekstlesningen

ÓSom vinden stryker mine kinn, slik er Den hellig Œndens vindÓ

Dette er en vennlig salme og en vennlig melodi som stryker oss vennlig over kinnet, og den henter vennlige ord ut av Det nye testamente. ndens frukt Ð det er vel akkurat det vi ¿nsker oss av en venn:

Gal 5,22-23 ndens frukt er kj¾rlighet, glede, fred, overb¾renhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Ja, det er kanskje for mye forlangt Œ oppleve alle disse ni personlighetstrekkene fra Žn venn. Men jeg ¿nsker for deg at du har nok venner, som til sammen kan gi deg alt dette:

kj¾rlighet, glede, fred,

overb¾renhet, vennlighet, godhet,

trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Hvis du har venner som lar deg oppleve disse ni egenskapene, da er du bŒde heldig og lykkelig!

 

Presten deres, Erling Rantrud, sier at Filipperbrevet 4,5 kan v¾re en overskrift over menigheten i Langgata kirke: La alle mennesker fŒ merke at dere er vennlige. Herren er n¾r.

 

Jeg ¿nsker for dere at dette s¾rpreget mŒ vokse og utvikle seg, sŒ det blir en felles b¿nn om at nden mŒ b¾re vennlighetens frukt, og at det er en felles b¿nn i dag: ÓKom hellig Œnd, og dyrk frem disse fruktene i vŒr menighet! Vi trenger hver enkelt av ndens frukter for Œ bygge menighet: Vi trenger selvbeherskelse, ydmykhet og trofasthet Ð og vi trenger godhet, vennlighet og overb¾renhet, og vi trenger fred, glede og kj¾rlighet.

 

I dag m¿ter vi en husmenighet i evangeliet: Maria, Marta og Lasarus og deres venn Jesus.

Dette hellige evangelium stŒr skrevet hos Johannes i det 11. kapittel, vers 1-5:

En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes s¿ster Marta bodde. 

2 Det var Maria som salvet Herren med fin salve og t¿rket f¿ttene hans med hŒret sitt. Lasarus, som lŒ syk, var hennes bror. 

3 S¿strene sendte bud til Jesus og sa: "Herre, han som du er sŒ glad i, er syk." 

4 Da Jesus fikk h¿re det, sa han: "Denne sykdommen f¿rer ikke til d¿den, men er til Guds ¾re. For ved den skal Guds S¿nn bli herliggjort." 

5 Jesus var glad i Marta og hennes s¿ster og Lasarus.

Slik lyder Herrens ord.

 

Vi skal stoppe opp og ta oss tid med disse fem versene. Men mange av oss har vel fortsettelsen med oss i tankene. For tre uker siden leste vi fortsettelsen: F¿rst Jesu intense samtale med Marta om oppstandelsen. SŒ de varme ordene til Maria: ÓMesteren er her og sp¿r etter deg.Ó Og sŒ den dramatiske oppvekkelsen av Lasarus fra de d¿de, etter fire dager i graven.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Tomb_in_St_Lazarus_Church_in_Larnaca%2C_Cyprus.jpg/800px-Tomb_in_St_Lazarus_Church_in_Larnaca%2C_Cyprus.jpgDet er rart med Lasarus. Lasarus er en vi syns vi kjenner, selv om vi ikke har bevart et eneste ord som han sa. Akkurat som med Josef, Jesu jordiske far: ikke ett ord, men vi husker hans lydh¿rhet for Guds stemme og hans st¿dige trofasthet. Hvordan gikk det med Lasarus? Han gikk jo rundt som et levende Guds under. Vi har noen fortellinger om Lasarus fra kirkens tidlige historie, s¾rlig Žn fortelling om at han kom til Kypros og ble tilsynsmann i Larnaka (Kition Ð d¿d 30 Œr senere). PŒ Kypros finnes en grav med disse flotte ordene: ÓLASARUS, FIRE DAGER D¯D, VENN AV KRISTUSÓ.

            Det er litt av et etterm¾le! ÓVenn av Kristus.Ó I Bibelen er det bare Žn enkeltperson som er blitt kalt noe lignende: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt ÓGuds vennÓ. Jak 2,23

 

ÓJesus var glad i Marta og hennes s¿ster og Lasarus,Ó leste vi.

 

Vi kommer litt n¾rmere Jesus og hans vennskap med de ordene som er brukt. Det brukes to ord om Œ v¾re glad i, og mange kjenner dem igjen: fil’a og ag‡pe:

S¿strene sendte bud til Jesus og sa: ÓHerre, han som du er sŒ glad i er syk.Ó filia betyr omtrent det samme som Œ like, Œ trives med, Œ lengte etter og glede seg over. Vi kjenner ordet igjen i filosofi = kj¾rlighet til kunnskap og filadelfia = s¿skenkj¾rlighet.

Det andre ordet brukes i det siste verset: Det stŒr at Jesus var glad i de tre i Betania. Da brukes ordet for Guds kj¾rlighet, og den kj¾rlighet han vil skal rŒde mellom oss som h¿rer Jesus til: agape. Det er en kj¾rlighet som viser respekt og som f¿rst og fremst uttrykkes ved Œ gi og tjene og glede andre.

bytte en stinkende bleie pŒ en annen, det er agape, det setter min kj¾rlighet pŒ pr¿ve. Men Œ holde rundt en nystelt og ren og t¿rr baby, det er filia, det er bare hyggelig.

 

Begge disse ordene mŒ til for Œ beskrive hvordan Jesus var knyttet til Maria, Marta og Lasarus i Betania. Jesus likte Œ v¾re der, Jesus likte seg hos dem. Og samtidig ble hans guddommelige kj¾rlighet synlig, da de sendte bud etter ham: Jesus ga seg i vei, selv om disiplene protesterte: ÓRabbi, j¿dene pr¿vde nettopp Œ steine deg, og nŒ drar du dit igjen?Ó (vers 8)

            Jesus hadde en jobb Œ gj¿re. Han dro til Betania for Œ gj¿re ¾re pŒ Gud, sŒ mennesker kunne se bŒde Guds storhet og Jesu storhet. ÓDenne sykdommen f¿rer ikke til d¿den, men er til Guds ¾re,Ó sa Jesus. ÓFor ved den skal Guds S¿nn bli herliggjort.Ó

            Noe lignende sa han f¿r han helbredet den blindf¿dte, to kapitler tidligere i Johannesevangeliet: ÓnŒ kan Guds gjerninger bli Œpenbart pŒ ham.Ó Joh 9,3

Hvordan oppf¿rer Guds og Jesu venner seg?

Jeg nevnte Abraham i sted, han som ble kalt Guds venn. Abrahams tro var ganske hompete i blant. Det var mye rart han og Sara fant pŒ for Œ hjelpe Gud med Œ oppfylle sitt l¿fte. Det ble det mye rot av.

Jesus trivdes tydeligvis i Betania. Men det var ikke bare idyll i Betania heller. ÓLa alle merke at dere er vennlige,Ó h¿rte vi. Det er ikke akkurat det vi opplever i husmenigheten i Betania: Vi husker hvordan Marta buser ut til Jesus: "Herre, bryr du deg ikke om at min s¿ster lar meg gj¿re alt arbeidet alene? Si til Maria at hun skal hjelpe meg." Luk 10,40 SŒnne som Marta er det ikke lett Œ elske!

Og da Jesus nŒdde fram til Betania etter Œ ha v¾rt budsendt, veltet anklagene mot ham. F¿rst fra Marta: ÓHerre, hadde du v¾rt her, ville ikke broren min v¾rt d¿d.Ó og sŒ kom den samme anklagen fra Maria: ÓHerre, hadde du v¾rt her, ville ikke broren min v¾rt d¿d.Ó Joh 11,32. Noen mennesker har en egen evne til Œ pirke i andres vonde samvittighet.

            Jesus tŒlte sŒpass av sine venner!

Hvordan viste Jesus sitt vennskap?

Vi kunne tenke oss at Jesus mŒtte bli lei av sine venner. Men i den lange b¿nnen Jesus ber i kapittel 17 i Johannesevangeliet, kommer hjertesprŒket hans tydelig frem. Over sengen jeg hadde som barn, hang et bilde av Jesus med b¿nnen i Joh 17,24: ÓFader! jeg vil at hvor jeg er, der skal ogsŒ de som du har gitt mig, v¾re hos mig!Ó Ð Jesus ¿nsker Œ ha oss hos seg!

 

Det er ikke mange ganger Jesus bruker ordet ÓvennÓ eller ÓvennerÓ. Det er ett m¿te som stŒr og dirrer midt i pŒskeberetningen. Det er m¿tet mellom Judas og Jesus i Getsemanehagen:

Luk 22,48: Jesus sa til ham: "Judas, forrŒder du Menneskes¿nnen med et kyss?"

Matt 26,50: ÓVenn, nŒ har du gjort ditt!Ó Ð Til siste stund rakte Jesus ut en vennehŒnd.

 

Jeg synes Jesus viste sitt vennskap aller tydeligst litt tidligere i Getsemanehagen, da han tagg sine tre n¾rmeste disipler: ÓBli her og vŒk med meg!Ó Jesus ble grepet av angst og gru foran d¿den, og trengte Œ ha vennene hos seg. Mark 14,33-34

Tidligere pŒ kvelden hadde han ogsŒ Œpnet sitt hjerte for dem: ÓJeg har lengtet inderlig etter Œ spise dette pŒskemŒltidet med dere f¿r jeg skal lide.Ó Luk 22,15.

 

Dette er vennskap som vi kan kjenne oss igjen i: vi trenger venner, ja, venner vi kan klamre oss til nŒr livet blir for tungt for oss

Men Jesus tilbyr ogsΠen annen type vennskap.

En gang sa han til disiplene: ÓDere er mine venner hvis dere gj¿r det jeg befaler dere.Ó SŒnn kan vi ikke snakke til vŒre venner. Men sŒnn kan Jesus tale til sine disipler, i bevisstheten om at han er rabbi og de er hans l¾rlinger. NŒr Jesus taler slik, da er han Herren som viser disiplene fortrolighet med sine tjenere, nŒr han sender dem ut i tjeneste. Han har ikke en skjult agenda, han snakker Œpent om hva som foregŒr i samtalen mellom ham og hans Far i himmelen:

Joh 15,12-17 Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.  13 Ingen har st¿rre kj¾rlighet enn den som gir livet for vennene sine.  14 Dere er mine venner hvis dere gj¿r det jeg befaler dere.  15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gj¿r. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har h¿rt av min Far.  16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til Œ gŒ ut og b¾re frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.  17 Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

La alle mennesker fŒ merke at dere er vennlige. Herren er n¾r. Flp 4,5

Jesus hadde mange salgs vennskap: Johannes ble kalt den disippel Jesus elsket. Joh 19,26. Han hadde tre disipler som var hans n¾rmeste. Han hadde tre spesielle venner i Betania. Han hadde tolv apostler, og mange disipler. Slik viser Jesus sin sanne menneskelighet. Han hadde forskjellige venner og forskjellig forhold til sine venner.

 

Hva sŒ med oss? Vi som er samlet i en menighet? Er vi n¿dt til Œ like alle i menigheten like mye? Nei, da ville menigheten bli temmelig liten! Men hemmeligheten ligger i dette verset: La alle mennesker fŒ merke at dere er vennlige. Herren er n¾r. Flp 4,5

            NŒr vi m¿ter en av dere i menigheten, stŒr Jesus der som tredjemann. Herren er n¾r! Da mŒ jeg ta hensyn til at nŒr jeg snakker med deg, sŒ snakker jeg til en som Jesus elsker! Slik er det nŒr vi m¿ter hverandre i menigheten. Vi mŒ ikke elske alle like mye, men vi m¿ter hverandre sammen med Jesus, og han har kj¾rlighet nok for alle. Da kan vi tŒle hverandre, og b¾re over med hverandre i kj¾rlighet. Ef 4,2

 

®re v¾re Faderen og S¿nnen og Den hellige nd, som var og er og blir Žn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen

Momenter

Ditt Jesusbilde

Oslo Vestre Frikirke fyller 100 Œr i 2020, og de har laget en billedutstilling med en interessant tittel: ÓFra himmelhersker til sjelevenn. En demokratisering av det hellige.Ó

NŒr du ser for deg Jesus, hvor er ditt bilde av Jesus pŒ skalaen mellom himmelhersker og sjelevenn?

ndens frukt i Galaterbrevet 5,22-23

Legg merke til hva som stŒr foran og etter disse egenskapene:

Foran de ni egenskapene stŒr det Óndens frukt erÓ. Tenk at det er dette Den hellige Œnd vil med deg! Dette er frukt han vil fremb¾re i ditt liv! Noe som alle ¿nsker seg! Noe som vil gj¿re deg til et elskelig menneske!

Og ikke bare det! Etter disse ni gode ordene stŒr det: ÓSlike ting rammes ikke av loven!Ó Disse ni egenskapene vil nden sŒ i din t¿rre jord, sŒ de kan spire og blomstre og b¾re frukt. Og alle hjerter gleder seg, ogsŒ Guds hjerte! Kanskje har du startet denne dagen med katekismens morgenb¿nn: ÓLa alt jeg gj¿r og hele mitt liv v¾re til glede for deg!Ó Det er en b¿nn som l¿fter vŒre hjerter til Gud!

Tre ganger vakte Jesus mennesker opp fra de d¿de - hva f¿rte det til?

Enkens s¿nn i Nain: Luk 7,16 Alle ble grepet av ¾refrykt, og de lovpriste Gud. "En stor profet er oppreist blant oss", sa de, "Gud har gjestet sitt folk."

Synagogeforstanderens datter: Mark 5,42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv Œr gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.

Og sŒ Lasarus: Joh 11,45-46 Mange av j¿dene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro pŒ ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.

 

I kapittel 9 m¿tte Jesus en mann som var f¿dt blind, og disiplene spekulerte pŒ om blindheten var en straff. Men Jesus sier at ÓnŒ kan Guds gjerninger bli Œpenbart pŒ ham.Ó Og sŒ helbreder han den blinde. Det var ikke noen god reaksjon pŒ dette underet: ÓJ¿dene ville ikke tro at han hadde v¾rt blind,Ó stŒr det.

 

Vi vet alle at vi skal d¿ en dag, enten det er ved sykdom eller ulykke eller utmattelse. Det gjelder troende og vantro. Men fortellingene om d¿deoppvekkelser og helbredelser er en del av evangeliet, og de styrker oss i troen og hŒpet om at Gud en dag vekke oss opp til nytt og evig liv.