Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
20. søndag etter pinse, 2. rekke
Teie kirke, familiemesse
Barnekantoriet deltar
«Gjestebud og hjerterom»
Inngangsprosesjon
Barnekantoriet synger: Det er en tid
Nådehilsen og innledning
0161 Å Gud, hør vår bønn - synges før og etter hver av de følgende bønnene.
Medlemmer i barnekantoriet leser fire bønner fra Barnesalmeboka,
valgt blant bønnene på side 158, 173, 251, 255, 261, 276
943 Måne og sol
--------------------------
Joh 9 om den blindfødte (fremstilling sammen med barnekantoriet)
Underveis i fremstillingen synger vi:
BS220 I ørkensand
BS192 Vi tar hverandres hender
Trosbekjennelsen
--------------------------
Barnekantoriet synger: På veiene ute i verden
Forbønn ved familiegudstjeneste (3 ledd)
714 Intet er vårt (Offertoriesalme)
NATTVERD (Familiemessen) med intinksjon (Bønn fra høymessen før Hellig, hellig)
354 Milde Jesus (Under nattverden)
Barnekantoriet synger: Guds mysterium
389 Vær meg nær, å Gud (Under nattverden)
SB188 Mange barn rundt samme bord
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.
Tema for gudstjenesten vår i dag er «Hjerterom og gjestebud». Vi skal høre om noe som skjedde på et sted i Jerusalem som heter Siloa. Siloa betyr utsendt. I dag er det mange som blir utsendt med bøsser for å samle inn penger til TV-aksjonen. I år skal TV-aksjonen hjelpe dem som ikke har det noe godt inne i seg. La oss ta vel imot dem som kommer.
Nå kan det hende at det ikke er nok bøssebærere til å komme rundt til alle. Derfor går offeret i dag til TV-aksjonen. Og når de ringer på døra i ettermiddag, kan dere fortelle at dere har vært i kirken og gitt til TV-aksjonen her.
Tre
barn tar plass ved døpefonten når presten sier det. To skal danne hus og en
skal vaske.
Det
er vann og klut i døpefonten
Tre
barn er naboer og sitter foran på alterringen, sammen med en blind med
solbriller.
Tre
barn er disipler og sitter på stolene ved lesepulten.
To
barn er foreldre og sitter på første benk.
Barnekantoriet
står på trabulantene og er talekor. Kristin leder dem i alt de skal gjøre.
|
Prestens gjenfortelling |
Talekor og dramatisering |
|
(Presten står ved lesepulten.) I Jerusalem var det en dam som het «Barmhjertighetens hus» - Betesda. Dere husker kanskje at vi leste om den for noen uker siden? I dag er vi ved en annen dam. Den heter «Utsendt» - Siloa. Forrige gang møtte vi en mann som hadde vært syk i 38 år. I dag møter vi en blind mann. Han var født blind, og visste ikke hva det var å se. I dag lar vi døpefonten være både Barmhjertighetens hus og Siloa-dammen. Der er det to som lager et hus med armene sine. Og så er det en som vasker dem som er blitt friske. |
Tre barn går frem til døpefonten De to lager et hus En vrir opp en klut i døpefonten. |
|
En dag kom Jesus gående gjennom ørkenen og inn i Jerusalem. Disiplene var veldig glade for å være venner med Jesus. Kanskje sang de sånn som vi liker å synge? «I ørkensand…»Da de kom inn i byen, fikk de se en som var blind. Da spurte disiplene: Hvem er det Gud vil straffe, siden han der ble født blind? «Hvorfor?» spurte disiplene |
Presten går rundt i kirken med disiplene etter seg. Presten stanser opp ved han som er blind. Disiplene roper høyt: «Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?» |
|
Jesus svarte: Dere kan ikke vite hvorfor noen blir blinde og andre kan se. Han ble ikke blind fordi Gud ville straffe ham eller foreldrene hans. Han ble blind fordi Gud ville at jeg skulle gjøre et under med ham. «Hei!» sa Jesus til den blinde. Da ropte den blinde: «Hvem er du?» «Jeg er verdens lys,» sa Jesus. Det hjalp jo ikke den blinde noe særlig. Og den blinde ropte: «Jammen jeg kan jo ikke se!» «Jeg er kommet for å hjelpe deg!» sa Jesus. «Men da må du stå opp på bena dine. Jeg vil være din venn, og da må ikke du være der nede og jeg her oppe.» |
Mannen roper: «Hvem er du?» Mannen roper: «Jammen jeg kan jo ikke se!» En av naboene hjelper mannen opp på bena. |
|
«Nå skal jeg gjøre noe rart,» sa Jesus. Så spyttet han på jorden og laget en deig og smurte den på mannens øyne. 7 Så sa han til ham: «Gå og vask deg i Siloa-dammen.» Den blinde famlet seg bort til Siloadammen, og der fikk han hjelp til å vaske seg. |
De to ved døpefonten lager et tak. Mannen kommer dit, og den tredje hjelper ham å løsne solbrillene og vaske ansiktet hans. Mannen ser seg overrasket rundt! |
|
Kanskje var det noen som lurte på hvorfor Jesus ikke gjorde sånn at den blinde kunne se med en gang. Det kan jo være at Jesus mente at mannen skulle få velge selv. Da mannen kom tilbake fra Siloa-dammen, kunne ikke folk tro at det var den samme mannen. 8 Naboene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: «Er ikke dette han som satt og tigget?» 9 Noen sa at det var han, andre sa: «Nei, han bare ligner.» Men han selv sa: «Det er meg.» 10 «Hvordan ble øynene dine åpnet?» spurte de. 11 Han svarte: «En som heter Jesus, laget en deig av jord og smurte på øynene mine. Så sa han at jeg skulle gå til Siloa og vaske meg. Jeg gikk dit, og da jeg hadde vasket meg, kunne jeg se.» 12 «Hvor er denne mannen?» sa de. «Jeg vet ikke,» svarte han. |
Mannen går tilbake dit hvor han satt. Naboene holder hånden som en skygge på pannen og ser på mannen og rister på hodet. |
|
Da tok naboene han med til fariseerne. Det var sabbaten den dagen. Sabbaten er omtrent som vår søndag, og ingen hadde lov å gjøre noen friske på sabbaten. 15 Fariseerne spurte også hvordan han hadde fått synet. Han svarte: «Han la en deig på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg.» 16 Da sa noen av fariseerne: «Denne mannen er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten.» Andre sa: «Hvordan kan en syndig mann gjøre slike tegn som han?» Det ble uenighet blant dem om dette. 17 Da spurte de igjen den blinde: «Hva mener du om ham, siden han har åpnet øynene dine?» Han svarte: «Han er en profet.» Så gikk mannen og naboene bort. |
Naboene tar mannen med seg bort til koret. Koret knytter nevene mot hverandre og ser sinte ut. Mannen og naboene setter seg på første benk. |
|
Fariseerne ville ikke tro at mannen hadde vært blind og fått synet, før de hadde snakket med foreldrene hans. De hentet foreldrene 19 og spurte: «Er dette deres sønn, han dere sier er født blind? Hvordan er det så gått til at han kan se?» 20 Foreldrene svarte: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind. 21 Men hvordan det er gått til at han nå kan se, vet vi ikke, og heller ikke hvem som har åpnet øynene hans. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.» 22 De sa dette fordi de var redde for jødene. Fariseerne hadde alt bestemt at den som trodde på Jesus, ikke skulle få være med når de bad til Gud. 23 Derfor sa foreldrene hans: «Han er gammel nok, spør ham selv.» Så gikk de hjem igjen. |
Foreldrene til mannen blir hentet opp. De ser redde ut. Foreldrene setter seg igjen. |
|
Da hentet de han som hadde vært blind og sa: 24 «Nå må du være ærlig og tilstå! Vi vet at han som hjalp deg er en synder.» 25 Da svarte mannen: «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.» 26 «Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?» spurte de. 27 «Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg,» sa han. «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?» 28 De skjelte ham ut og sa: «Du er hans disippel, vi er disipler av Moses. 29 Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor denne mannen er fra.» 30 Han sa: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. 31 Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. 32 Så lenge verden har bestått, er det uhørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. 33 Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre.» 34 «Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss?» sa de. Så kastet de ham ut. |
Noen i koret henter mannen, og stiller ham opp foran koret. Koret truer mannen med knyttneve og murrer. Koret truer med knytteneven. Mannen går tilbake dit han satt først. |
|
35 Jesus fikk høre at de hadde kastet mannen ut, og da han traff ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» 36 Mannen svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?» 37 Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» 38 «Jeg tror, Herre,» sa mannen. |
Presten går bort til mannen. Mannen reiser seg og rekker Jesus hånden. |
|
39 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» 40 Noen av fariseerne sa til Jesus: «Vi er kanskje også blinde?» 41 Jesus svarte: «Hvis dere var blinde, hadde dere ikke hatt noen skyld. Men nå sier dere at dere er seende, derfor er og blir dere skyldige.» For dere har sett det gode jeg har gjort, og likevel vil dere ikke tro på meg. |
Presten går bort til koret. Koret holder seg for øynene til Jesus er ferdig å snakke. |
|
Sånn sluttet historien i Johannesevangeliet. Men vi kan tenke oss en annen slutt. Han som hadde vært blind spurte: «Hvorfor vil dere høre om det han gjorde for meg en gang til? Kanskje dere også vil bli hans disipler?» Da kunne de ha svart: «Ja, det vil vi!» Det hadde jo vært det aller lureste! Da hadde det blitt mange barmhjertighetens hus i hele Jerusalem! |
Koret strekker hendene i været. To og to i koret lager hus med armene sine. |
|
Da synger vi en sang om vår tro og om at vi vil være med Jesus og gjøre det gode: «Vi tar hverandres hender…» |
Alle holder hverandre i hendene. |