Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

20. søndag etter pinse, 2. rekke

Hvasser kirke

6. oktober 2002 kl 11.00

Salmer

307      Til himlene rekker din miskunnhet Gud

Kollektbønn: Sikkerhet for det som håpes, visshet om ting vi ikke ser

            1 Mos 9,8+12-17 GUDS PAKT MED NOAH

196      Døden må vike

            Hebr 11,1-4+7-10 VITNESBYRD OM TRO

444      Hos Gud er evig glede

----------------------------

            Joh 9,1-7+35b-38 DEN BLINDFØDTE

----------------------------

733      Noen må våke

            FORBØNN 1

650      Jesus, livets sol og glede

            NATTVERD ALT 2

409      Hvor Gud meg fører (melodi 212)

416      Alltid freidig

Inngang

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.

 

Vi har startet denne gudstjenesten med en høy himmel over oss: Til himlene rekker din miskunnhet Gud!

 

I dag skal vi lese flotte tekster om Noah og regnbuen, om Abraham og troen, og om Jesus og den blindfødte. Evangelieteksten gir oss en anledning til å snakke om våre lidelser. Menneskers lidelser er hovedtema i evangelieteksten bare på denne kirkeårsdagen og på Langfredag. På Langfredag er det naturlig å snakke om Jesu lidelser. Derfor må vi bruke 20. søndag etter pinse så godt vi kan.

 

I evangelieteksten spør noen om hvorfor mannen var født blind. Vi kommer til gudstjeneste med hver våre «hvorfor?», med hver våre lidelser og våre sår. Jeg håper hver av oss kan kjenne at det er rom for oss med alle våre sår og savn i gudstjenesten og menigheten. Gud gi hver enkelt av oss en høy himmel over våre lidelser, og en hjelp til å tro i mørket. (Norsk Salmebok 733)

 

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 9. kapittel, fra vers 1:

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: "Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?" 3 Jesus svarte: "Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. 4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt, da ingen kan arbeide. 5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys." 6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og laget en deig og smurte den på mannens øyne. 7 Så sa han til ham: "Gå og vask deg i Siloa-dammen." Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende. 38 (Da Jesus traff ham senere), spurte han: "Tror du på Menneskesønnen?" 36 Mannen svarte: "Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?" 37 Jesus svarte: "Du har sett ham, det er han som snakker med deg." 38 "Jeg tror, Herre," sa mannen og kastet seg ned for ham.

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Skal vi begynne bakfra i teksten i dag? - med troen!

Kanskje er troen et problem for deg? Kanskje tenker du at om du bare hadde tro, så ville livet ordne seg for deg. Hvis du bare trodde nok, kunne du befale sykdommen å forsvinne.

            Det er riktig at Jesus innbyr oss til å tro på ham, og å sette vår tro til ham. Men det er noe forunderlig i denne teksten. Den blinde mannen hadde ikke noen spesiell tro på Jesus. Han visste ikke hvem det var en gang! (v 24-25 og 36-37) Da Jesus spurte om han trodde på Menneskesønnen, svaret mannen: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?» Det samme leste vi for en måned siden. Den syke ved Betesda-dammen visste heller ikke hvem Jesus var, før han ble helbredet. (Joh 5,13, 15. søndag etter pinse) Det tredje store under Johannes forteller om er oppvekkelsen av Lasarus. Martha satte seg imot at graven skulle åpnes. Da sa Jesus: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?» (Joh 11,40)

Tro er ikke en prestasjon som vi møter Jesus med. Vår tro er Jesu prestasjon. Det er han som vekker vår tro og vår tillit. I dag er Finn  Rosslund organist. Hvis jeg sier at jeg stoler på Rosslund når han sitter på orgelkrakken, - da sier det først og fremst noe om Rosslund, og ikke så mye om meg. Rosslund har opparbeidet tillit hos meg. Min tillit er hans ansvar. Mitt ansvar er at jeg må la ham vise hva han duger til.

Det store ved en hver helbredelse er at Jesus helbreder, ikke at noen klarer å tro på ham. Det er Jesus som helbreder, ikke troen. En annen ting er at Jesus kan bli ganske oppgitt over hvor trege disiplene kan være til å tro, så de lot ham vise hva han duger til, - og det selv om disiplene fikk se flere under enn noen andre. (Matt 8,26)

Men hovedspørsmålet i dagens tekst er ikke hvorfor noen blir helbredet og andre ikke blir det. Hovedspørsmålet er hvorfor noen har større lidelser enn andre.

Hvorfor ble denne mannen født blind?

Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Hvorfor har dette rammet meg? Hva galt har jeg gjort?

Hvorfor må han lide, - og ikke hun?

Hvorfor kunne ikke det vonde ha rammet meg, i stedet for barnet mitt?

 

Dagens tekst gir oss rom til våre hvorfor?

«Hvem er det som har syndet? Han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»

Man stiller så mange merkelige spørsmål, når man først begynner å gruble.

Det er merkelige spørsmål.

Kunne mannen virkelig ha begått synder før han ble født, siden han ble født blind?

Teksten passer ikke så godt som svar

Det er plass til våre hvorfor i teksten, - og takk for det! Men det er ikke mange svar. De må vi lete andre steder for å finne.

            Siden dette er eneste prekentekst utenom Langfredagstekstene som stiller spørsmål ved konkrete lidelser, er det fristende å bruke Jesu svar som allmenne svar på lidelsens problem. Men det er tydelig at Jesus ikke snakker om andre enn akkurat denne blindfødte. «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.» Vi kan fristes til å legge dette ut som at ingen barn lider på grunn av foreldrenes synd, og at Gud har en mening med alle som er blinde. Det er å trekke Jesu ord etter hårene.

1. Guds gjerninger skulle åpenbares på denne blindfødte ved at Jesus helbredet ham, og at vi har fått høre om denne helbredelsen. Vi kan ikke si at det gjelder alle som er født blinde. For det er svært få blinde som blir helbredet på denne måten. Jesus sier at denne blindfødte var blind for at Jesus skulle vise Guds gjerninger på ham. Og Jesus viste Guds herlighet på denne blinde mannen.

2. Det er en del barn som har belastninger og sykdommer fordi foreldrene har satt seg ut over Guds livslover. Det er teorier om at visse kjønnssykdommer hos foreldrene kan gi blindhet hos barna.

3. Men det behøver ikke bare være kjønnssykdommer. Et interessant forhold er blitt kjent i det siste. Forekomsten av blindhet er visstnok lavere blant troende jøder enn blant andre folkeslag, og forskere mener at det har med jødenes kosthold å gjøre. Blindhet kunne derfor tas som bevis på at foreldrene hadde brutt spiseforskriftene i Det gamle testamente. Dette kan kanskje forklare noe av  disiplenes spørsmål om hvem som hadde syndet, siden mannen ble født blind.

 

Det er rom for mange spørsmål i denne teksten, men vi må gå til andre tekster for å finne svar.

En nøkkeltekst for å svare på om lidelse er fortjent

Den tydeligste teksten om lidelse er fortjent finner vi i Lukasevangeliet, kapittel 13. Den er ikke evangelietekst i vår kirke, og er først i det siste tatt inn som tilleggstekst. (5 søndag etter pinse) Her er det både tale om en lidelse påført direkte av et annet menneske, og en ren ulykke, og det er spørsmål om ulykken var fortjent eller hadde en mening.:

Luk 13, 1 - 5 På den tiden kom det noen til ham og fortalte ham om noen galileere som Pilatus hadde drept, slik at deres blod blandet seg med blodet fra dyrene de ofret. 2 Da tok Jesus til orde: "Mener dere at de var større syndere enn alle andre galileere, siden det gikk så ille med dem? 3 Nei, men jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de. 4 Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, tror dere at de var mer skyldige enn alle andre i Jerusalem? 5 Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de."

 

Jesus sier altså at de som var utsatt for en terrorhandling av Pilatus, ikke hadde fortjent det mer enn andre. Og han sier også at de som døde i en ulykke ikke hadde fortjent det mer enn andre.

            Men han sier mer enn det. Han knytter forbindelser fra disse lidelsene frem til verdens undergang og menneskers fortapelse: «Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.»

            Men dersom vi vender om, vil han lede oss inn i det evige liv.

 

Altså: De som opplever ulykke, har ikke fortjent det mer enn andre.

            En ulykke er ikke en personlig straff.

            Men vi har alle nok å svare for.

Klag 3, 39 «Hvorfor klager et menneske som lever?» spør Jeremia. «Enhver får sørge over sin synd.»

Er det en mening med alt som skjer?

Her er vi inne på dype følelser hos den enkelte av oss. Vi er inne i lidelsens mysterium. Men også inn i mysteriene er det lysstråler. Noe kan vi vite, selv om mye er skjult.

            «Det er en mening med alt som skjer,» sier noen. Det er en farlig tanke. En slik tanke kan lede oss til den tro at det er én mening med alt som skjer, og den meningen ligger hos Gud. Da er det godt at vi har Det gamle testamente. Det gamle testamente er en lang historie om mennesker som handler på tvers av Guds planer.

            Jesus snakket om Pilatus som drepte noen gallileere mens de holdt på å ofre. Var det Guds mening? Nei, det ansvaret må Pilatus ta!

            Så lenge vi er i denne verden, er vi utsatt for andre menneskers synd, og våre synder kan gå ut over andre mennesker. Det er vårt ansvar og ikke Guds. Han har sagt hva han vil og han mener.

            Noen ulykker har en mening. Det er når jeg har den onde mening å skade et medmenneske. Men ofte handler vi i tankeløshet. Hvis jeg kjører med promille og skader noen, da skjer ulykken uten at jeg ville det, det er en meningsløs ulykke. De fleste trafikkulykker er meningsløse ulykker.

Helbredelser er tegn på en ny tilværelse etter denne

Jesus gjorde tegn midt inn i vår tilværelse med meningsløs lidelse og ondskap. Alle Jesu helbredelser var tegn på at han en dag skal skape en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Han er mektig til å reise døde opp til nytt liv. Jesus er mektig til å åpne blinde øyne, for han har fått all makt i himmel og på jord.

Men han gjør det ikke på den måten som vi kunne ønske oss. Måten han tar denne makten på er ikke å fjerne all lidelse i denne tilværelsen. Det som skjer i denne tilværelsen er bare tegn på det som skal komme, når han skaper en ny verden. Denne verden lar seg ikke reparere, for den er skadet av menneskers egoisme, falt fra Guds gode vilje og rystes av fiendskap mot det gode.

 

Et nøkkelord til å forstå denne verden er det Gud sier rett etter syndefallsberetningen:

1 Mos 3, 22-24 Herren Gud sa: "Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!"  23 Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. 24 Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.

Forløsningen

En dag skal Jesus komme tilbake og sette alt i rett stand igjen. Inntil det skjer, lengter vi etter forløsningen, sammen med hele skaperverket.

Rom 8, 18 - 23 Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, 21 for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. 23 Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt.

 

Så lenge vi lever i denne verden, preges vi av forgjengelighet. Vi skal alle dø, og vi bærer livets begrensninger på kroppen, i større eller mindre grad, alle sammen. Gud la forgjengelighetstegn inn i tilværelsen etter syndefallet, torn og tistel, smerter, slit og svette, og han satte døden som grense for livet. (1 Mos 3,16-19)

            Heller ikke vi som har fått Den Hellige Ånd, blir lovet å leve under en paraply, uten den forgjengelighet som alle andre mennesker må streve med.

22 Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. 23 Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt.

 

Så lenge vi lever i denne verden, må vi dele dens lidelser, slik Jesus gjorde. Men Jesus kom og tok dommen bort fra lidelsene. Slik har han tatt bort dødens brodd. (1 Kor 15,55) Men så lenge vi lever i denne verden, må alle regne med å bære vår del av denne verdens forgjengelighet. Jesus sa det slik i bergprekenen:

Matt 5, 45 Deres Far i himmelen lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.

 

Men når oppgjøret kommer, da skal verden se annerledes ut. Hos profeten Malakias står det:

Mal 3, 17 - 18 Den dagen jeg gjør mitt verk, sier Herren, Allhærs Gud, 18 da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og ugudelige, på dem som dyrker Gud, og dem som ikke dyrker ham.

Solidaritet

Inntil den dagen kommer, må vi bære forgjengeligheten sammen. For den som rammes hardere enn andre, bærer symptomene på en verden som skal gå under. Det kan like gjerne være meg som rammes, som deg. Likesom Jesus kom og løftet opp verdens synd, slik skal vi lette byrdene for hverandre, og sette alt inn på å rette på urettferdige strukturer.

Jesus er kommet for å bringe retten ut til folkene, - og vi er kalt til å gjøre rett og kjempe for rettferdigheten. Når vi fylles av lidenskap for rett og rettferdighet, da er vi på parti med Jesus.

Jesus er verdens lys, og vi er kalt til å være verdens lys, til å være tegn på håp midt i denne verden. (Joh 9,5; Matt 5,14)

 

La oss be:

Noen må våke i verdens natt,

/ noen må tro i mørket, / noen må være de svakes bror,

/ Gud, la din vilje skje på jord! / Hjelp oss å følge ditt bud!

Noen må bære en annens nød,

/ noen må vise mildhet, / noen må kjempe for andres rett,

/ Gud, la ditt rikes tegn bli sett! / Hjelp oss å følge ditt bud!

Herre, du våker i verdens natt,

/ Herre, du bor i mørket, / Herre, du viser oss Kristi dag!

/ Selv under livets tyngste slag / er vi hos deg, du vår Gud. Amen.

Norsk Salmebok 733, Svein Ellingsen 1975

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.