Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

Tirsdag etter andre søndag i faste
Hvordan foregår en tilgivelse?

 

Avsporinger

Det som foregår når jeg ber om tilgivelse og du skal tilgi, kan være en følelsesmessig påkjenning for begge parter, og det er lett å spore av for begge to!

 

Det er fristende å la tonefallet si det stikk motsatte av ordene jeg bruker. "Så unnskyll'a!!" kan ose av irritasjon. Da har jeg bedt om unnskyldning, og jeg har på en måte gjort min plikt, men jeg har samtidig vist at du er altfor hårsår og nøye.

 

Det er fristende å snu anklagen over på deg: "Du får tilgi at jeg var så sur mot deg, men du skjønner at jeg blir så irritert når folk oppfører seg slik som deg, og jeg synes godt at du kunne ta deg sammen." Her er det ikke mye bønn om tilgivelse igjen i slutten av setningen!

 

Det er lett å bli sjenert når jeg kommer og vil be deg om tilgivelse. Det er fristende å glatte over så godt som mulig:

"Det er ikke noe å bry seg om!"

"Nei, det har jeg ikke tenkt på!"

Selv om slike svar kan være sanne noen ganger, så skal du likevel ta bønnen om tilgivelse på alvor. Du skal ikke la din sjenanse avlyse initiativet til å rette opp forholdet mellom oss. Det har kostet meg mye!

Utgangspunktet for bønn om tilgivelse er respekt

Når jeg har innsett at jeg har såret deg, har jeg ingen rett til å kreve tilgivelse: "Du tilgi meg ..." Jeg skal heller ikke smiske: "Vi har jo alltid vært venner, ikke sant ...".

         Det er ikke jeg som skal foreslå at vi setter en strek over det jeg har gjort. Det kan du som offer foreslå, når du er klar til det. Noen er svært raske til å tilgi seg selv. Det er respektløst.

Utgangspunktet for å tilgi er ærlighet

Et uærlig oppgjør kan bare gjøre vondt verre. Målet for et oppgjør er jo å reparere et ødelagt tillitsforhold. Hvis du bare bestemmer deg for å tilgi, uten at følelsene er i takt med ordene du sier, da vil forholdet bli uekte, og det er fryktelig vanskelig å få til et ordentlig oppgjør senere.

Hvordan be om tilgivelse

Jeg kan starte slik: "Du, jeg er lei meg for det jeg sa i går. Jeg følte at jeg latterliggjorde dine meninger for de andre." Jeg vil så lytte til din reaksjon før jeg går videre. Så kan jeg si: "Det var ikke rett av meg ... Jeg hadde ingen rett til ... Jeg innser at det var helt galt av meg ... Jeg ville sette stor pris på om du kunne tilgi meg."

Hvordan skal du svare på en bønn om tilgivelse?

Her er noen eksempler på hvordan du kan svare på en bønn om tilgivelse.

         Vi tar det enkleste først: "Jeg oppfattet faktisk ikke noe vondt i det du sa. Men jeg er glad for at du bryr deg om forholdet mellom oss, og vil rydde opp. Jeg forstår at du er lei deg for det du sa. Du er tilgitt!"

         Eller hvis det gjorde vondt: "Ja, jeg ble lei meg. Jeg synes ikke du var snill mot meg. Jeg kjente at det ble vanskeligere å snakke med deg etterpå. Takk for at du kom og ville gjøre opp. Du er tilgitt!"

         Eller i svært alvorlige tilfeller: "Ja, jeg ble virkelig såret av det du sa. Jeg kan nesten ikke tro at noe kan bli som før mellom oss. Men du skal ha takk fordi du kommer og ber om tilgivelse. Jeg skal prøve å komme dit hen at jeg kan si at jeg tilgir deg. Men du må gi meg tid til å komme meg."

Tid er respekt

Det er ikke lett å bytte følelser på et øyeblikk når en er såret. Derfor er det viktig å gi hverandre tid. Legg opp til at den andre skal kunne si at dette er vanskelig, at han gjerne vil være ærlig når han tilgir, og trenger tid. Det kan være behov for å gå stille i dørene en stund etter et oppgjør, slik at det kan bygges opp ny tillit.