Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

1. søndag i faste, 1. rekke GT-tekst

Prekengudstjeneste i Teie kirke

«SYNDEFALL OG FRELSESHÅP»

23. mars 2003 kl 11.00

Salmer

Preludium

Klokkerbønn

Herre, jeg er kommet inn i dette ditt hellige hus

for å høre hva du, Gud Fader, min skaper,

du Herre Jesus, min Frelser,

du Hellige Ånd, min trøster i liv og død,

vil tale til meg.

Herre, lukk nå opp mitt hjerte ved din Hellige Ånd,

så jeg av ditt ord må lære å sørge over mine synder,

og tro i liv og død på Jesus,

og fornyes dag for dag til et liv i rettferd og hellighet,

ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen.

*108 Ingen vinner frem

---------------------

1 Mos 2,8-9 og 3,1-19 KUNNSKAPENS TRE OG SYNDEFALLET

Forsakelsen og trosbekjennelsen

---------------------

951 LITANIET

Kunngjøringer

Takkoffer

113 Du er Guds Sønn, den sterke

NATTVERD II,1 (Side 290 i Gudstjenesteboken)

158,6-8 Å la aldri noensinne (Naglet til et kors på jorden)

445 Våk, min sjel og bed (Ekstrasalme under nattverden)

*528 Mektigste Kriste, menighetens Herre

Undervisningspreken: «Syndefall og frelseshåp»

Innledning

Dette er min historie

Frelse og livsforståelse

Er det plass til mitt liv i Bibelen?

1. Håpet - vår drøm og Guds virkelighet

2. Fristelse og fall

Djevelens fem teknikker

3. Umiddelbare følger av fallet

Skam

De tre grunnleggende unnskyldningene

4. Guds foreløpige oppgjør

5. Guds forholdsregler

Kamp mot det onde

Klær

Forgjengelighet

Undervisningspreken: «Syndefall og frelseshåp»

Innledning

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

I dag er gudstjenesten en prekengudstjeneste. Det betyr at prekenen utvides til en bibeltime. Liturgien er enklere, slik at gudstjenesten blir omtrent like lang som vanlig. Etter gudstjenesten er det kirkekaffe og samtale om prekenen.

a. Dette er min historie

I dag skal vi lese fra begynnelsen på menneskehetens historie, om livets tre og kunnskapens tre, om de første menneskene, om syndefallet og syndefallets konsekvenser, og om den gryende begynnelse på Guds frelsesplan.

Det er få tekster som griper meg og ryster meg slik som disse kapitlene. De blir mer og mer levende for hver gang jeg leser dem. Solstrålene fra tidenes morgen skinner på meg. Syndefallstragedien er min tragedie. Og lyset der fremme er mitt lys. Hvis noen tekster kan kalles skjebnesvangre, så må det være akkurat de tekstene vi skal lese i dag.

b. Frelse og livsforståelse

Bibellesningen og forkynnelsen har flere oppgaver. I dag handler det først og fremst om livforståelse, en hjelp til å forstå litt mer av livet som strømmer på oss. Vi kan aldri forstå alt, men vi trenger hjelp til å forstå litt mer av lidelsen, fristelsene, livsgleden og skapergleden. Vi trenger hjelp til å leve med alt vi ikke begriper, og takle livet sånn noenlunde.

Livstolkning er ikke den viktigste oppgaven for bibellesningen og forkynnelsen. Det er noe som er viktigere enn å forstå livet i denne verden. Det er noe som er viktigere enn å forstå! Det aller viktigste er å bli frelst, å bli Jesu disippel og å ledes på veien til det evige liv.

Andre viktige oppgaver for bibellesningen og forkynnelsen er å kalle til frelse, og kalle mennesker inn i Guds plan, og kalle til kamp mot fristelsene og kamp for rettferdigheten. Så kan vi få trøst av lesningen og forkynnelsen. Så gir lesningen og forkynnelsen tro og tillit til Gud. Vi kaller budskapet for det glade budskap, fordi det bringer glede og takknemlighet. Så bringer det lys i hverdagslivet, fordi vi lærer Guds gode vilje å kjenne, ordet gir oss kjærlighetens kraft til å la Guds vilje skje på jorden. Vi får råd og livshjelp når livet baller seg til for oss.

Altså: Bibellesningen og forkynnelsen gir oss frelse og kall, trøst og tro, glede, lys og livshjelp. Men i dag ber vi først og fremst om hjelp til å forstå livet som strømmer mot oss.

c. Er det plass til mitt liv i Bibelen?

Er det plass til livet mitt i Bibelen? For meg er dette et brennende spørsmål. Det er et personlig spørsmål, og det er en kolossal utfordring til meg som bibellærer i menigheten.

Er det plass til meg i Bibelen? Er det plass til den tragedie som har rammet vår familie? Jeg møter av og til mennesker som vemmes over alt det forferdelige som står i Det gamle testamente og i avsnittene om endetidens trengsler og dommen i Det nye testamente. For meg er det slik at når det står så mye forferdelig i Bibelen, så er det også plass til det forferdelige som har skjedd i mitt liv.

Dette er også en dirrende utfordring til meg som bibellærer. For meg er det skrekken dersom noen i menigheten skulle få sjokk når de åpner Bibelen. Tenk om noen skulle komme til meg og si: Jeg hadde aldri trodd at Bibelen var slik. Det er ikke dette jeg har hørt fra prekestolen!

Når mennesker har mistet troen i sine påkjenninger, når mennesker er blitt skuffet over Gud, da spør jeg: Hvilke forventninger har vi gitt dem? Det går jo ikke an å bli skuffet hvis en ikke har hatt forventninger!

• Forkynner vi en kristendom som bare passer for gode dager? Forkynner vi en Gud som bare er med i det gode?
• Eller forkynner vi en Gud med fingrene dypt nede i vår tilværelse, så han kjenner hver granat og hvert stikkende ord i sine håndflater, en Gud med sårete hender?

• Forkynner vi en Gud som gjør så godt han kan?
• Eller forkynner vi en Gud med all makt i himmel og på jord?

Prekentekst

Dagens prekentekst er leseteksten fra Det gamle testamente på 1. søndag i faste.

Vi leser fra 1. Mosebok, kapittel 2, vers 8 og 9 og hele kapittel 3:

(1. Håpet)

Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. ⁹ Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt. ¹⁰ En elv gikk ut fra Eden. Den vannet hagen og delte seg siden i fire grener. ¹¹ Den første heter Pisjon. ¹³ Den andre elven heter Gihon. ¹⁴ Den tredje elven heter Hiddekel. (Det er Tigris.) Og den fjerde elven er Eufrat. (Eufrat og Tigris renner gjennom dagens Irak!)

(2. Fristelse og fall)

^3,1 Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» ² Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. ³ Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» ⁴ Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! ⁵ Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» ⁶ Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste.

(3. Umiddelbare følger av fallet)

⁷ Da ble deres øyne åpnet, og de merket at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet. ⁸ Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. ⁹ Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» ¹⁰ Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» ¹¹ Da sa Gud: «Hvem har sagt deg at du er naken?

Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» ¹² Adam svarte: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.» ¹³ Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.»

(4. Guds foreløpige oppgjør)

¹⁴ Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. ¹⁵ Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» ¹⁶ Til kvinnen sa han: «Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.» ¹⁷ Og til Adam sa han: «Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. ¹⁸ Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. ¹⁹ Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.»

(5. Guds forholdsregler)

²⁰ Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever. ²¹ Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med. ²² Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!» ²³ Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. ²⁴ Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

1. Håpet - vår drøm og Guds virkelighet

La oss begynne med håpet!

Visst skal våren komme, visst skal verden bli ny!

Visst skal solen flomme fra en himmel uten sky!

Visst skal noen leke, visst skal noen le!

Visst skal barna klatre høyt i livets tre!

Eyvind Skeie

Gud plantet Livets tre i Edens hage. Det kunne menneskene fritt spise av, så livet ble fornyet om igjen og om igjen. Det går en bro fra de første kapitlene i Bibelen til de aller siste. En dag skal portene slås på vidt gap inn til livets tre, for alle som setter sitt håp til Jesus Kristus. Dette er vårt frydefulle håp. Da kan vi klatre i livets tre og spise av frukten, så livet blir fornyet, om igjen og om igjen.

Åp 2, 7 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis. ^{22, 2} Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. ^{22, 14} Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.

Like nært som Adam og Eva levde med Gud, like nært vil Gud leve med oss på den nye jorden:

Åp 21,3-4 Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. ⁴ Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.

Men hva med tiden i mellom?

Er det noe igjen av Guds bilde i oss mennesker? Er det noe igjen av skapelsen? Ja, om Gud ikke hadde fortsatt å skape, ville vi blitt til støv igjen, alle skapninger! (Job 34,14-15, Salme 90,3)

Apg 17,24 Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, ²⁵ det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting. ²⁷ Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. ²⁸ For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.

Gud lengter etter å gjenopprette det som var, - ja skape noe helt nytt. Guds lengsel har vi bevart i vår lengsel etter Gud.

Fork 3,11 Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.

«Du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.»

Fra åpningsavsnittet i Bekjennelser av Augustin (354-430)

2. Fristelse og fall

Vi har lest om slangen og hans fristelser, og tragedien som rammet vår verden da menneskene valgte fristerens vei i stedet for Guds vei. Fristeren er gjenkjennelig allerede i sin første tilnærming til menneskene. Vi kjenner teknikkene hans igjen i Jesu fristelsesberetning som vi leser 1. søndag i faste. Og vi kjenner teknikkene igjen i våre egne fristelser. Djevelen har fem teknikker: Han bruker list, han sår tvil, han gir oss halve sannheter, han baktaler Gud, og han fester øynene våre på det forbudte, så vi ikke ser noe annet.

1. Djevelen bruker list:

Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt.

Fristeren angrep Jesus på hans svakeste punkt, i hans svakeste øyeblikk. Han var utmattet etter førti dagers faste, og djevelen fristet ham til å gå den lettvinte veien, og bruke sin guddommelige makt på seg selv.

Våre svakeste punkter er landingsplasser for djevelen. Der setter han inn sine fristelser. Med usvikelig sporsans finner han våre svakheter og brist i vår personlighet. Der kiler han inn sine fristelser og forlokkelser. Han finner sine landingsplasser i et ustyrlig gemytt, en skarp tunge, i vår overlegenhet eller underlegenhet, sløvhet og konsentrasjonsvansker. (Se tillegget: Djevelens landingsplasser)

2. Djevelen sår tvil om Guds ord:

Slangen sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»

I møte med Jesus, skjemte ikke djevelen seg for å krydre fristelsene sine med bibelord. Måten han siterer på er en studie i å klippe bibelord ut av sin sammenheng. (Se preken for 1. søndag i faste 9.3.2003)

Djevelen vrir og vrenger på Guds ord. Den metoden har han brukt fra Adam og Evas tid, og han bruker samme teknikk i dag. Legg merke til hvordan han åpnet fristelses-angrepet mot Eva: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» (1 Mos 3,1) Djevelen sår tvil om Guds ord: Har Gud virkelig sagt? Kan det være slik?

Vi må ruste oss mot djevelen med samme våpen som Jesus brukte. «Det står også skrevet…» sa han. Vi må lære Bibelen så godt å kjenne at vi kan svare med samme mynt, med Guds eget ord. Som regel er det nok å lese verset før og verset like etterpå, for å avsløre hvordan folk vrenger på Guds ord.

3. Djevelen lyver med halve sannheter om konsekvensene,

Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø!

Djevelens løgner består av halve sannheter, slik at ingen kan ta ham for å lyve.

«Det er ikke så farlig!» er djevelens evangelium. «Dere kommer slett ikke til å dø,» sa han. Det er en halv sannhet, for de døde ikke med en gang. Men resten av sannheten er at de døde senere, fordi de ved syndefallet hentet døden inn i menneskelivet.

Djevelen sa: “Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet: dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.” Det er også en halv sannhet. Men resten av sannheten er at de ikke bare ville kjenne det onde. De ville bli fanget av det onde, og føre ulykke over menneskeslekten. Det er bare Gud som kan kjenne det onde uten å bli fanget av det.

4. Djevelen setter Gud i uheldig lys

Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.

Her bekrefter djevelen sitt navn. Djevel betyr baktaler og skittkaster. Djevelen baktaler Gud. Han får Gud til å høres urimelig ut. Djevelen trekker deg med til steder der Guds handlinger ser ubegripelige ut, og han fyrer opp under enhver tvil og forargelse. «Har Gud satt dere i denne hagen, og så får dere ikke røre noen ting?» Det er da helt urimelig!

Djevelen anklager ikke bare Gud. Han tar tak i alle mine nederlag og anklager meg til fortvilelse. Slik arbeider Satan for å så tvil om Guds vilje, for å for å flise opp vår tillit og tiltro til Gud.

5. Djevelen får oss til å feste blikket på det forbudte.

Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste.

Djevelen fikk Eva til å se bare det som er forbudt: «Får dere ikke lov til å spise av noe tre i hagen?» Kjenner du det igjen fra barna, når det er én ting vi må si nei til? Jeg får ikke lov til noen ting! - og så er det bare én ting de ikke får lov til.

Djevelen fester øynene våre der han vil ha oss. Det er skremmende det som står om Eva etter at djevelen har stilt sine uskyldige spørsmål:

1 Mos 3,6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på — et prektig tre, siden det kunne gi forstand.

Dette er djevelens fem teknikker: Han bruker list, han sår tvil, han gir oss halve sannheter, han baktaler Gud, og han fester øynene våre på det forbudte, så vi ikke ser noe annet.

NEI!

Jesus tok kraftig i for å bryte fristelsens fortryllelse. Og han lærte disiplene å ta kraftig i for å avbryte fristelsene.

Om ditt høyre øye lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kastes i helvete. Matt 5,29

Fristelsenes makt må vi ikke undervurdere. Derfor avsverger vi djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.

Da Jesus begynte på veien opp til Jerusalem, ville Peter få ham fra å gå den veien. Det stod mye på spill for Jesus. Hans frelsergjerning ville bli avlyst hvis han lyttet til Peters vennlige stemme. Det står mye på spill for oss også. Vår frelse vil bli avlyst om vi lytter til djevelens vennlige stemme. (Norsk Salmebok 445,2: etter vennens røst han hermer)

Djevelen er en sjelefiende som vil flise opp mine bånd til Gud. Han sår tvil inn i min tro, løgn inn i min tillit, baktalelser inn i min takknemlighet, motvilje inn i min tjeneste, likegyldighet inn i min gudsfrykt, og han sår fristelser inn i min kjærlighet.

Når båndene til Gud flises opp, da flises straks båndene mellom mennesker i stykker også. De første menneskene løp fra sin selvstendighet og sitt livsansvar, og begynte å unnskylde seg: De skyldte på hverandre og på Gud og på slangen. De la ansvaret et annet sted, - og ble handlingslammet. Våre reaksjonsmønstre i dag bekrefter urhistorien.

3. Umiddelbare følger av fallet

a. Skammen

Det er temmelig avslørende å se de umiddelbare konsekvenser av syndefallet i 1 Mos 3.

Det første som viste seg var skammen. Mennesket som Gud hadde skapt til å herske over fugler og dyr og fisker, - mennesket som Gud hadde satt til å verne og dyrke haven, - mennesket som Gud ga den tillit å få bestemme dyrenes navn, - dette frie og taleføre mennesket gjemte seg for Gud.

b. De tre grunnleggende unnskyldningene

Det andre som skjedde, var at mennesket begynte å unnskylde seg. De tre grunnleggende unnskyldningene ble tatt i bruk med en gang: «Kvinnen fristet meg» - «Kvinnen som du gav meg» - «Slangen fristet meg». Vi bekrefter syndefallet hver gang vi trekker oss unna ansvaret og unnskylder oss. (Rom 5,12 Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.)

1. «Kvinnen fristet meg!» sa Adam.

Og vi følger opp: «Jeg kunne ikke noe for det. Det var ikke min feil. Det var hun som sa... Han kom og... De sa at jeg måtte...»

Vi skal ikke skylde på andre! - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Det er fristerinnens ansvar at hun frister, og mitt ansvar at jeg gir etter. Jeg er også i stand til å friste andre, og har mitt ansvar for det.

2. «Kvinnen som du ga meg!» sa Adam.

Og vi følger opp: «Hvor er Gud der mennesker fritt driver overgrep og etnisk rensing?»

Vi skal ikke skylde på Gud! - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Det er mennesker som står for urettferdigheten. Dette er også vi troendes til, dersom vi vikler oss inn i urettferdighet! Dette må vi rydde opp i! Vi kan nok undres over at Gud ikke griper inn og stopper ondskapen, men ondskapen er vår, og Guds verdensstyre ligger langt over vår forstand. (Jes 55,8-9)

3. «Slangen fristet meg!» sa Eva.

Og vi følger opp: «Det er djevelen som er løs i krigen. Det er fordervsmaktene som rår. Vi blir ridd av demoniske styresmakter.»

Vi skal ikke skylde på djevelen. - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Alt dette er også vi troendes til, hvis vi vikler oss inn i urettferdige strukturer! Dette må vi rydde opp i.

Å skylde på andre og på Gud og på djevelen er å løpe fra ansvaret.

Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Jak 1,13-14

Unnskyldninger på fristelsens tre

I språket vårt har vi et hav av unnskyldninger: «Ingen er fullkommen! Alt flyter! Det er så mange tolkninger! Det er så vanskelig! Jeg får det ikke til! Jeg kan ikke noe for det! Når ingen andre er glad i meg, så må jeg være det selv! Gud kan da ikke være så stiv på det! Det er ikke så farlig! Det er lov å prøve seg! Alle andre gjør det! Jeg gjør meg ikke bedre enn jeg er! Pytt, pytt, en pølse i slaktetiden! Det du ikke vet, har du ikke vondt av! Har du lyst, har du lov! Litt må man da unne seg!»

På fristelsens tre henger alle disse unnskyldningene, og tusen andre. Det er bare å strekke seg opp og hente dem ned. Vi puster inn disse unnskyldningene som en klam tåke, og blir fort avhengige av dem.

NEI!

Jesus flerrer denne tåken med et gnistrende lys.

Hebr 4,12 Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. ¹³ Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.

«Herren din Gud skal du tilbe,» svarte Jesus djevelen, da han ble fristet i ørkenen, «og bare ham skal du tjene!»

Men så kommer ekkoet av alle unnskyldningene vi har lært oss, og bobler opp som motforestillinger: «Jammen, ingen kan vel tjene bare Gud. Ingen er jo fullkommen.» I møte med Jesus, hører vi hulheten i våre egne ord. Dette er ikke sannheter, men unnskyldninger. De er bare halvsannheter.

«I dag skal du være med meg i Paradis»

I påsken mediterer vi over Jesu syv ord på korset. Jesus andre ord på korset sa han til den ene forbryteren som var korsfestet sammen med ham:«I dag skal du være med meg i Paradis.» Det var eneste gang Jesus nevnte paradisets hage. Hvorfor snakket Jesus akkurat om Paradis til røveren på korset?

Kanskje snakket Jesus om paradiset fordi han møtte en røver som tok ansvar, til forskjell fra alle Adams og Evas unnskyldninger. “For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort,” sa røveren.

4. Guds foreløpige oppgjør

Adam, hvor er du?

Gud ropte på Adam for å få ham frem i lyset, og for at Adam selv skulle sette ord på hva som var skjedd. Han hørte på mannens og kvinnens unnskyldninger, og så trakk han både mannen og kvinnen og slangen til ansvar. Det går en klar linje fra Guds første oppgjør med alle tre parter, mannen og kvinnen og fristeren, og frem til dommens dag hvor alle parter skal stå til ansvar, både djevelen og hver enkelt mann og kvinne.

Domstegn og forgjengelighet

Til djevelen: Fiendskapet - den første spire til evangeliet

Til kvinnen: Fødselssmerter og ugreie i samlivet

Til mannen: Torner og tistler, ugress og strev for føden

5. Guds forholdsregler

Kampen mot det onde

1 Mos 3,15 Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.

1 Mos 4,6 Herren sa til Kain: Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? ⁷ Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.

Her kastes vi inn i livets kamp. Det er noe annet enn å sitte ved et skrivebord og diskutere om vi kan bli syndfrie eller ikke. Vi kalles til å være herre over synden, og ikke la den herske over oss.

Klær

Hos noen får paradislengselen spesielle utslag.

Noen av oss merker det spesielt på denne årstiden. Vi har sterke vårlengsler etter å stelle i hagen, og rydde vår egen avlegger av paradiset.

Hos noen er lengselen etter uskyldstilstanden ekstra sterk. Nudister og naturister lengter etter å gå nakne. (Jfr Tønsbergs Blad, Magasinet i går 22.3.03) Det spørs om mennesket utenfor paradiset er modne for nakenhet uten å fanges av sin grådighet.

1 Mos 3,21 Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med.

Forgjengelighet

²² Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!» ²³ Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden. ²⁴ Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.

Rom 5, 12 Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.

1 Mos 6, 3 Herren sa: Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene; for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år.

Sal 90, 10 Vår levetid er sytti år, eller åtti år når styrken er stor. Deres herlighet er strev og møye; snart er det slutt, vi flyr av sted.

Rom 8,20 For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, ²¹ for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. ²² Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. ²³ Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. (Se også 1 Kor 15,53-55)

Livstolkning

Beretningen om skapelsen og syndefallet er nøkkelberetninger til å tolke livet.

Om 14 dager er det en ny prekengudstjeneste. Da er temaet «Hvorfor feirer vi påske?» Og vi skal gå inn i en annen sentral tekst i Det gamle testamente. Kapittel 53 hos profeten Jesaja: «Han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.»

La oss be:

Herre Jesus Kristus, du holdt ut i alle fristelser og seiret i striden mot den onde. Lær oss i denne fastetid å leve i ditt ord, så den onde fiende ikke får makt over oss. Led oss, så vi følger

deg i forsakelse og tro, og gi oss kraft til å tjene deg av et helt hjerte, du som med Faderen og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Tillegg: Djevelens landingsplasser

Våre svakeste punkter er landingsplasser for djevelen. Der setter han inn sine fristelser. Med usvikelig sporsans finner han våre svakheter og brist i vår personlighet. Der kiler han inn sine fristelser og forlokkelser. Han finner sine landingsplasser i et ustyrlig gemytt, en skarp tunge, i vår overlegenhet eller underlegenhet, sløvhet og konsentrasjonsvansker.

· Han kan sette inn fristelsen i vår hang til ironi og spydigheter. Noen er født med en skarp tunge.

· I vonde og syke tanker som stanger på og vil frem.

· I misunnelse som gnager.

· I småløgner og fortielser, som graver dype hull mellom oss. Hull vi stadig må balansere mellom.

· I grådigheten og begjæret. Enten det gjelder andres eiendom eller det er seksualitet på villspor, i feil seng.

· Grådighet. Eiesyke. Berusende kjøpesyke. Se det niende og tiende bud.

· Selvopptatthet. Mange kjenner en daglig kvalme over seg selv: Jeg kan jo ikke gjøre noe uten å stikke meg frem, og lure på hvordan jeg tok meg ut for andre.

· Overlegenhet. Selv om en vet at en ikke har noen rett til å være dommer over andre, finner en alltid noe å kritisere, og vet at dette kunne jeg ha gjort mye bedre.

· Retthaveri. Det er noen som aldri kan gi seg. De står på lenge etter at de har skjønt at de tar feil, og klarer ikke å innrømme noe for andre.

· I underlegenheten og selvforakten.

· Baktalelse. En vet med seg selv at en flere ganger har forgiftet miljøet med en liten bemerkning. Og en har merket at baktalelse er en lettvint måte å skaffe seg venner, når en kan lage seg en felles fiende. (En av de uhyggeligste setningene i Det nye testamente er Luk 23,12: Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.)

· Det kan være mer dramatiske ting, som skjult og uoppgjort synd: mord, utroskap, tyveri, løgn, svik, falskneri. I kjølvannet av slike erfaringer, kommer ofte radikale påkjenninger for troen, med tvil og helt spesielle fristelser.

· Det kan være gamle synder, som ikke er bekjent og gjort opp skikkelig, som margstjeler en for frimodighet både overfor Gud og medmennesker. “De skulle bare visst hvordan jeg egentlig er!”

· Det kan være gudløshet og adspredelser, som en vet godt er så adspredende at hele personligheten spres for alle vinder. Det er ikke hold i oss lenger, verken til å tro eller å vende om. En har lagt seg til en livsstil hvor tvil og vantro har fri adgang, en har ingen hemninger på hva en ser eller leser og slipper all motløshet og utålmodighet inn på seg, - og ser at Guds-forholdet renner bort i grøfta.