Kapellan Harald Kaasa
Hammer, Nøtterøy
1. søndag i faste
Teie kirke
16. februar 1997 kl 11.00
295 Vår Gud
han er så fast en borg
1 MOS 2,8‑9.3,1‑19
SYNDEFALLET OG DOMMEN
110 Reis deg,
Herre, i ditt velde
HEBR 4,14‑16 PRØVET I ALT
109,1 Jesus,
lyft ditt ljose merke
‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑
MT 4,1‑11 JESUS BLIR
FRISTET
‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑
113 Du er
Guds Sønn, den sterke
951 Litaniet
733 Noen må
våke i verdens natt
NATTVERD
107 Den tro
som Jesus favner Ekstra: 445 Våk min
sjel
350,4‑6 Du nådens sol og sete
Kjære menighet! Nåde være
med deg og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Det er første søndag i faste
i dag, og det handler om Jesu fristelser og våre fristelser. Det handler om
Jesu svake punkter, og det handler om våre svake punkter, - og om hvordan
fristeren med usvikelig sporsans finner frem til de svakeste punktene både hos
Jesus og oss.
Når vi skal nærme oss våre svakeste punkter, og når vi
skal sette ord på djevelens strategier for å friste oss, er det nødvendig å ha
godt fotfeste. Derfor har vi sunget: Vår Gud han er så fast en borg. Der slås
det fast noe som mange tviler på i svake stunder: Gud er den absolutt
sterkeste. I forhold til djevelen er det klart: “Et Guds ord kan ham binde.” Og
når det gjelder vårt møte med djevelen, sang vi: “Vi frykter ei, vi med
oss har den som Guds sverd kan bruke.” Djevelen er farlig nok, men sammen med
Jesus kan vi være trygge!
Dette er så langt jeg kan se, den eneste søndag i
kirkeåret hvor prekenteksten handler om fristelse. Derfor må vi bruke dagen
godt. Det passer fint at menighetsrådet i dag innbyr til kirkekaffe, hvor vi
kan samtale om gudstjenesten og prekenen. Der er det lov å kommentere og stille
spørsmål. Dere som ønsker det kan få kopi av prekenen etterpå, slik at det
kanskje blir enklere å samtale.
Det finnes en preken på
denne dagen fra år 450, og der står det: “Se nå er en velbehagelig tid, da vi
erklærer alle synder krig, og alle dyders vekst!” (Leo) Det er sportslig
innstilling til fristelser!
La oss bøye oss for Gud, og
bekjenne våre synder!
Dette hellige evangelium står
skrevet hos evangelisten Matteus, i det fjerde kapitlet:
1 Jesus ble av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen. 2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.
3 Da kom
fristeren til ham og sa: "Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal
bli til brød!" 4 Jesus
svarte: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert
ord som kommer fra Guds munn."
5 Deretter tok
djevelen ham med til den hellige by og stilte ham på det ytterste hjørne av
tempelmuren 6 og sa:
"Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal
gi sine engler befaling om deg; de skal bære deg på hendene, så du ikke støter
foten mot noen stein." 7 Men Jesus svarte: "Det står også skrevet: Du skal ikke sette
Herren din Gud på prøve." 8 Så tok djevelen ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle
verdens riker og deres herlighet 9 og sa: "Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og
tilber meg." 10 Da sa Jesus
til ham: "Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du
tilbe, og bare ham skal du tjene."
11 Da forlot
djevelen ham, og engler kom og tjente ham.
Da jeg gikk på skolen,
syntes vi at denne teksten var veldig pussig. “Jesus fastet i førti dager og
førti netter, og så ble han til sist sulten.” Det er det som heter å
spore av. Her har vi en tekst som griper rett inn i noe av det mest plagsomme i
menneskelivet, og en tekst som har mulighet til å gi oss en styrke som vi alle
så sårt trenger. Og så sporer vi av i en pussighet før teksten er kommet i
gang.
Jeg er redd at dette er
ganske typisk for vår tids måte å møte Bibelen på. Når det er noe vi ikke
forstår, så er det selvsagt vår forstand som er riktig, og Bibelen som er
pussig. Dette ser ut til å være den
moderne måten å møte Bibelens ord på. På noen områder kan vi ikke begripe det
som står i Bibelen. Mange argumenterer på denne måten: “Jeg kan ikke begripe at
...”, “Det er meg komplett uforståelig at ...” Når slike talemåter glipper ut
av oss, er det god grunn til å spørre: “Er det et argument - eller er det en
innrømmelse?” Når det er noe i Bibelen jeg ikke kan begripe, er det da Bibelen
det er noe i veien med, eller er det min begripelsesevne det er noe i veien
med?
Jeg har lest en del om
faste, og jeg har prøvd såpass at jeg har litt erfaring. Å faste er å kutte ut
all mat, og drikke rikelig med vann. På grunn av kostholdet i Norge er det ikke
tilrådelig å faste mer enn maksimum 6-7 dager. Med det kostholdet som var på
Jesu tid, var det mulig å faste i 40 dager. Det er velkjent at etter 3-4 dager
forsvinner sult-følelsen, - det har jeg opplevd, så det vet jeg, - og så, for
de som kan holde på så lenge, melder sultfølelsen seg igjen etter 40 dager.
Javel, så sitter vi der da og har hatt det morsomt med
noe vi ikke har greie på: Etter førti dager ble Jesus til sist sulten. Men de
som har greie på det sier: Ja, akkurat sånn hadde vi det også etter førti
dager.
En kan lengte etter å smake ting, men sultfølelsen er
borte.
Dermed er vi midt inne i
dagens tekst. Den handler om måter å bruke Bibelen på. Djevelen er kløktig til
å bruke Bibelen. Og han er så dristig at det fryser nedover ryggen, når en
oppdager det. Til Jesus sa han:
Salme 91,11-13 Gud skal gi
sine engler befaling om å bevare deg. 12
De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.
Og så stopper han der! Men
hvordan lyder fortsettelsen? Jo:
13 På løve og orm skal du
trampe, ungløve og slange skal du trå under fot.
Dette sløyfer djevelen
selvfølgelig i sitt bibelsitat. Med domsordene over slangen i friskt minne, så
er slangens måte å plukke ut bibelsteder så frekk, at en kan miste pusten!
Domsordet over slangen lød slik: “Kvinnens ætt skal knuse ditt hode!”
Det er ikke for ingenting at at det har dannet seg et
ordtak av denne teksten. “Som Fanden leser Bibelen” sier vi når noen leser det
vi har skrevet, plukker det i stykker og tolker alt i verste mening.
Hva skal vi gjøre da, når
noen slår bibelord i bordet? Jo, Jesus viser oss hva vi skal gjøre. Vi skal
svare: “Det står også skrevet.” Det er en utfordring til å bli kjent med
Bibelen, og en utfordring til å bruke det vi har av bibelkunnskap, og la hele
Bibelen få komme til orde.
La oss ikke gjøre dette vanskeligere enn det er. Som
regel handler det ganske enkelt om å lese det som står like før og like etter
det som blir sitert.
Dette betyr selvsagt at også vi må være lydhøre, og
villige til å la oss korrigere, når noen kommer med bibelord som ikke vi har
hatt plass for i vår tro. Det er greit nok å ha noen kjerneord som vi stadig
kommer tilbake til. Men det utvalget vi har, må tåle å møte hele
Bibelen. Det må være representativt. F eks er “den lille bibel” i Joh 3,16, og
Åp 3,20 “Se, jeg står for døren og banker” kjerneord som tåler dette møtet. Men
ord som “Gud er kjærlighet” (1 Joh 4,8) blir for smalt, likeså “Hva du vil at
andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem” (Matt 7,12). Vi må ha noe med
om Jesus og frelsen.
Djevelen vrir og vrenger på
Guds ord. Den metoden har han brukt fra Adam og Evas tid. Har du lagt merke til
hvordan han åpner fristelses-angrepet mot Eva: “Har Gud virkelig sagt at dere
ikke skal spise av noe tre i hagen?” (1 Mos 3,1) Kan du tenke deg noe mer
utspekulert?
1. For det første sår han
tvil om Guds ord: Har Gud virkelig sagt? Kan det være slik?
2. For det andre fremstiller
han Gud som urimelig: Har Gud satt dere i denne hagen, og så får dere ikke røre
noen ting? Det er da helt urimelig!
3. For det tredje får han
Eva til å se bare det som er forbudt: Skal dere ikke spise av noe tre i
hagen? Kjenner du det igjen fra barna, når det er én ting vi må si nei til? Jeg
får ikke lov til noen ting! - og så er det bare én ting de ikke får lov
til.
Og så følger djevelen opp
med å lyve. Djevelens løgner består av halve sannheter, slik at ingen kan ta
ham for å lyve.
Det er ikke så farlig! “Dere kommer slett ikke til å
dø,” sa han. Det er en halv sannhet, for de døde ikke med en gang. Resten av
sannheten er at de døde senere, fordi de ved syndefallet hentet døden inn i
menneskelivet.
Djevelen sa: “Gud vet at den dagen dere spiser av
frukten, vil deres øyne bli åpnet: dere vil bli som Gud og kjenne godt og
ondt.” Det er også en halv sannhet. Resten av sannheten er at de ikke bare
ville kjenne det onde. De ville bli fanget av det onde, og føre ulykke
over menneskeslekten.
Slik arbeider Satan for å så
tvil om Guds vilje, for å for å flise opp vår tiltro til Gud, og for å feste
øynene våre der han vil ha oss. Det er skremmende hvordan det står om Eva etter
at djevelen har stilt sine uskyldige spørsmål:
1 Mos 3,6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt
å spise av og herlig å se på — et prektig tre, siden det kunne gi
forstand.
Det står ikke i ett
menneskes makt å avsløre alle djevelens strategier. Vi trenger hjelp av
hverandre til å samle flere og flere sider av Guds ord. Det er ikke for ingen
ting menigheten formanes til å “la Kristi ord få rikelig plass hos dere!” Kol
3,16.
En annen side ved djevelens
fristelser, er at han med usvikelig sporsans finner frem til våre svakeste
punkter.
Djevelen satte inn sitt angrep på Jesus der han var mest
sårbar. Jesus stod ved begynnelsen av sin gjerning. Det var et kritisk punkt i
frelseshistorien. Jødene, som hadde Guds ord og Guds lov som sin store
stolthet, de skulle nå få møte Guds Sønn. Da ville det vise seg om det var Guds
ord eller stoltheten som var viktigst for dem. Det ville ikke være rart om
Jesus var nervøs for hvordan det ville gå, både for folkets del, som Gud hadde
satset så mye på, og for sin egen del - vi leser jo om hvor redd han var for å
dø.
(Luk 22,44 Og
han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper
til jorden.)
Djevelen viste Jesus noen
snarveier til målet:
- Jesus kunne få slutt på
fasten med et raskt lite brødunder. Han er jo ikke Guds Sønn for ingenting, er
han vel?
- Jesus kunne tilkalle
englehjelp med et mirakel midt i Jerusalem, den hellige by. Tenk å kaste seg ut
for tempelmuren, der det alltid krydde av folk. Er det ikke akkurat i den byen
at Guds Sønn skal vise sin makt og herlighet?
- Jesus kunne oppnå makt
over alle verdens riker, ved ganske enkelt å bøye seg for djevelen. Skulle ikke
Guds Sønn få all makt i himmel og på jord, kanskje? Hvis han gjorde som
djevelen sa, da kunne han få få ordnet det i en håndvending! Hadde ikke det
vært greit, da? - å slippe alt strevet i påsken!
Og slik har vi vel erfart én
etter én av oss. Djevelen går med usvikelig sporsans rett på våre aller
svakeste punkter. Han pirker stadig borti det vi er svake for, og hekter øynene
våre fast der han vil ha oss.
Men samtidig er det også slik at mange opplever dette
forskjellig. Noen opplever livet som en daglig, fortvilet kamp med seg selv,
sine fristelser og djevelens angrep. Mens andre synes å ha mer fred og harmoni.
Hvorfor dette er så forskjellig, er det ikke lett å svare på. Men hver av oss
har i hvert fall ansvar for å bære sin egen byrde, og å søke hjelp i
fellesskapet og hos Gud.
Det kan være så mange
landingsplasser for djevelens fristelser.
- Ironi - spydigheter, en
skarp tunge.
- Vonde tanker som stanger
på og vil frem.
- Misunnelse som gnager.
- Småløgner og fortielser,
som graver dype hull mellom oss. Hull vi stadig må balansere mellom.
- Begjær. Enten det gjelder andres eiendom eller det er
seksualitet på villspor, i feil seng.
- Selvopptatthet. Mange
kjenner en daglig kvalme over seg selv: Jeg kan jo ikke gjøre noe uten å stikke
meg frem, og lure på hvordan jeg tok meg ut for andre.
- Overlegenhet. Selv om en
vet at en ikke har noen rett til å være dommer over andre, finner en alltid noe
å kritisere, og vet at dette kunne jeg ha gjort mye bedre.
- Baktalelse. En vet med seg
selv at at en flere ganger har forgiftet miljøet med en liten bemerkning. Og en
har merket at baktalelse er en lettvint måte å skaffe seg venner, når en kan
lage seg en felles fiende. (En av de uhyggeligste setningene i Det nye testamente
er Luk 23,12: Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de
ligget i fiendskap med hverandre.)
- Retthaveri. Det er noen
som aldri kan gi seg. De står på lenge etter at de har skjønt at de tar feil,
og klarer ikke å innrømme noe for andre.
- Havesyke. Eiesyke.
Berusende kjøpesyke.
Det kan være mer dramatiske
ting, som skjult og uoppgjort synd: mord, utroskap, tyveri, løgn, svik,
falskneri. I kjølvannet av slike erfaringer, kommer ofte radikale påkjenninger
for troen, med tvil og helt spesielle fristelser.
Det kan være gamle synder,
som ikke er bekjent og gjort opp skikkelig, som margstjeler en for frimodighet
både overfor Gud og medmennesker. “De skulle bare visst hvordan jeg egentlig
er!”
Det kan være gudløshet og
adspredelser, som en vet godt er så adspredende at hele personligheten spres
for alle vinder. Det er ikke hold i oss lenger, verken til å tro eller å vende
om. En har lagt seg til en livsstil hvor tvil og vantro har fri adgang, en har ingen
hemninger på hva en ser eller leser og slipper all motløshet og utålmodighet
inn på seg, - og ser at Guds-forholdet renner bort i grøfta.
Og så, når djevelen har
funnet sine landingsplasser hos oss, forer han oss med halve sannheter og
unnskyldninger, så det skal bli lett og naturlig for oss å gjøre det vi har
lyst til:
- Det er ikke så farlig!
- Ingen er fullkommen!
- Det er menneskelig å feile!
- Er jeg min brors vokter?
- Litt må man da unne seg.
- Det er så mange tolkninger.
- Det er så vanskelig.
- Jeg vet ikke hva jeg skal tro.
- Gud kan da ikke være så stiv på det!
- Pytt, pytt! En pølse i slaktetiden.
- Jeg er i hvert fall ikke en hykler.
- Alle andre gjør det.
- Det du ikke vet har du ikke vondt av.
- Det er lov å prøve seg!
På fristelsens tre henger
disse unnskyldningene, og tusen andre. De henger rett over oss, Det er bare å
hente dem ned. Alle andre bruker dem også. Og så pynter vi unnskyldningene med
et smil, et skuldertrekk, og litt vond samvittighet for sikkerhets skyld. Det
er visst blitt sånn at bare vi har litt vond samvittighet, så kan vi tillate
oss hva som helst!
NEI!
Jesus flerrer denne
tåken med et gnistrende lys.
Hebr 4,12 Guds ord er levende og virkekraftig og
skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og
ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. 13 Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger
nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.
“Herren din Gud skal du
tilbe, og bare ham skal du tjene!”
Men så kommer ekkoet av alle
unnskyldningene vi har lært oss, og bobler opp som motforestillinger: “Jammen,
ingen kan vel tjene bare Gud. Ingen er jo fullkommen.” I møte med Jesus, hører
vi hulheten i våre egne ord. De er ikke sannheter, men unnskyldninger. De er
bare halvsannheter.
Tenk på Kains protest, da
Gud kalte ham til ansvar? (1 Mos 2,3-16) “Hvor er din bror Abel?” spurte
Herren. “Jeg vet ikke!” sa Kain. Det er jo det vi svarer når vi ikke vil
svare. “ Skal jeg vokte min bror?” I dag bruker vi Kains ord for å vise at vi
ikke legger oss opp i det vi ikke har noe med: “Er jeg min brors vokter?” Men
hva lå bak Kains ord? Var det respekt for brorens privatliv? Nei, han hadde
akkurat drept broren sin! “Er jeg min brors vokter?” Kan du tenke deg et verre
hykleri? Det stinker av disse ordene!
Jeg skal nevne tre
utfordringer til slutt:
Alle mennesker utfordres til
å reise seg mot fristelsene.
Herren hadde talt tydelig
til Kain:
1 Mos 4,6 "Hvorfor stirrer du ned for deg? 7 Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du
løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren.
Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den."
Dette er utfordringen som
går til oss i dag, akkurat som den gikk til Kain den gangen: “Synden ligger på
lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.”
Den kampen er vi kastet ut i, alle mennesker. Vi kan ikke unnskylde oss med at
vi ikke får det til likevel. Vi har ikke lov å slutte å kjempe!
Det ligger en hemmelighet i
Jesu siste svar til djevelen: “Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal
du tjene.” (v 11) Tjeneste.
Hvis hovedoppmerksomheten i kristenlivet ditt består i
kamp mot personlige synder, da er det et alvorlig spørsmål om du er i tjeneste,
om du er der i Jesu følge hvor Jesus vil ha deg. Å være opptatt med det Jesus
er opptatt med, nemlig å bringe evangeliet ut til naboer og andre folkeslag, -
det er det beste middel mot selvopptatthet og syndeopptatthet, - selv om vi
ikke er helt spart for fristelser noe sted.
Gud har gitt oss en vi kan
ha med oss, en som kan stå sammen med oss.
Hebr 2,18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han
hjelpe dem som fristes.
Så derfor kjære venner! La
oss feste blikket et helt annet sted enn der djevelen vil vi skal feste det:
Hebr 12,1 La oss legge bort
alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp
som er lagt opp for oss, 2 med blikket
festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede
han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han
satt seg på høyre side av Guds trone. 3
Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke
blir trette og motløse.
Ære være Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra evighet og til
evighet. Amen.
Alle Jesu sitater fra Det gamle testamente er hentet
fra 5 Mos 6-8. Der formanes folket etter de førti årene i ørkenen.
1 Jesus ble så
av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen.
Hebr 2,18
Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.
Hebr 4,15 For
vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet,
men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
5 Mos 8,2 Kom
i hu hvordan Herren din Gud førte deg hele veien disse førti år i ørkenen,
fordi han ville ydmyke deg og prøve deg for å få vite hva som bodde i ditt
hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat
som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at
mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens
munn.
5 Mos 8,15 Han
ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen, hvor det var giftslanger og
skorpioner, gjennom et uttørret land hvor det ikke var vann. Og av harde
fjellet lot han vann strømme fram for deg. 16
Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent
til. Det gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til
slutt.
2 Han fastet i
førti dager og førti netter og ble til sist sulten.
2 Mos 34,28
Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken
mat eller drikke. Og Herren skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene.
1 Kong 19,8 Da
stod Elia opp og spiste og drakk. Og styrket av maten gikk han førti dager og
førti netter, til han kom til Guds fjell, Horeb.
3 Da kom
fristeren til ham og sa: "Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal
bli til brød!"
Matt 27,40
"Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager!
Frels nå deg selv, hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset!"
4 Jesus
svarte: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert
ord som kommer fra Guds munn."
5 Mos 8,3 Han
ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller
dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever
bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Joh 4,34 Men
Jesus sa til dem: "Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og
fullføre hans verk.
5 Deretter tok
djevelen ham med til den hellige by og stilte ham på det ytterste hjørne av
tempelmuren
6 og sa:
"Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal
gi sine engler befaling om deg; de skal bære deg på hendene, så du ikke støter
foten mot noen stein."
Salme 91,11-13
For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier.
12 De skal bære deg på hendene, så du
ikke støter foten mot noen stein. 13
På løve og orm skal du trampe, ungløve og slange skal du trå under fot. (Dette
sløyfer djevelen i sitt bibelsitat!)
1 Mos 3,14 Da
sa Herren Gud til slangen: "Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor
alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine
dager. 15 Jeg vil sette fiendskap
mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt
hode, men du skal hogge den i hælen."
7 Men Jesus
svarte: "Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på
prøve."
5 Mos 6,16
Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik som dere gjorde ved
Massa.
2 Mos 17,2
Derfor trettet folket med Moses og sa: "Gi oss vann, så vi får
drikke!" Moses svarte: "Hvorfor tretter dere med meg? Hvorfor setter
dere Herren på prøve?" 7 Dette
stedet kalte de siden Massa og Meriba. For der trettet israelittene med Moses,
og der satte de Herren på prøve da de sa: "Er Herren iblant oss eller
ikke?"
8 Så tok djevelen
ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres
herlighet
9 og sa:
"Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg."
10 Da sa Jesus
til ham: "Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du
tilbe, og bare ham skal du tjene."
Matt 16,23 Men
Jesus snudde seg og sa til Peter: "Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til
fall. Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker
vil."
5 Mos 6,13
Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal
du sverge.
11 Da forlot
djevelen ham, og engler kom og tjente ham.
Hebr 1,14 Er
ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for
dem som skal få frelsen?