Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

1. søndag i faste

Teie kirke

16. februar 1997 kl 11.00

Salmer

 

             295     Vår Gud han er så fast en borg            

                                      1 MOS 2,8‑9.3,1‑19 SYNDEFALLET OG DOMMEN

             110     Reis deg, Herre, i ditt velde              

                                      HEBR 4,14‑16 PRØVET I ALT

             109,1   Jesus, lyft ditt ljose merke              

             ‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑

                                      MT 4,1‑11 JESUS BLIR FRISTET

             ‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑‑

             113     Du er Guds Sønn, den sterke               

             951     Litaniet

             733     Noen må våke i verdens natt               

                                      NATTVERD

             107     Den tro som Jesus favner     Ekstra: 445 Våk min sjel

             350,4‑6 Du nådens sol og sete                     

 

Inngang

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

 

Det er første søndag i faste i dag, og det handler om Jesu fristelser og våre fristelser. Det handler om Jesu svake punkter, og det handler om våre svake punkter, - og om hvordan fristeren med usvikelig sporsans finner frem til de svakeste punktene både hos Jesus og oss.

             Når vi skal nærme oss våre svakeste punkter, og når vi skal sette ord på djevelens strategier for å friste oss, er det nødvendig å ha godt fotfeste. Derfor har vi sunget: Vår Gud han er så fast en borg. Der slås det fast noe som mange tviler på i svake stunder: Gud er den absolutt sterkeste. I forhold til djevelen er det klart: “Et Guds ord kan ham binde.” Og når det gjelder vårt møte med djevelen, sang vi: “Vi frykter ei, vi med oss har den som Guds sverd kan bruke.” Djevelen er farlig nok, men sammen med Jesus kan vi være trygge!

             Dette er så langt jeg kan se, den eneste søndag i kirkeåret hvor prekenteksten handler om fristelse. Derfor må vi bruke dagen godt. Det passer fint at menighetsrådet i dag innbyr til kirkekaffe, hvor vi kan samtale om gudstjenesten og prekenen. Der er det lov å kommentere og stille spørsmål. Dere som ønsker det kan få kopi av prekenen etterpå, slik at det kanskje blir enklere å samtale.

 

Det finnes en preken på denne dagen fra år 450, og der står det: “Se nå er en velbehagelig tid, da vi erklærer alle synder krig, og alle dyders vekst!” (Leo) Det er sportslig innstilling til fristelser!

 

La oss bøye oss for Gud, og bekjenne våre synder!

Preken

Tekstlesning

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus, i det fjerde kapitlet:

 

1  Jesus ble av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen. 2  Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.

            3  Da kom fristeren til ham og sa: "Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!" 4  Jesus svarte: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn."

            5  Deretter tok djevelen ham med til den hellige by og stilte ham på det ytterste hjørne av tempelmuren 6  og sa: "Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg; de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein." 7  Men Jesus svarte: "Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve." 8  Så tok djevelen ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet 9  og sa: "Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg." 10  Da sa Jesus til ham: "Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene."

            11  Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.

Å spore av

Da jeg gikk på skolen, syntes vi at denne teksten var veldig pussig. “Jesus fastet i førti dager og førti netter, og så ble han til sist sulten.” Det er det som heter å spore av. Her har vi en tekst som griper rett inn i noe av det mest plagsomme i menneskelivet, og en tekst som har mulighet til å gi oss en styrke som vi alle så sårt trenger. Og så sporer vi av i en pussighet før teksten er kommet i gang.

Argument eller innrømmelse?

Jeg er redd at dette er ganske typisk for vår tids måte å møte Bibelen på. Når det er noe vi ikke forstår, så er det selvsagt vår forstand som er riktig, og Bibelen som er pussig. Dette ser ut til å være  den moderne måten å møte Bibelens ord på. På noen områder kan vi ikke begripe det som står i Bibelen. Mange argumenterer på denne måten: “Jeg kan ikke begripe at ...”, “Det er meg komplett uforståelig at ...” Når slike talemåter glipper ut av oss, er det god grunn til å spørre: “Er det et argument - eller er det en innrømmelse?” Når det er noe i Bibelen jeg ikke kan begripe, er det da Bibelen det er noe i veien med, eller er det min begripelsesevne det er noe i veien med?

Det er sånn det er!

Jeg har lest en del om faste, og jeg har prøvd såpass at jeg har litt erfaring. Å faste er å kutte ut all mat, og drikke rikelig med vann. På grunn av kostholdet i Norge er det ikke tilrådelig å faste mer enn maksimum 6-7 dager. Med det kostholdet som var på Jesu tid, var det mulig å faste i 40 dager. Det er velkjent at etter 3-4 dager forsvinner sult-følelsen, - det har jeg opplevd, så det vet jeg, - og så, for de som kan holde på så lenge, melder sultfølelsen seg igjen etter 40 dager.

             Javel, så sitter vi der da og har hatt det morsomt med noe vi ikke har greie på: Etter førti dager ble Jesus til sist sulten. Men de som har greie på det sier: Ja, akkurat sånn hadde vi det også etter førti dager.

             En kan lengte etter å smake ting, men sultfølelsen er borte.

Som fanden leser bibelen

Dermed er vi midt inne i dagens tekst. Den handler om måter å bruke Bibelen på. Djevelen er kløktig til å bruke Bibelen. Og han er så dristig at det fryser nedover ryggen, når en oppdager det. Til Jesus sa han:

Salme 91,11-13 Gud skal gi sine engler befaling om å bevare deg. 12  De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.

Og så stopper han der! Men hvordan lyder fortsettelsen? Jo:

13 På løve og orm skal du trampe, ungløve og slange skal du trå under fot.

Dette sløyfer djevelen selvfølgelig i sitt bibelsitat. Med domsordene over slangen i friskt minne, så er slangens måte å plukke ut bibelsteder så frekk, at en kan miste pusten! Domsordet over slangen lød slik: “Kvinnens ætt skal knuse ditt hode!”

             Det er ikke for ingenting at at det har dannet seg et ordtak av denne teksten. “Som Fanden leser Bibelen” sier vi når noen leser det vi har skrevet, plukker det i stykker og tolker alt i verste mening.

Det står også skrevet!

Hva skal vi gjøre da, når noen slår bibelord i bordet? Jo, Jesus viser oss hva vi skal gjøre. Vi skal svare: “Det står også skrevet.” Det er en utfordring til å bli kjent med Bibelen, og en utfordring til å bruke det vi har av bibelkunnskap, og la hele Bibelen få komme til orde.

             La oss ikke gjøre dette vanskeligere enn det er. Som regel handler det ganske enkelt om å lese det som står like før og like etter det som blir sitert.

             Dette betyr selvsagt at også vi må være lydhøre, og villige til å la oss korrigere, når noen kommer med bibelord som ikke vi har hatt plass for i vår tro. Det er greit nok å ha noen kjerneord som vi stadig kommer tilbake til. Men det utvalget vi har, må tåle å møte hele Bibelen. Det må være representativt. F eks er “den lille bibel” i Joh 3,16, og Åp 3,20 “Se, jeg står for døren og banker” kjerneord som tåler dette møtet. Men ord som “Gud er kjærlighet” (1 Joh 4,8) blir for smalt, likeså “Hva du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem” (Matt 7,12). Vi må ha noe med om Jesus og frelsen.

Har gud virkelig sagt?

Djevelen vrir og vrenger på Guds ord. Den metoden har han brukt fra Adam og Evas tid. Har du lagt merke til hvordan han åpner fristelses-angrepet mot Eva: “Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?” (1 Mos 3,1) Kan du tenke deg noe mer utspekulert?

1. For det første sår han tvil om Guds ord: Har Gud virkelig sagt? Kan det være slik?

2. For det andre fremstiller han Gud som urimelig: Har Gud satt dere i denne hagen, og så får dere ikke røre noen ting? Det er da helt urimelig!

3. For det tredje får han Eva til å se bare det som er forbudt: Skal dere ikke spise av noe tre i hagen? Kjenner du det igjen fra barna, når det er én ting vi må si nei til? Jeg får ikke lov til noen ting! - og så er det bare én ting de ikke får lov til.

To halve sannheter er én løgn

Og så følger djevelen opp med å lyve. Djevelens løgner består av halve sannheter, slik at ingen kan ta ham for å lyve.

             Det er ikke så farlig! “Dere kommer slett ikke til å dø,” sa han. Det er en halv sannhet, for de døde ikke med en gang. Resten av sannheten er at de døde senere, fordi de ved syndefallet hentet døden inn i menneskelivet.

             Djevelen sa: “Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet: dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.” Det er også en halv sannhet. Resten av sannheten er at de ikke bare ville kjenne det onde. De ville bli fanget av det onde, og føre ulykke over menneskeslekten.

 

Slik arbeider Satan for å så tvil om Guds vilje, for å for å flise opp vår tiltro til Gud, og for å feste øynene våre der han vil ha oss. Det er skremmende hvordan det står om Eva etter at djevelen har stilt sine uskyldige spørsmål:

1 Mos 3,6  Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på — et prektig tre, siden det kunne gi forstand.

Det står ikke i ett menneskes makt å avsløre alle djevelens strategier. Vi trenger hjelp av hverandre til å samle flere og flere sider av Guds ord. Det er ikke for ingen ting menigheten formanes til å “la Kristi ord få rikelig plass hos dere!” Kol 3,16.

Jesu svake punkter

En annen side ved djevelens fristelser, er at han med usvikelig sporsans finner frem til våre svakeste punkter.

             Djevelen satte inn sitt angrep på Jesus der han var mest sårbar. Jesus stod ved begynnelsen av sin gjerning. Det var et kritisk punkt i frelseshistorien. Jødene, som hadde Guds ord og Guds lov som sin store stolthet, de skulle nå få møte Guds Sønn. Da ville det vise seg om det var Guds ord eller stoltheten som var viktigst for dem. Det ville ikke være rart om Jesus var nervøs for hvordan det ville gå, både for folkets del, som Gud hadde satset så mye på, og for sin egen del - vi leser jo om hvor redd han var for å dø.

             (Luk 22,44  Og han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper til jorden.)

 

Djevelen viste Jesus noen snarveier til målet:

- Jesus kunne få slutt på fasten med et raskt lite brødunder. Han er jo ikke Guds Sønn for ingenting, er han vel?

- Jesus kunne tilkalle englehjelp med et mirakel midt i Jerusalem, den hellige by. Tenk å kaste seg ut for tempelmuren, der det alltid krydde av folk. Er det ikke akkurat i den byen at Guds Sønn skal vise sin makt og herlighet?

- Jesus kunne oppnå makt over alle verdens riker, ved ganske enkelt å bøye seg for djevelen. Skulle ikke Guds Sønn få all makt i himmel og på jord, kanskje? Hvis han gjorde som djevelen sa, da kunne han få få ordnet det i en håndvending! Hadde ikke det vært greit, da? - å slippe alt strevet i påsken!

Våre svake punkter

Og slik har vi vel erfart én etter én av oss. Djevelen går med usvikelig sporsans rett på våre aller svakeste punkter. Han pirker stadig borti det vi er svake for, og hekter øynene våre fast der han vil ha oss.

             Men samtidig er det også slik at mange opplever dette forskjellig. Noen opplever livet som en daglig, fortvilet kamp med seg selv, sine fristelser og djevelens angrep. Mens andre synes å ha mer fred og harmoni. Hvorfor dette er så forskjellig, er det ikke lett å svare på. Men hver av oss har i hvert fall ansvar for å bære sin egen byrde, og å søke hjelp i fellesskapet og hos Gud.

 

Det kan være så mange landingsplasser for djevelens fristelser.

- Ironi - spydigheter, en skarp tunge.

- Vonde tanker som stanger på og vil frem.

- Misunnelse som gnager.

- Småløgner og fortielser, som graver dype hull mellom oss. Hull vi stadig må balansere mellom.

             - Begjær. Enten det gjelder andres eiendom eller det er seksualitet på villspor, i feil seng.

- Selvopptatthet. Mange kjenner en daglig kvalme over seg selv: Jeg kan jo ikke gjøre noe uten å stikke meg frem, og lure på hvordan jeg tok meg ut for andre.

- Overlegenhet. Selv om en vet at en ikke har noen rett til å være dommer over andre, finner en alltid noe å kritisere, og vet at dette kunne jeg ha gjort mye bedre.

- Baktalelse. En vet med seg selv at at en flere ganger har forgiftet miljøet med en liten bemerkning. Og en har merket at baktalelse er en lettvint måte å skaffe seg venner, når en kan lage seg en felles fiende. (En av de uhyggeligste setningene i Det nye testamente er Luk 23,12: Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.)

- Retthaveri. Det er noen som aldri kan gi seg. De står på lenge etter at de har skjønt at de tar feil, og klarer ikke å innrømme noe for andre.

- Havesyke. Eiesyke. Berusende kjøpesyke.

 

Det kan være mer dramatiske ting, som skjult og uoppgjort synd: mord, utroskap, tyveri, løgn, svik, falskneri. I kjølvannet av slike erfaringer, kommer ofte radikale påkjenninger for troen, med tvil og helt spesielle fristelser.

 

Det kan være gamle synder, som ikke er bekjent og gjort opp skikkelig, som margstjeler en for frimodighet både overfor Gud og medmennesker. “De skulle bare visst hvordan jeg egentlig er!”

 

Det kan være gudløshet og adspredelser, som en vet godt er så adspredende at hele personligheten spres for alle vinder. Det er ikke hold i oss lenger, verken til å tro eller å vende om. En har lagt seg til en livsstil hvor tvil og vantro har fri adgang, en har ingen hemninger på hva en ser eller leser og slipper all motløshet og utålmodighet inn på seg, - og ser at Guds-forholdet renner bort i grøfta.

En overflod av unnskyldninger

Og så, når djevelen har funnet sine landingsplasser hos oss, forer han oss med halve sannheter og unnskyldninger, så det skal bli lett og naturlig for oss å gjøre det vi har lyst til:

             - Det er ikke så farlig!

             - Ingen er fullkommen!

             - Det er menneskelig å feile!

             - Er jeg min brors vokter?

             - Litt må man da unne seg.

             - Det er så mange tolkninger.

             - Det er så vanskelig.

             - Jeg vet ikke hva jeg skal tro.

             - Gud kan da ikke være så stiv på det!

             - Pytt, pytt! En pølse i slaktetiden.

             - Jeg er i hvert fall ikke en hykler.

             - Alle andre gjør det.

             - Det du ikke vet har du ikke vondt av.

             - Det er lov å prøve seg!

På fristelsens tre henger disse unnskyldningene, og tusen andre. De henger rett over oss, Det er bare å hente dem ned. Alle andre bruker dem også. Og så pynter vi unnskyldningene med et smil, et skuldertrekk, og litt vond samvittighet for sikkerhets skyld. Det er visst blitt sånn at bare vi har litt vond samvittighet, så kan vi tillate oss hva som helst!

 

NEI!

Jesus flerrer denne tåken med et gnistrende lys.

Hebr 4,12  Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. 13  Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.

“Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene!”

 

Men så kommer ekkoet av alle unnskyldningene vi har lært oss, og bobler opp som motforestillinger: “Jammen, ingen kan vel tjene bare Gud. Ingen er jo fullkommen.” I møte med Jesus, hører vi hulheten i våre egne ord. De er ikke sannheter, men unnskyldninger. De er bare halvsannheter.

Er jeg min brors vokter?

Tenk på Kains protest, da Gud kalte ham til ansvar? (1 Mos 2,3-16) “Hvor er din bror Abel?” spurte Herren. “Jeg vet ikke!” sa Kain. Det er jo det vi svarer når vi ikke vil svare. “ Skal jeg vokte min bror?” I dag bruker vi Kains ord for å vise at vi ikke legger oss opp i det vi ikke har noe med: “Er jeg min brors vokter?” Men hva lå bak Kains ord? Var det respekt for brorens privatliv? Nei, han hadde akkurat drept broren sin! “Er jeg min brors vokter?” Kan du tenke deg et verre hykleri? Det stinker av disse ordene!

I bibelen får vi utfordringer til å møte fristelsene

Jeg skal nevne tre utfordringer til slutt:

1. Alle mennesker har fristelser de skal kjempe med

Alle mennesker utfordres til å reise seg mot fristelsene.

 

Herren hadde talt tydelig til Kain:

1 Mos 4,6  "Hvorfor stirrer du ned for deg? 7  Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den."

 

Dette er utfordringen som går til oss i dag, akkurat som den gikk til Kain den gangen: “Synden ligger på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.” Den kampen er vi kastet ut i, alle mennesker. Vi kan ikke unnskylde oss med at vi ikke får det til likevel. Vi har ikke lov å slutte å kjempe!

2. Jesus retter øynene våre en annen vei

Det ligger en hemmelighet i Jesu siste svar til djevelen: “Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.” (v 11) Tjeneste.

             Hvis hovedoppmerksomheten i kristenlivet ditt består i kamp mot personlige synder, da er det et alvorlig spørsmål om du er i tjeneste, om du er der i Jesu følge hvor Jesus vil ha deg. Å være opptatt med det Jesus er opptatt med, nemlig å bringe evangeliet ut til naboer og andre folkeslag, - det er det beste middel mot selvopptatthet og syndeopptatthet, - selv om vi ikke er helt spart for fristelser noe sted.

3. Vi har en hjelper!

Gud har gitt oss en vi kan ha med oss, en som kan stå sammen med oss.

Hebr 2,18  Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.

Avslutning

Så derfor kjære venner! La oss feste blikket et helt annet sted enn der djevelen vil vi skal feste det:

Hebr 12,1 La oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, 2  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3  Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.


Henvisninger til Matt 4,1-11

Alle Jesu sitater fra Det gamle testamente er hentet fra 5 Mos 6-8. Der formanes folket etter de førti årene i ørkenen.

1  Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen.

Hebr 2,18  Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.

Hebr 4,15  For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

5 Mos 8,2  Kom i hu hvordan Herren din Gud førte deg hele veien disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg for å få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. 3  Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

5 Mos 8,15  Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen, hvor det var giftslanger og skorpioner, gjennom et uttørret land hvor det ikke var vann. Og av harde fjellet lot han vann strømme fram for deg. 16  Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Det gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt.

2  Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.

2 Mos 34,28  Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og Herren skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene.

1 Kong 19,8  Da stod Elia opp og spiste og drakk. Og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds fjell, Horeb.

3  Da kom fristeren til ham og sa: "Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!"

Matt 27,40  "Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels nå deg selv, hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset!"

4  Jesus svarte: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn."

5 Mos 8,3  Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

Joh 4,34  Men Jesus sa til dem: "Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.

5  Deretter tok djevelen ham med til den hellige by og stilte ham på det ytterste hjørne av tempelmuren

6  og sa: "Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg; de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein."

Salme  91,11-13 For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier. 12  De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein. 13  På løve og orm skal du trampe, ungløve og slange skal du trå under fot. (Dette sløyfer djevelen i sitt bibelsitat!)

1 Mos 3,14  Da sa Herren Gud til slangen: "Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. 15  Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen."

7  Men Jesus svarte: "Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve."

5 Mos 6,16  Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik som dere gjorde ved Massa.

2 Mos 17,2  Derfor trettet folket med Moses og sa: "Gi oss vann, så vi får drikke!" Moses svarte: "Hvorfor tretter dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?" 7  Dette stedet kalte de siden Massa og Meriba. For der trettet israelittene med Moses, og der satte de Herren på prøve da de sa: "Er Herren iblant oss eller ikke?"

8  Så tok djevelen ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet

9  og sa: "Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg."

10  Da sa Jesus til ham: "Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene."

Matt 16,23  Men Jesus snudde seg og sa til Peter: "Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil."

5 Mos 6,13  Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge.

11  Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.

Hebr 1,14  Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen?